– Vi tror at offshore riggmarkedet kommer til å ha det tøft i hvert fall de neste to årene på grunn av lavere etterspørsel. Det eneste riggselskapene kan gjøre noe med er tilbudssiden, sier analytiker Fredrik Stene i Clarksons Platou Securities.
At flåtene må slankes for å bidra til et balansert marked er noe riggselskapene virkelig tar på alvor.
Den britiske riggkjempen Valaris, som i april varslet skraping av syv rigger, ryktes nå å ville redusere flåten ytterligere.
Angivelig vil selskapet redusere den delen av flåten som markedsføres aktivt med nesten 40 prosent, fra 48 til 30 rigger. Det vil trolig skje gjennom en kombinasjon av skraping og at rigger legges i kaldt opplag.
– Dersom det skulle vise seg å stemme, vil det være et stort og riktig steg for både selskapet og industrien som helhet, sier Stene.
– Helt nødvendig
Analytiker Vidar Lyngvær i Sparebank1 Markets mener det er helt nødvendig at et selskap som Valaris kvitter seg med riggkapasitet.
– Selv om all gjeld i Valaris blir konvertert til egenkapital, er flåten for stor til å drive i pluss, sier han om selskapet som sannsynligvis er på vei inn i Chapter 11.
Analytikerne venter at også de andre riggselskapene gjør store justeringer i sin flåtekapasitet.
John Fredriksens Seadrill varslet i førstekvartalsrapporten at selskapet kan komme til å skrape inntil 10 rigger, og da hovedsakelig flytende rigger (flytere).
Transocean har også gjort en betydelig innsats. Så langt i år er det kjent at selskapet har valgt å sende seks rigger til skrothaugen.
De aldrende riggene «Transocean Winner» og «Transocean Leader», som begge går av kontrakt i sommer, vil trolig også følge etter om ikke lenge.
60 flytere må bort
Tirsdag publiserte Sparebank1 Markets en sektorrapport for riggsektoren med tittelen «Valley of the shadow of debt».
Der spår melgerhuset en forverring av riggmarkedet, før det eventuelt blir bedre igjen om noen år. For å få en bedring mener analytiker Vidar Lyngvær at nettopp tilbudssiden må kraftig ned.
– Hvis man skal få balanse i flytermarkedet i 2021 må det skrapes 60 rigger, anslår Lyngvær.
– Alle selskaper som har skrapekandidater eller rigger som ligger i kaldt opplag må nok vurdere å si at nok er nok.
Han får støtte av Stene i Clarksons Platou.
– Vi tror 2020 kommer til å bli et av de villeste årene noensinne når det gjelder skraping, sier Stene.
Tidligere har rigger i kaldt opplag blitt sett på som en opsjon på et markedsoppsving. Nå er det i stedet blitt en byrde.
– Det har ikke bare vært press fra investorer for å rebalansere markedet, men også en reaksjon hos riggselskapene, sier Clarksons-analytikeren.
– Riggselskapene innser at hvis de noensinne skal tjene penger, må det skrapes rigger. Det blir en felles dugnad, og denne gangen tror vi alle er villige til å bidra.
Leveste etterspørsel noensinne
Lyngvær i Sparebank1 Markets ser også med dystre øyne på riggetterspørselen, hvor oljeselskaper over hele verden sitter på gjerdet i stedet for å ta initiativ til mer boring.
– Vi venter at etterspørselen etter både flytere og oppjekkbare rigger vil nå sitt laveste nivå noensinne i 2021, sier analytikeren.
Han estimerer at det neste år være 100 flytere og 300 oppjekkbare rigger på kontrakt. I dag er tilbudet av flytere på 219 enheter, hvorav 179 blir markedsført aktivt mens resten ligger i kaldt opplag.
Samtidig er den globale flåten av oppjekkbare rigger på 525, hvor 442 blir markedsført mot kontrakt.
Nyere rigger klare for hugg
Clarksons Platou tror selskapene vil prioritere å hovedsakelig ta ut eldre enheter av flåten, men også mer moderne, som ikke nødvendigvis når opp til de høyeste spesifikasjonskravene.
– Vi tror også nyere flytere fra mellom 2008 og 2012 kan bli skrotet, sier Stene.
Han tror halvt nedsenkbare rigger designet for boring på ultradypt vann (UDW), men ikke værharde forhold, er mest utsatt.
– Som en del av restruktureringene som kommer i nær fremtid, med Valaris kanskje bare dager unna, mener vi at å røske opp flåtene i tillegg til balansene blir en naturlig del av prosessen.
Det som har hindret selskapene å skrape rigger tidligere er kreditorenes negative kontroll.
Ved skraping har riggselskapene blitt nødt til å ta nedskrivninger, og dermed risikert å havne i brudd med lånebetingelsene.
– Når du kommer inn i en restrukturering frigjøres alle restriksjonene. Da er det i alles interesse å skrape rigger.
