MOSS: Fredag mottok klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) anbudsdokumentene HeidelbergCement og Felleskjøpet Agri sender ut til rederiene i jakten på verdens første utslippsfrie bulkskip. 

Siden mars i fjor har de to selskapene gjennom DNV GLs Grønt Skipsfartsprogram samarbeidet om et pilotprosjekt for å se på mulighetene for å kombinere de ulike lastebehovene, og frakte korn fra Østlandet for Felleskjøpet til Vestlandet for deretter å returnere med stein og andre byggeråstoffer for HeidelbergCement.

HeidelbergCement har som mål å redusere CO2-utslippene med 30 prosent fra 1990-nivåer innen 2030. Felleskjøpet Agri vil på sin side halvere klimagassutslippene fra transport innen samme år og nullutslipp innen 2050. I tillegg til å satse på sjø satser de på lastebiler på biodiesel og etterhvert hydrogen-elektriske kjøretøyer. 

Rederiene som opererer langs norskekysten har frem til slutten av september på seg til å komme med løsningsforslag i det som i første fase er en åpen anbudsrunde. 

Senere i høst vil tre rederier bli invitert til å konkurrere før målet er å stå med en tilbyder i midten av februar neste år. Det overordnede målet er å ha et skip klart til sommeren 2023. 

Ifølge anbudsdokumentet planlegger partneren å tilby en kontrakt på opptil 20 år, med en rundtur i uken mellom Rogaland og Oslo-området. 

Partnerne ser for seg et selvlossende bulkskip på rundt 5.000 dødvekttonn, og stiller seg åpne for valg av miljøvennlig teknologi.

– Standarden for oss har vært å inngå transportkontrakter med rederiene for ett år av gangen, først i 2016 begynte vi å inngå kontrakter for to år, og 2019 ga vi Arriva Shipping en femårig kontrakt. Det er den lengste kontrakten vi har tilbudt til nå, sier befraktningsleder Lars Erik Marcussen i HeidelbergCement.

Han legger til:

– Faren ved så korte kontrakter er at rederne på et tidspunkt bestemmer seg for at skipet ikke skal erstattes og at lasten dermed må over på lastebil. Aktører som for eksempel Statens Vegvesen stiller også krav til klimaavtrykket til råvarer som asfaltgrus. Derfor er det viktig for oss å få til dette. 

Marcussen er tydelig på at dette prosjektet ikke hadde vært mulig å gjennomføre uten en partner. 

Enn så lenge er det hovedsakelig i Skandinavia HeidelbergCement benytter seg av sjøveien. Bare i Norge transporteres 500.000 tonn stein og grus mellom øst og vest hvert år. Felleskjøpet  transporterer på sin side 700.000 tonn korn, hvorav 300.000 tonn går ur fra Oslofjorden.  

– Langsiktige kontrakter er svært viktige for flåtefornyelse i nærskipsfarten. Derfor er det gledelig at HeidelbergCement og Felleskjøpet Agri går foran som et godt eksempel som lasteeiere. Her vil det nok være aktuelt for mange av våre medlemmer å delta, kommenterer Kenneth Erdal, næringspolitisk rådgiver i Kystrederiene til Finansavisen.

65 millioner til næringsinnovasjon

Kostnadsrammene for HeidelbergCement og Felleskjøpets prosjekt er ennå ikke fastsatt, men samtlige på kaia i Moss er enige om at det må statlig støtte på bordet. 

INGEN VEI TILBAKE: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) mottar planen for Felleskjøpet Agri og HeidelbergCements prosjekt om å få et nullutslipps bulkskip på sjøen. Foto: Andrea Bærland

Torsdag besluttet regjeringen, som en del av «tiltakspakke 3», å gi Forskningsrådet en engangsbevilling på 65 millioner kroner øremerket innovasjonsprosjekter i næringslivet som kan redusere utslipp fra sjøtransport og bidra til grønn omstilling i maritim sektor. 

– Vi har bevilget hundrevis av millioner til grønn skipsfart gjennom ulike program som kondemneringsordningen, Grønt Skipsfartsprogram, Enova og Innovasjon Norge, og det i sum gjør at aktørene er villige til å satse. Det er ikke alltid så enorme summer som behøves for hvert prosjekt, sier klima - og miljøminister Sveinung Rotevatn.

– Skipene skal jo også etterhvert bygges, på hvilken måte vil regjeringen bidra til å holde på kunnskapen ved norske verft?

– Det er opp til aktørene hvor byggingen havner, men det hadde selvfølgelig vært flott om dette ga arbeid til norske verft. Den norske maritime klyngen har tidligere vist seg å være veldig konkurransedyktige på nullutslippsløsninger, innenfor fergefarten for eksempel har veldig mye endt opp med kontrakter i Norge. Det er også litt av årsaken til at vi er villig til å gi en god del offentlig støtte til å gjøre skipsfarten grønnere, sier Rotevatn.

FLEKSIBELT: Et alternativ er ifølge Vard et bulkskip hvor blant annet fremdriftssystemet er i modul kan skiftes ut i takt med teknologiutviklingen. Foto: Vard Brevik

Utskiftbare moduler

Et av prosjektene som allerede er tildelt penger gjennom bevillingen til Forskningsådet er Vard Engineering Breviks pilotprosjekt for et modulbasert bulkskip, konseptet er også benyttet i de foreløpige analysene i prosjektet til Felleskjøpet Agri og HeidelbergCement. 

– Konseptet går ut på å ta ut risikofaktorene fra skipet, blant annet fremdriftssystemet. Tanken er at det skal være en «plug and play»-løsning som gir rederen valgfrihet til å velge om han vil bruke ammoniakk, biodrivstoff, hydrogen, eller noe helt annet. Vi tar ned investeringsrisikoen ved at modulene kan skiftes ut ettersom teknologien utvikler seg de neste tiårene, sier Karl Fredrik Vistad, skipsdesigner og prosjektkoordinator ved Vard Engineering Brevik.

I tillegg til selve fremdriftssystemet er tanken at det kan settes på moduler som rotorer som gjør nytte av vinden og utstyr for selvlossing. Med en slik fleksibilitet kan skipet brukes hvor som helst, uavhengig av reguleringer eller ladeinfrastruktur. 

Til nå er pilotprosjektet blitt gjennomført innimellom andre prosjekter. Men med de 7,5 millionene Vards pilotprosjekt har fått fra Forskningsrådet går prosjektet inn i en ny fase som går ut på å utvikle en komplett pakkeløsning med klassegodkjente tegninger og en bærekraftig forretningsmodell.