– Mine damer og herrer, en sterk franc, lav inflasjon og negative renter – det var forholdene for pengepolitikken i Sveits i begynnelsen av året. Og så kom coronaviruset, sier Thomas Jordan, sjefen for den sveitiske sentralbanken (SNB).
Jordan holdt tirsdag IMFs årlige sentralbankforedrag, oppkalt etter tidligere IMF-sjef Michel Camdessus.
– De seneste årene har Camdessus-talen blitt holdt av sentralbanksjefer fra store økonomier. Disse sentralbankene former den globale pengepolitikken. Jeg, på den annen side, snakker som en sentralbankrepresentant for en liten, åpen økonomi som fører sin pengepolitikk mot dette bakteppet, fastslår Jordan.
Lavest rente i verden
Den sveitsiske styringsrenten er på minus 0,75 prosent og lavest i verden. Negative renter ble innført i januar 2015 på bakgrunn av en kraftig appresiering av sveitserfrancen, som er en typisk nødhavn når risikoviljen synker i finansmarkedene. Både finanskrisen og den europeiske statsgjeldskrisen slo ut i styrking av den sveitsiske francen. SNB la et gulv for euroen på 1,20 sveitserfranc. Det gulvet er siden forlatt.
Tirsdag kostet euroen 1,07 sveitserfranc, og francen kostet litt over 10 norske kroner.
Alt i alt har negative renter vist seg å være verdifullt for SveitsThomas Jordan, sentralbanksjef i Sveits
Det globale rentefallet har også gitt et appresieringspress på sveitserfrancen, argumenterer Jordan: Historisk har sveitsiske nominelle renter vært betydelig lavere enn i utlandet, men det gjorde det også vanskelig for sveitserne å kutte like mye som andre sentralbanker har gjort det siste tiåret.
– Alt i alt har negative renter vist seg å være verdifullt for Sveits. Gjennomslaget av negative renter på økonomien skjer i dette landet primært gjennom effekten på valutakursen, sier Jordan.
Negative bieffekter
Samtidig har negative renter ugunstige bieffekter på banker, pensjonskasser, forsikringsselskaper og sparere. Det kan også ha negative effekter på finansiell stabilitet på lang sikt. Motsyklisk kapitalbuffer i bankene og negative renter bare på deler av bankenes innskudd i sentralbanken demper de negative effektene, ifølge Jordan.
– Selv om vi fortsatt har rom for ytterligere rentekutt, er det et faktum at vi ikke kan kutte renten i det uendelige. Derfor spiller også intervensjoner i valutamarkedet, der vi kjøper utenlandsk valuta og selger sveitserfranc, en sentral rolle i vår policymiks.
I eurosonen, USA og også Sverige er kjøp av obligasjoner (QE) et viktig verktøy i pengepolitikken. Når Sveits i stedet intervenerer i valutamarkedet, har det tre årsaker, ifølge Jordan. Kapitalmarkedet i Sveits er relativt lite; det spiller en underordnet rolle for pengepolitikken, siden ikke mange selskaper finansierer seg der; og appresiering av sveitserfrancen var viktigste årsak til en til tider svært lav inflasjon.
Også Norge er en liten, åpen økonomi med et lite kapitalmarked. Norges Bank har intervenert i valutamarkedet, men ikke tatt i bruk QE. Men den norske kronen er ingen nødhavn, så Norges Bank har måttet kjøpe egen valuta i stedet for å selge den.
– Vår erfaring viser at intervensjoner i valutamarkedet og de negative rentene er essensielle for en liten, åpen økonomi med nødhavnvaluta under forhold med lave renter globalt, sier Jordan.
Kombinasjonen av disse to instrumentene er mer effektive og fører til færre uønskede bieffekter alt i alt enn hvis vi konsentrerer oss bare ett av dem.
Har ikke senket på ny
BNP i Sveits falt rundt 10 prosent i første kvartal, men fallet ventes å ha vært enda dypere i andre kvartal. SNB venter BNP-fall i 6 prosent året sett under ett. Over 20 prosent av alle foretak i Sveits har fått brolån på inntil en halv million sveitserfranc til null prosent rente under coronakrisen. Krisen har igjen styrket sveitserfrancen på grunn av nødhavneffekt og mindre renteforskjell mot utlandet.
– Vår kombinasjon av negative renter og intervensjoner i valutamarkedet er således mer nødvendig enn noensinne. De seneste månedene har vi intervenert kraftigere i valutamarkedet for å motvirke presset oppover på sveitserfrancen, sier Jordan.
Han sier derimot ikke noe i talen om hvorfor det ikke har vært riktig å senke styringsrenten på ny. Den er fremdeles minus 0,75 prosent, som den har vært i fem år.
