På Tjuvholmen blåser det nå stivt utenfor Handelsbankens kontorer, men ikke på grunn av været. I en periode på 15 måneder er Handelsbanken Norges fond med samme navn blitt forvaltet på en måte som har redusert kundenes mulighet for oppside kraftig, samtidig som det har tatt seg høyest mulige forvaltningsgebyrer.

Statistiske måltall tilsier at Handelsbanken Norge er blitt forvaltet som et såkalt skapindeksfond over en periode på 15 måneder, ifølge tallmateriale fra Morningstars analyseplattform Morningstar Direct, som senere er bearbeidet av Finansavisen.

Klare kjennetegn

For perioden 31. mars 2019 til 30. juni 2020 viser tallmaterialet at fondet Handelsbanken Norge har hatt en gjennomsnittlig active share på 13,83 prosent. Samtidig har fondets forvaltningshonorarer beløpt seg til 2 prosent, som innebærer at fondet har hatt en såkalt active cost på 14,46 prosent. Til forskjell kan et indeksfond ta forvaltningshonorarer helt ned til 0,2 prosent.

Dermed må den aktive andelen av porteføljen, som er svært lav, oppnå en meravkastning på 14,46 prosent for at Handelsbanken Norge-fondet samlet skal oppnå en avkastning lik fondets referanseindeks. Det er erfaringsmessig lite sannsynlig.

– Det er klart at kjennetegnene er at det har vært et skapindeksfond i perioden, både med lav aktivitet og med høye kostnader, sier Trond Døskeland, professor ved NHH.

Tilfeller der en liten aktiv andel må forvaltes svært bra for å ta igjen gebyret, omtales som et «høyt hinder». Det høye hinderet innebærer at andelseierne i Handelsbanken Norge hadde små muligheter til å oppnå meravkastning. Fondsfamilien DNB Norge ble dømt for å ha en gjennomsnittlig active cost på 14,51 prosent over en periode på fem år.

– Med skifte av forvalter og omlegging har det gått inn i skapet, og er nå på vei ut igjen, sier Døskeland, og fortsetter:

– Samtidig har kundene vært med på denne turen. Banken har tilbudt et produkt som er skapindeksfond over en gitt periode, sier Døskeland.

Enorm tilbakebetaling

I februar ble DNB Asset Management dømt til å tilbakebetale 350 millioner kroner til drøyt 180.000 fondskunder. Under rettssaken ble det påvist at DNB Norge-fondene over en lengre periode ikke hadde forvaltet fondet tilstrekkelig aktivt til å forsvare de høye gebyrene. Døskeland poengterer at det ikke er en like klar sak som ved tilfellet med DNB-dommen, men at det gjelder for Handelsbanken Norge å komme seg ut av skapet.

– Det lages en forventning, og så skal de levere en tjeneste til denne forventningen. Og hvis de leverer et mindreverdig produkt, burde kundene få prisavslag eller informeres om det. Forvaltningen er en løpende tjeneste, sier Døskeland.

Handelsbanken Norges syn er at fondet ikke har vært noe skapindeksfond. Banken selv bestrider ikke tallmaterialet Finansavisen har fremsatt, men omtaler periodiseringen Finansavisen har valgt som misvisende.

Omstillingsplan

Handelsbanken Norge selv mener forklaringen er enkel. Banken forklarer den 15 måneder lange perioden med redusert mulighet for oppside for kundene med forvalterskifte. I starten av mars 2019 var ledelsen angivelig ikke fornøyd med fondets avkastning, og erstattet tidligere forvalter Knut Johan Arnholt med Kris Robberstad.

I HARDT VÆR: Christian Dahl, direktør for markets og wealth management i Handelsbanken Norge. Foto: Handelsbanken

– Forvalter har etter overtagelse bygget ny portefølje gradvis, og denne strategien mener vi er til det beste for kundene våre. Mot slutten av 2019 passerte aktiv andel 20 prosent, og i 2020 har aktiv andel ligget mellom 20 og 27 prosent. Økonomisk uro fra pandemien har naturlig bremset veksttakten, men trenden er fortsatt klar og den lengre historikken det samme, sier Christian Dahl, direktør for markets og wealth management i Handelsbanken Norge.

HAR OMSTILT LENGE: Kris Robberstad, porteføljeforvalter i Handelsbanken. Foto: Privat

Tok ned posisjoner

Ifølge Handelsbanken valgte Robberstad å ta ned fondets tidligere posisjoner, for gradvis å erstatte disse med sine nye investeringer.

– Gitt omleggingsfasen dere beskriver, der den aktive andelen ble tatt ned drastisk, hvorfor ble ikke forvaltningsgebyrene redusert samtidig?

– Vi har levert det vi har lovet kundene. Det finnes heller ingen praksis i bransjen med å endre honorarer løpende ut fra hvordan den relative risikoen varierer fra periode til periode, sier Dahl.

Fondet Handelsbanken Norge oppnådde mellom slutten av mars i fjor og slutten av juni i år en annualisert avkastning på minus 4,61 prosent. Videre hadde fondet mindrekavkastning på 0,46 prosent sammenlignet med referanseindeksen OSE Oslo Børs Mutual Fund i samme periode.   

Informerte ikke kundene

Fagdirektør i Forbrukerrådet, Jorge B. Jensen, stusser over at Handelsbanken Norge har opprettholdt honorarene i løpet av sin påståtte omleggingsfase.

– Gitt at de er i en omstillingsfase, så kunne de unngått tvilen som dukker opp nå ved å bare sette ned prisen. Og hvis det virkelig skjer så store endringer i fondet, så er det ikke noe problem å legge det ned midlertidig, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet, om forvaltningen av fondet Handelsbanken Norge. Han legger videre til:

– Det er merkelig at Handelsbanken ikke har sett det selv.

Til tross for at fondet hadde tilnærmet lik active cost som hva DNB ble dømt for, mener Dahl at fondet var godt egnet til å levere meravkastning i perioden.

– Ved starten av omleggingsfasen i mars 2019, ble fondskundene informert om at fondet ville være lite egnet til å levere meravkastning de neste 15 månedene?

– Kunder av fondet er informert om at fondet er egnet for minst fem års sparehorisont. De ble på vanlig måte informert om forvalterbyttet. Det finnes imidlertid ingen tradisjon for at fond i forkant informerer om hvilke endringer de planlegger å gjøre i porteføljen. Heller ikke vi gjør det, sier Dahl.

Ser ikke DNB-sammenheng

– Generelt er det en trend med lavere active cost og mer aktiv forvaltning for de som er aktive internasjonalt. Gitt erfaringene fra DNB-saken, har dere ikke lært?

– Vi klarer ikke å se sammenhengen med DNB-saken. Handelsbanken Norge er aktivt forvaltet fond med lang sparehorisont, store svingninger mot indeks og normal historisk aktiv andel på 35 til 45 prosent. Unntaket var 2019, hvor det ble tatt grep for å bygge ny portefølje til beste for kundene. Tracking error på over 5 i alle perioder, unntatt den Finansavisen fokuserer på, forteller det samme, sier Dahl.

– Selges dette produktet til kunder som ikke følger nøye med, for eksempel lite sofistikerte pensjonister?

– Antydningen i spørsmålet ligger langt fra hvordan vi jobber, sier Dahl.