I bilverden er begrepet «Deuce» ensbetydende med 1932 Ford. Den første årgangen av Fords V8-modell er blitt stående som en definitiv klassiker. Ford solgte alt de greide å produsere av V8-motoren, hele 298.647 eksemplarer det første året, med hele 14 ulike karosserier. Den mest ettertraktede karosseritypen er DeLuxe Phaeton.
Norsk historie
Karosserikunstneren Robin Hermansen i Moss har et av svært få eksemplarer i Norge.
– 1932 Ford V8 har vært en favoritt så lenge jeg har vært interessert i biler, helt fra jeg var tenåring. Nydelig design og imponerende mange karosserityper på samme chassis (14 ulike fra fabrikk i 1932) gjør at dette er en legendarisk design i hot rod-miljøet, hvor modellen lyder navnet «Deuce». Ikke minst da jeg jobbet i USA på 1990-tallet tittet jeg rundt for å finne en Phaeton (åpen femseter), men de er sjeldne, så jeg kjøpte ikke noen for å ta med hjem.
I USA jobbet Hermansen for legender i bilmiljøet som Boyd Coddington, Chip Foose og Urs Gretner i California, men det var hjemme i Norge igjen fikk Robin muligheten til å kjøpe drømmebilen.
– Det var et prosjekt som hadde gått mellom en rekke entusiaster som hadde gitt opp underveis. Jeg overtok bilen med delene i poser, men det var et godt objekt. Bilen kom til Norge i 1937 og ble registrert første gang her hjemme i 1939 på Kongsberg. Heldigvis fulgte det med full eierhistorikk på bilen.
Moderate modifikasjoner
Etter å ha jobbet med tidlige Ford V8-modeller i mange år midt i smørøyet i California hadde Hermansen de beste forutsetninger for å gå på dette «poseprosjektet». Spørsmålet var bare hvor mye modifiseringer og forbedringer han ønsket å gjøre etter å ha vært med på å bygge noen av de mest legendariske roddene i USA på 1990-tallet.
– Jeg har så stor respekt for sjeldenheten på denne biltypen at jeg ikke ønsket å gjøre noe som ikke kan tilbakeføres til originalstand. I USA er det vanlig når en bygger en slik rod å glatte ut og sveise igjen hull, legge inn dørhengslene og andre triks for å renske opp i designdetaljer. Jeg har ikke modifisert karosseriet overhodet, men senket den i fronten slik at den får et annet stuk enn en originalbil.
Fords V8-motorer var på 65 og 85 hestekrefter, mens Mercury kom med en 100-hester av den legendariske flatheadmotoren etter krigen.
– Jeg har satt inn en Mercury-motor fra 1953 og utstyrt den med Iskederian-kam, Navarro-topper og innsug med to 37 Stromberg-forgassere. Girkassa er en 1932-kasse med innmat fra 1939. Alt er kjente oppsett som virker. Det er bedre å kopiere noe som funker enn å prøve å finne opp hjulet på nytt, filosoferer Robin.
At det fungerer er det ingen tvil om. Da vi møter ham på Rømø Motor Festival helt syd i Danmark har han kjørt hundre mil uten et feilslag på turen. Lekkert så det holder er det også med sort lakk, gule felger og lys kalesje.
Fords revolusjon
At Ford gikk fra en 3,2-liters rekkefirer på 40 hestekrefter i 1931 til en 4,9-liters V8 på 85 hestekrefter i 1932 var intet mindre enn en revolusjon fra Henry Ford som hadde tviholdt på T-Forden fra 1908 til 1927.
Riktignok hadde han offisielt overlatt rollen som direktør i Ford Motor Company til sin sønn Edsel i 1919, men det var fortsatt faren som tok de store beslutningene utover 1920-tallet. Motvillig hadde han gitt slipp på T-modellen, som hadde gått ut på dato for lenge siden, og godtatt utviklingen av Ford Model A.
Model A skulle være Fords nye genistrek etter T-modellens eventyrlige historie over 19 år og mer enn 15 millioner produserte. Henry hadde nok sett for seg en modell med levetid på langt mer enn fire år da den ble introdusert som 1928-modell.
Men allerede i 1929 kom Chevrolet med sin toppventilerte rekkesekser. Riktignok hadde A-Forden fått fordoblet T-Fordens effekt fra 20 til 40 hestekrefter, men han fikk en skikkelig kalddusj med Chevrolets 60 HK. Det som skulle vært en lang linje av firesylindrede modeller, fikk plutselig et annet mål: «We’re going from a four to an eight, because Chevrolet is going to a six», uttalte Henry Ford.
Rask utvikling
Ingeniørene fikk det travelt med og utforske all tilgjengelig V8-teknologi, først og fremst fra Cadillac, LaSalle, Cunningham og enkelte andre luksusbilmerker. Analysene var ganske klare: Ingen av motorene var i nærheten av å kunne produseres for de summer Mr. Ford så for seg.
Målet var å få frem en bil til under 600 dollar, en bil som skulle produseres i et antall på 3.000 per dag. Til sammenligning kostet deres egen Lincoln Model L med V8 fra 4.600 til 6.600 dollar i forretningene. Her var det snakk om å lansere en V8-modell ned mot en tidel av den prisen!
Frustrasjonsnivået var nok rimelig høyt i Ford-systemet ved utgangen av 1920-tallet. Markedet var svært vanskelig etter introduksjonen av den nye Chevrolet. Børskrakket i oktober 1929 hjalp heller ikke på, og teknikerne kunne fortelle at det var umulig å masseprodusere en V8 med blokken støpt i ett stykke.
I mai 1930 begynte man imidlertid å eksperimentere med en V8 med sylindrene plassert i 60-graders vinkel. Prototypene ble flere, og etter hvert kom en 90 graders motor. Sluttproduktet ble en sideventilert utgave som skulle holde frem til 1950-tallet.
1932-modellen ble en umiddelbar suksess med over 200.000 solgte første året.
Nytt utseende hvert år
Overgangen fra Model A til V8 markerte også det definitive farvel til den helt vertikale frontruten. 1932-modellen fikk en markert vinkling bakover i overkant. En trend som bare skulle fortsette i årene som kom. Edsel Ford var en langt mer moderne industrileder som var opptatt av design og ikke bare funksjon. Men han kjempet harde kamper med sin reaksjonære far som ikke hadde mye til overs for utviklingen.
Men Edsel sto på sitt, og for 1933 ble det igjen gjort vesentlige endringer på utseendet, ikke bare kosmetiske slik som tidligere. Grillen ble redesignet og vinklet bakover, som frontruten, samtidig som alle karosseriflater ble langt mer rundede.
Også for 1934 kunne kundene glede seg over ytterligere moderniseringer, en policy som skulle fortsette utover hele tiåret frem til krigen. 1934 markerte overgangen mellom den klassiske looken og langt mer strømlinjeinspirasjon fra 1935.
Robin Hermansen er blant de mange Ford V8-entusiastene som har 1932-årgangen som sin definitive favoritt.
– Ikke bare er det den første årgangen med V8-motoren, men jeg synes akkurat den årgangen representerer det mest elegante i overgangen fra det kantete til det mer strømlinjeformede litt senere på 1930-tallet, sier Hermansen samtidig som vi studerer hans 1932 Ford V8 Phaeton på stranden på Rømø mens kveldssolen går ned i vest og tegner et mykt lys over de harmoniske karosserilinjene.
Det er ikke så vanskelig være enig. Hadde Henry Ford fått det som han ville inn på 1930-tallet, hadde Ford blitt fullstendig akterutseilt. 1932-modellen av V8 pekte veien videre for Ford, takket være Edsel Fords fremsynthet og stilsans.
