Under Stortingets høring mandag om Nicolai Tangens ansettelse i Norges Bank Investment Management (NBIM) sa Julie Brodtkorb, leder av representantskapet, at sentralbankloven er brutt, dersom Norges Banks hovedstyre ikke opplyste finansminister Jan Tore Sanner (H) om sentrale forhold knyttet til Tangens kandidatur. Konkret viste Brodtkorb til at Tangen fra utgangspunktet hadde krevd å få beholde eierskap i AKO-systemet, noe han fikk aksept for.
Sentralbanksjef Øystein Olsen medgikk under høringen at Sanner hadde gitt uttrykk for bekymring rundt valget av Nicolai Tangen.
– Sanner startet samtalen med å si at han hadde noen bekymringer, men avsluttet med at «Nå har jeg gitt uttrykk for min bekymring. Men det er Norges Banks ansvar, å foreta ansettelsen av ny leder for NBIM», sa Olsen.
Sentralbanklovens paragraf 1-6 sier at Norges Bank skal informere Finansdepartementet om saker «av viktighet». Hva som er av viktighet, er imidlertid opp til Norges Bank selv å avklare.
Rund paragraf
Den nye sentralbankloven trådte i kraft 1. juli 2019. Da ble den tidligere plikten til å forelegge viktige saker for departementet fjernet. Dette var i tråd med forslagene fra Gjedrem-utvalget, som i 2017 foreslo en ny sentralbanklov.
Gjedrem-utvalget foreslo å skille ut NBIM fra Norges Bank. Derfor ble informasjonsplikten knyttet til «sentralbankvirksomheten» i Norges Bank, herunder både pengepolitikken og arbeidet med å sikre finansiell stabilitet.
Da Finansdepartementet fremmet sitt lovforslag overfor Stortinget, var det uten å skille ut NBIM.
Likevel ble ikke innholdet i informasjonsplikten utdypet utover hva Gjedrem-utvalget foreslo. Heller ikke Stortinget satte noen nye krav om hva det skal informeres om. I stedet presiseres det at det er opp til Norges Bank å avgjøre hva det skal informeres om.
Før eller etter?
Sentralbanksjef Øystein Olsen viste imidlertid under høringen til at det i forarbeidene ble presisert at ansettelse av ny NBIM-sjef var en type forhold det skulle informeres om.
Under høringen understreker imidlertid Olsen at informasjonsplikten, i motsetning til den forutgående foreleggelsesplikten, ikke pålegger Norges Bank å informere på forhånd.
Arbeiderpartiets Hadia Tajik viste imidlertid til at de samme forarbeidene forutsatte at informasjon i hovedregel skal skje i forkant.
– Jeg har hatt kontakt med Finansdepartementet, med øverste embedsmann (finansråd Hans Henrik Scheel, red. anm.) og med finansministeren, som ringte meg på et tidspunkt, svarte Olsen.
– Paragrafen, som tidligere krevde foreleggelse på forhånd, gir nå ikke plikt til å informere på forhånd, men i ettertid.
– Ikke alle enkeltelementer
– Forarbeidene sier at hovedregelen skal være informasjon på forhånd, fortsatte Tajik.
– Ja, og i forarbeidene står det også spesifikt at man ved ansettelse av NBIM-sjef skal forelegge informasjon på forhånd. Derfor informerte jeg Finansdepartementet, og fikk en telefon fra finansministeren, som stilte relevante spørsmål, svarte Olsen.
– Vi snakket om hans økonomiske bakgrunn, bosted, beskatning, omdømmemessige utfordringer knyttet til situasjonen i Kristiansand. Da ga finansministeren uttrykk for sin bekymring.
– Men Sanner ble ikke informert på forhånd, ville Tajik vite.
– Han ble ikke informert om alle enkeltelementer, viktige enkeltelementer, i strukturen som nå er på plass, medgikk Olsen.
