– Det er trolig ikke noe stort behov for å kutte og stramme inn igjen i finanspolitikken etter coronakrisen, mener sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
I en kronikk i Finansavisen i dag peker han på at svært mye av vårens og sommerens krisetiltak i sitt vesen er utgifter som tørker opp når behovet er borte.
«Mange har vært skeptiske og er engstelige for de langsiktige konsekvensene for oljepengebruken og handlingsregelen. Det trenger de ikke å være. I takt med at økonomien henter seg inn igjen, vil underskuddet reduseres av seg selv. Oljepengebruken er langt lavere enn beregnet.», skriver Olsen.
Langt mindre beløp
– Når vi planla å bruke 480 milliarder oljekroner, så er vel det en belastning på statsfinansene?
– Ja og nei. Det er klart at vi tar fra Oljefondet, og dermed får vi mindre å rutte med senere. Men jeg er opptatt av at man ser nøye på hva man mener når man snakker om bruk av oljepenger, sier Olsen.
Han viser til at målet som brukes i handlingsregelen, strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd, er korrigert for inntekter og utgifter som følger av konjunktursituasjonen. I lavkonjunktur faller skatteinngangen og utgifter til dagpenger og annet stiger. Det er meningen at disse automatiske stabilisatorene skal svinge slik for å dempe utslagene i norsk økonom.
– Vi må derfor fokusere på det som er gjort av vedtak utover de automatiske stabilisatorene, og det er langt mindre enn de planlagte 480 milliardene, rundt 420 milliarder kroner. Og dette kan vise seg å bli langt mindre i praksis fordi det til nå har gått bedre enn forutsatt, mener Olsen.
– Mye i krisepakkene er jo forbigående, og knyttet til coronakrisen. Se bare på kontantstøtten til bedriftene, som nå avvikles.
Noe blir varig
«Redningspakkene er ikke stimulanser i vanlig forstand. (...) Når økonomien henter seg inn og bedriftene «kommer i arbeid» igjen, vil støtten forsvinne enten ved at ordningene avvikles eller ved at bedriftene ikke lenger kvalifiserer til dem», skriver Olsen.
– Noen frykter at særskilte tiltak blir varige?
– Ja, det kan godt hende med mange tiltak. Jeg tror for eksempel ikke at antallet politiansatte reduseres når coronakrisen er over. Men i den store sammenhengen er dette små beløp.
Tilbake til 3 prosent
Olsen tror at oljepengebruken målt ved handlingsregelen kan falle fra antatte 4,2 prosent i år til nær 3 prosent neste år, uten at det er foretatt konkrete kutt eller innstramminger.
– Men jeg er også opptatt av hva regjeringen kan komme med av ny, og mer varig, stimulans i statsbudsjettet for 2021. Fordi det ligger an til at vi bruker mindre penger enn planlagt i år, og pengebruken av seg selv vil fremstå som langt mindre i 2021, så kan det lures inn varige utgiftsøkninger uten at totalregningen blir større, tror han.
– Det ville være beslutninger som får mer varige konsekvenser for oljepengebruken, når man ser på det strukturelle, underliggende budsjettunderskuddet.
Olsen understreker at det vil være behov for stimulanser og «oljepengebruk» også neste år.
– Men det kan bli vanskelig å vurdere hvor mye som brukes fordi alle coronatiltakene samtidig fases ut.
