Hvor mye oljepenger bruker vi egentlig?

Underskuddet på statsbudsjettet har skutt i været som følge av koronasituasjonen. Mange har vært skeptiske og er engstelige for de langsiktige konsekvensene for oljepengebruken og handlingsregelen. Det trenger de ikke å være. I takt med at økonomien henter seg inn igjen, vil underskuddet reduseres av seg selv. Oljepengebruken er langt lavere enn beregnet.

Les også

Har spart 140–150 mrd. kroner

Fra revidert nasjonalbudsjett til nå har staten brukt minst 140 milliarder kroner mindre enn ventet.

Regjeringen reagerte raskt da coronaepidemien slo inn og norsk økonomi ble stengt ned. Tiltakspakkene har vært mange og omfattende. Det ble raskt gitt midlertidige skatte- og avgiftsutsettelser for å bedre likviditeten til næringslivet. Permitteringsreglene ble endret slik at staten tok over ansvaret etter 2 dager og betalte full lønn de første 20 dagene (opp til 6G). En kontantstøtteordning ble etablert for å dekke deler av de faste kostnadene til bedrifter som ble rammet, og ordningen ble knyttet til graden av inntektsbortfall. Alt for å prøve å holde liv i et norsk næringsliv som uforskyldt var blitt rammet av nedstengingen.

Doblet pengebruk?

Redningspakkene har kostet mye og det anslåtte underskuddet på statsbudsjettet er blitt doblet, fra rundt 240 milliarder til rundt 480 milliarder. Men hvor mye av økningen er egentlig oljepenger?

Egentlig har regjeringen innført en form for «ledighetstrygd» for næringslivet.

Det er underskuddet på budsjettet som måler det faktiske uttaket fra Statens pensjonsfond utland. Men når bruken av oljepenger skal måles og holdes opp mot handlingsregelen, er det det såkalte strukturelle underskuddet som benyttes. Det er anslått til rundt 420 milliarder, dvs 60 milliarder mindre. Når oljepengebruken måles på denne måten, ses det bort fra forhold som automatisk svinger med den økonomiske situasjonen. 

Når økonomien nærmer seg en normal situasjon vil det faktiske underskuddet komme ned til det strukturelle, helt av seg selv.

At skatteinntektene er lavere og utgiftene til ledighetstrygd er høyere i en lavkonjunktur enn i en normal konjunktursituasjon, er ikke forhold politikerne skal holdes ansvarlig for når pengebruken skal vurderes. De er viktige automatiske stabilisatorer for økonomien. 

Les også

– Underskuddet reduseres av seg selv

Ingen grunn til å være bekymret over massive budsjettiltak mot coronaen, mener sjeføkonom Kjetil Olsen. – Det meste forsvinner av seg selv.

Når økonomien nærmer seg en normal situasjon, vil det faktiske underskuddet komme ned til det strukturelle, helt av seg selv. Det er derfor fornuftig å korrigere for virkningene av forhold som svinger med den økonomiske situasjonen når oljepengebruken beregnes.

– Ikke stimulans

Slik burde det i all hovedsak også vært med coronatiltakene. Redningspakkene er ikke stimulanser i vanlig forstand. De må i det alt vesentlige ses på som livreddende tiltak for å hindre en negativ spiral der bedrifter går konkurs, arbeidsplasser forsvinner og arbeidsledigheten fester seg. Egentlig har regjeringen innført en form for «ledighetstrygd» for næringslivet. Som med den vanlige ledighetstrygden, er utgiftene knyttet direkte til konjunktursituasjonen. Når økonomien henter seg inn og bedriftene «kommer i arbeid» igjen, vil støtten forsvinne enten ved at ordningene avvikles eller ved at bedriftene ikke lenger kvalifiserer til dem.

Skal man være bekymret for noe, er det ikke at vi allerede har brukt mye penger på å redde norsk næringsliv, men at oljepengebruken framover blir fordekt.

Vi kan allerede nå se effekten av dette. Norsk økonomi har hentet seg inn raskere enn ventet. Utgiftene til coronatiltakene vil bli mindre enn anslått. Når regjeringen i oktober kommer med nytt budsjett vil de derfor ganske sikkert ha redusert sitt anslag for både det faktiske og det strukturelle underskuddet, og dermed også «oljepengebruken», i år. 

Nye utgifter?

Neste år vil gjeninnhentingen ha kommet enda lenger og aktivitetsnivået vil være enda nærmere et normalt nivå. Det vil redusere oljepengebruken ytterligere slik den nå er beregnet, uten at politikerne gjør noe som helst. De kan komme til å anslå langt mindre «oljepengebruk» neste år enn i år, selv om de gjør store påplussinger for å stimulere økonomien.

Hadde man rekalkulert det strukturelle budsjettunderskuddet og holdt coronatiltakene utenfor, ville man klarere fått fram endringer i den «faktiske» oljepengebruken ved høstens budsjettforhandlinger. Skal man være bekymret for noe, er det ikke at vi allerede har brukt mye penger på å redde norsk næringsliv, men at oljepengebruken framover blir fordekt.

Kjetil Olsen, sjeføkonom, Nordea Markets