Sentralbanksjef Jerome Powell i USA varslet torsdag en formell omlegging av Federal Reserves pengepolitiske regime under den årlige sentralbankkonferansen i Jackson Hole. Fed går fra et inflasjonsmål på 2 prosent til et ønske om en gjennomsnittlig inflasjon på 2 prosent over tid.
Fed understreker nå også fordelene med maksimal sysselsetting, via et asymmetrisk ledighetsmål.
Peker på finanspolitikken
Omleggingen Powell skisserer er i tråd med signaler Fed har kommet med og representerer ikke noe stort paradigmeskifte, mener analytikerne Joachim Fels og Allison Boxer i Pimco, verdens største obligasjonsforvalter.
«Gitt de beskjedne endringene i det pengepolitiske rammeverket og renter ved den nedre nullgrensen, er nøkkelspørsmålet om disse justeringene vil være nok til å få til den overskytingen av inflasjon som Fed ønsker,» skriver de.
«Siden dagens store slakk i økonomien er ventet å løse seg opp bare gradvis, tror vi at finanspolitikken, ikke pengepolitikken, vil være nøkkelfaktoren for Feds suksess i å innfri sitt inflasjonsmål i flere år fremover.»
I så fall spilles ballen over til president Trump, eventuelt en president Biden, og Kongressen, og økt pengebruk over statsbudsjettet. Styringsrenten i USA er satt ned til intervallet 0–0,25 prosent, mens Feds balanse allerede er blåst opp til over 7.000 milliarder dollar.
Fed vil derfor trenge hjelp fra finanspolitikken til å nå en gjennomsnittlig inflasjon over tid på 2 prosent, tror Pimco.
Hva endringen innebærer
Forskjellen mellom inflasjonsmål på 2 prosent og mål og gjennomsnittlig inflasjon på 2 prosent over tid er mer enn subtil. Ved et tradisjonelt inflasjonsmål er historikken vann under broen – fremover ønskes uansett rundt 2 prosent inflasjon (eventuelt med sideblikk på også sysselsetting, produksjon eller finansiell stabilitet). Når målet er gjennomsnittlig inflasjon på 2 prosent over tid, får historisk inflasjon derimot en selvstendig betydning.
«Fed har ikke sagt noe om hva slags tidsintervall de vil se på, men jeg tror det gir mening å se på et femårig, bevegelig gjennomsnitt,» kommenterer den danske økonomen Lars Christensen på sin blogg The Market Monetarist.
Amerikansk inflasjon har siste fem år og siste ti år i gjennomsnitt vært rundt 1,5 prosent målt ved Feds foreterukne mål (PCE-kjernen – personal consumption expenditures). Inflasjonsmålet ble innført i 2012.
– De facto 2,5 prosent
Christensen mener at Feds omlegging innebærer et de facto inflasjonsmål på 2,5 prosent neste fem år.
Til sammenligning ligger markedets femårige inflasjonsforventninger på 1,6 prosent, og det er målt ved konsumprisindeksen, som typisk ligger rundt et halvt poeng høyere enn PCE-inflasjonen. Hvis markedet hadde hatt full tillit til Feds pengepolitikk burde markedets inflasjonsforventninger målt ved KPI ligget på 3 prosent, påpeker Christensen.
