– «The business of business is business». Hva er galt med det?

– Hvis «the business is business» fører til at menneskerettigheter brytes, er næringslivet nødt til å forholde seg til det og ta ansvar for det, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge og en av organisasjonene som står bak KAN, som ble lansert tirsdag.

– I tillegg er det å være ansvarlig «good for business». Forbrukerne kommer til å kreve at det de kjøper ikke bare er billig, men også etisk produsert, og enda viktigere for mange selskaper er det at de beste hodene ønsker å jobbe på steder de er stolte av. 

Ikke bare de store

Etikkinformasjonsutvalget foreslo i november informasjonsplikt om leverandører. Det mener at et særskilt aktsomhetskrav skal gjelde bedrifter over en viss størrelse – balanse over 35 millioner kroner, omsetning over 70 millioner, eller over 50 ansatte.

Les også

Krever full åpenhet om leverandørkjeder

Utvalg vil pålegge informasjonsplikt om leverandørkjeder, med uklar kostnad og trussel om tvangsmulkt. Men utvalgsleder peker på et smutthull.

– Støtter du en slik terskel, eller mener du at alle bedrifter må ha et aktsomhetskrav?

– I utgangspunktet mener jeg jo at alle bedrifter er nødt til å forholde seg til dette, sier Egenæs.

– Skaper deltagelse i globale verdikjeder brudd på menneskerettigheter, eller gjør det bruddene synlige for oss?

– Hvis innkjøpere aksepterer at menneskerettighetene brytes for at råvarene eller halvfabrikatet blir mye billigere av det, så er den internasjonale verdikjeden med på å skape menneskerettighetsbruddet, sier Egenæs.

– Men det som er viktig her er at de store innkjøperne og selskapene kan bryte den koblingen ved å kreve at kjeden ikke inneholder menneskerettighetsbrudd eller andre alvorlige handlinger. 

– Beskytter og dytter

Egenæs sa under KAN-lanseringen at han håper at regjeringens konklusjon vil vise at «koalisjoner som dette bringer resultater».

– Men Etikkinformasjonsutvalget kom med sin anbefaling i november. Prøver dere å tilrane dere eierskap til et sakskompleks som det allerede jobbes med?

– Nei. Det som er viktig her er at utvalget på mange måter gikk videre enn sitt opprinnelige mandat. Det var vi veldig fornøyde med, og da tror jeg det er viktig at mange sier ifra, sier Egenæs.

Da vil regjeringen ikke kunne gå for en mer avgrenset lov, tror han.

– Sånn sett tror jeg koalisjonen både kan bli med på å beskytte både det gode forslaget som utvalget kom med, og å dytte det i en litt annen retning der vi mener det kan bli enda bedre.

– Utvalget åpner for at bedriftene ikke gjør noen ting, så lenge de er er åpne om det. Er det ok?

– Nei, det er ikke ok. Vi mener at både rapporterings- og implementeringsdelen er viktig i loven. Vi mener vel også at utvalget er svakt om sanksjoner.

Vil ha med flere småbedrifter

Av de 55 medlemmene av koalisjonen er halvparten bedrifter, sa Egenæs under lanseringen.

– Hvordan kom du frem til det? Jeg teller 15–16 bedrifter, mens resten er NGO-er, Den norske kirke og lignende.

– Jeg har fått opplyst det, jeg har ikke talt over, sier Egenæs.

– Da må jeg innrømme jeg har tatt feil.

Blant bedriftene er «usual suspects» som Storebrand, KLP og Stormberg, men også Yara, Telenor, Equinor, Hydro og lakseprodusentene Lerøy og Grieg Seafood.

– Er det med for mange NGO-er og for få bedrifter i koalisjonen?

– Jeg skulle i alle fall ønske at jeg ikke hadde tatt feil i at halvparten er fra næringslivet. Jeg skulle ønske det var over halvparten, sier Egenæs.

– Det er ikke unikt at vi i sivilsamfunnet kommer sammen og jobber om noe som er knyttet til miljø og menneskerettigheter. Det som er unikt er at ganske store næringslivsaktører er med. Jeg skulle ønske at flere små og mellomstore aktører er med. 

De største har ofte mest på plass, påpeker Egenæs.

– Fordi de rapporterer i henhold til lovene i andre land, fordi de har økonomi til å gjøre det, eller fordi de blir ettergått så mye. Det viktigste segmentet å ha med er de som ikke blir ettergått.