Skattefritak for utleie, fritak for fordelsbeskatning, rentefradrag, gunstig verdsetting av boligformue og fritak på gevinstbeskatning.

Det er sentrale komponenter i det som kan kalles den norske boligskattmodellen.

Hvor viktig har så disse virkemidlene vært i å gjøre Norge til en nasjon av selveiende borgere med eierskap til egen bolig?

– Det har vært viktig, svarer Andreas Benedictow, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse.

Samfunnsøkonomisk analyse beskriver seg som et uavhengig analysemiljø som eies av stiftelsen Fafo.

Les også

Skattejakt

I fjor fikk miljøet i oppdrag av interesseorganisasjonen Huseierne å kartlegge boligbeskatningen i Norge.

Eierlinjen har gjort alle til kapitaleiere, og det har en positiv fordelingsmessig effekt

Andreas Benedictow, Samfunnsøkonomisk Analyse

82,8 prosent av nordmenn eide sin egen bolig i 2018. Til sammenligning lå Sverige på 66 prosent, Finland på 73 prosent, mens både Danmark, Nederland, Frankrike og Storbritannia befinner seg på 60-tallet.

I løpet av livet vil nær sagt alle nordmenn eie sin egen bolig. Grunnen til at eierandelen ikke er enda nærmere 100 prosent er blant annet at enkelte aldersgrupper ikke ønsker å eie, i praksis studenter og eldre. I tillegg er eierandelen lav for innvandrere.

– Gunstig fordelingseffekt

– Vi har tatt utgangspunkt i at gunstig skatt har vært det viktigste virkemiddelet for eierlinjen i norsk boligpolitikk. Motivasjonen har vært en gunstig fordelingseffekt i befolkningen. Denne linjen har hatt bred politisk støtte.

Les også

– Erna er jævlig god for tiden!

– Utrolig om Tangen velger å begynne i stillingen, så mye juling som han har fått, mener Trygve Hegnar.

– Er eierlinjen bare en god ting?

– Eierlinjen har gjort alle til kapitaleiere, og det har en positiv fordelingsmessig effekt, men samtidig finnes det en effektivitetskostnad. Dessuten har høy prisvekst på bolig etter hvert bidratt til å skape økt ulikhet mellom regioner og generasjoner.

Dokumentavgift, fritak for skatt på gevinst ved salg av bolig, eiendomsskatt og gunstig verdsetting av primærbolig i formuesskatten er komponenter i dagens norske boligskattregime som trekkes frem i rapporten. 

– Hvilken av disse er den mest urettferdige og skadelige skatten?

– Dokumentavgiften peker seg ut som en uheldig skatt, svarer Benedictow.

Dokumentavgift betales ved kjøp av bolig og eiendom som tinglyses. Dette skaffer staten rundt 10 milliarder kroner i inntekter pr. år. Avgiften er 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi.

– Begrunnelsen er å skaffe staten inntekter, og den er i praksis en skatt på flytting. Det gir et mindre fleksibelt boligmarked, og den rammer særlig de unge fordi de er mer på flyttefot.

Les også

– Peak demand er nådd

– Vi må omstille en oljenæring som kommer til å oppleve et enormt marginpress, sier Raymond Carlsen, konsernsjef i Scatec Solar.

– Er det noen som unnlater å flytte på grunn av et prispåslag på 2,5 prosent?

– Det kan fort være snakk om flere månedslønner. I hvert fall er det grunn til å tro at det reduserer omløpshastigheten i boligmarkedet. Den effekten skaper ringvirkninger i arbeidsmarkedet fordi det reduserer mobiliteten i arbeidsstyrken.

Foreslår å fjerne gevinstfritak

– Hvilke endringer bør gjøres i boligbeskatningen?

– Det er lite aktuelt å øke den samlede beskatningen, men det er mulig å gjøre justeringer. Dokumentavgiften står lagelig til for hugg. 

– Om jeg skulle komme med en brannfakkel, er det å kompensere provenytapet ved å fjerne fritaket for gevinstskatt ved salg av egen bolig. Det bør i så fall gjøres skånsomt, for eksempel ved at gevinst regnes fra tidspunktet skatten innføres.

I dag er salgsgevinsten fritatt for skatt så lenge boligen har vært eid mer enn ett år og brukt som egen bolig i minst ett av de to siste årene før salget.

Les også

– Synd at ikke begge kan tape

– En dement Joe Biden mot en Donald Trump ved sine fulle fire. Hva kan man si, undrer Heidi Nordby Lunde, som tror Trump taper på håndteringen av covid-19.

– Det vil trolig ha liten effekt på husholdningenes adferd, siden man kun tar en andel av en eventuell gevinst. Samtidig kan det dempe boligprisen. Samlet forventes fordelingseffekten å være negativ, ettersom boligformuene reduseres mens annen formue forblir urørt. Lavere pris gir imidlertid en positiv fordelingseffekt fra eiere til førstegangskjøpere. Symmetriprinsippet tilsier dessuten fradrag på tap. Dermed kan gevinstbeskatning bidra til å dempe opp- og nedturer i boligmarkedet.