Coronakrisen har ført med seg mye usikkerhet, men én ting er sikkert: Den har fremskyndet digitaliseringen av samfunnet.
Aksjekursene i selskaper som legger til rette for og tjener på denne digitaliseringen har skutt fart, og løftet den teknologitunge Nasdaq-indeksen til godt over nivåene før krisen. Apple var tidligere denne måneden oppe i en markedsverdi på to ganger oljefondet.
Utviklingen gjenspeiles naturligvis i avkastningen for aksjefond som investerer i sektoren, med en rekke teknologifond opp over 50 prosent hittil i år (se tabell).
De fleste fondssparere som sparer i globalfond har i dag allerede en betydelig eksponering mot teknologi.Bjørn Erik Sættem
Som en konsekvens sitter mange fondssparere nå med mye teknologi i sine porteføljer, men spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet gir ikke et klart råd om å vekte seg ned.
– Teknologisektoren har stort sett vært i en positiv trend – og gitt meravkastning – siden finanskrisen for 12 år siden. Sektoren er derfor rekordhøyt priset, og mange mener fallhøyden er stor. På den annen side er teknologi og digitalisering en megatrend som tar en stadig større andel av vår lommebok og tidsbruk. Selskapenes inntjening har økt kraftig de seneste årene, og en høy verdsettelse kan dermed forsvares, sier han.
Frykter ikke ny boble
Frykten for at verden står overfor en ny teknologiboble er derfor ikke så stor.
– Jeg forventer ikke at teknologiselskapene skal falle vesentlig mer enn andre selskaper ved neste børsfall. Eksempelvis er Apple priset omtrent på nivå med den brede, amerikanske S&P 500-indeksen, målt etter P/E (aksjekurs/resultat per aksje, red. anm). Det skremmer ikke meg, fortsetter Sættem.
I Sbanken minner kommunikasjonssjef Kristian Fredheim om at dotcom-boomen for 20 år siden ble dominert av selskaper uten inntjening.
– Denne gang dreier det seg om verdens største selskaper, som har en enorm påvirkning på livene våre. Bare tenk på hvor mange ulike forretningsområder Google er representert innen. Det er mye mer enn en søkemotor, sier han.
– Samtidig finnes ingen garanti for kursfall. Har du vært med på den betydelige oppturen de siste ti årene, er det selvfølgelig legitimt å ha høydeskrekk. Men har du høydeskrekk, har du kanskje også litt for mye av porteføljen i én sektor, legger Fredheim til.
Anbefaler globalfond
– Hva bør fondssparere nå gjøre med sin eksponering mot teknologi?
– Trolig bør de ikke foreta seg noe. De fleste fondssparere som sparer i globalfond har i dag allerede en betydelig eksponering mot teknologi, da sektoren har vokst markant relativt til andre sektorer, svarer spareøkonom Sættem i Nordnet.
Men på Oslo Børs er utvalget av teknologiselskaper lite.
– Eier du i hovedsak norske aksjefond, har du derfor veldig lav andel teknologi i porteføljen. I så fall vil jeg anbefale en høyere andel globale fond, anslagsvis 75 prosent. Da vil også eksponeringen mot teknologi øke betydelig, fortsetter han.
Ved utgangen av 2011 utgjorde IT (information technology) 12 prosent av verdensindeksen (MSCI World). I dag har sektoren rundt 22 prosent vekt, og er nesten dobbelt så stor som de nest største (helse og finans).
Fem gode forklaringer på teknologidominansen er Apple, Microsoft, Amazon, Facebook og Alphabet (Google), og den samme kvintetten utgjør også de fem største posisjonene i både DNB Global Indeks og KLP AksjeGlobal Indeks.
Sættem overvekter
Kjøper du et globalt indeksfond, er altså nesten en fjerdedel av pengene investert i teknologi, ifølge MSCIs indeksvekter. Men har du tro på Nordnet-kundenes treffsikkerhet, er den eksponeringen for lav.
– Våre aktive fondssparere har i mange år vært overvektet i teknologi, og har fortsatt å kjøpe teknologifond med begge hender i år. Samlet har våre kunder nesten dobbelt så høy eksponering mot teknologi som verdensindeksen, sier spareøkonomen.
– Min langsiktige private pensjonsportefølje er også overvektet i sektoren, og overvekten er økt ytterligere i år, legger han til.
Har du høydeskrekk, har du kanskje litt for mye av porteføljen i én sektor.Kristian Fredheim
Denne overvekten i teknologi har resultert i store gevinster, men å rebalansere porteføljene ved å lette seg for teknologifond til fordel for andre sektorfond med svak utvikling, er Sættem skeptisk til.
– Du risikerer da å kjøpe mer og mer av sektorer i avgang – som energi, og selge mer og mer av sektorer i en megatrend – som teknologi. Jeg ville derfor ha vært forsiktig med å rebalansere slavisk mellom ulike sektorfond, sier han.
– Dessuten er timing og jakten på morgendagens vinnerfond vanskelig for småsparere. Skal du begi deg ut på slike aktive valg, anbefaler jeg at du gjør det med en del av porteføljen, eksempelvis 25 eller 50 prosent, føyer Sættem til.
Teknologifond vs. indeksfond
| Fond** | I år | 3 år* | 5 år* | 10 år* |
| BlackRock Next Gen Tech | 68,19% | - | - | - |
| TIN Ny Teknik | 62,48% | - | - | - |
| BlackRock World Tech | 56,36% | 40,52% | 33,00% | 24,01% |
| JPMorgan US Tech | 52,01% | 39,28% | 30,66% | 24,37% |
| Öhman Global Growth | 49,63% | 33,25% | 26,94% | 23,45% |
| SEB Teknologifond | 21,35% | 24,07% | 20,41% | 18,45% |
| DNB Teknologi | 14,91% | 23,09% | 22,90% | 21,54% |
| KLP AksjeGlobal Indeks I | 8,85% | 14,86% | 12,66% | 14,39% |
| DNB Global Indeks | 8,41% | 14,61% | 12,46% | 14,21% |
| KLP AksjeNorge Indeks | −9,86% | 2,78% | 8,16% | 8,19% |
* Annualisert avkastning (alle tall i NOK)
** Avkastning i SEB per 23/9, resten per 24/9
Liker diversifisering
I Sbanken mener kommunikasjonssjef Fredheim at aktive sparere kan vurdere å rebalansere hvis de har tatt høy risiko i en periode – og fått betalt for det.
– Vi er tilhengere av godt diversifiserte porteføljer, og rebalansering er en naturlig del av dette. Men det må skje uavhengig av markedssyn, og eksempelvis heller baseres på at du er urolig for risikoprofilen eller har nådd beløpet du ville spare til, sier han.
Sbankens kunder virker ikke for tiden å være veldig urolige for risikoprofilen, ettersom to av de tre mest omsatte fondene hittil i år er rene teknologifond. Samme fondskategori er også den nest mest populære i spareavtaler.
Spisse veddemål
– Har coronakrisen gjort det tryggere å investere i teknologifond?
– Siden teknologi utgjør en mye større andel av verdens børser enn før, følger risikoen i teknologiaksjer og verdensindeksen hverandre mye tettere nå enn ved årtusenskiftet. Men risikoen i teknologisektoren er fortsatt høyere enn i aksjer generelt, svarer Fredheim.
Og risikoen er gjerne høyest i selskaper der inntjeningen ligger langt frem i tid.
– Disse aksjene er priset på forventninger om høy og lønnsom vekst. Skuffer veksten, vil de bli straffet hardt. Eksempler på slike selskaper er Tesla og Netflix, påpeker Sættem i Nordnet.
Videre kan oppsiden i selskaper innenfor raskt voksende segmenter som cloud computing (nettsky), kunstig intelligens (AI) og videospill synes stor, men det samme gjelder fallhøyden.
– Vil du ta noen spisse teknologiveddemål, finnes det mange ETF-er (børsnoterte fond, red. anm) som investerer i disse segmentene, sier spareøkonomen.
