– Litt av poenget er å vise frem at dette ikke er pyntegjenstander, sier antikvitetshandler Morten Stamnes.
– Det er ting som skal brukes.
Kanskje er det bruksgjenstander, men det er likevel med en viss aktsomhet man senker seg ned i 280 år gammel lenestol.
Langs veggen står et mer enn 250 år gammelt Peder Nøttestad-veggur med spillverk. På bordet en samling engelsk- og norskprodusert sølv som har vært i det svenske kongehusets eie, og over det henger en forgylt lysekrone.
I en årrekke har Stamnes samlet interiørgjenstander og møbler fra 1700-tallet. En periode som ifølge samleren så noe av det ypperste innen håndverk før verden gikk over til masseproduksjon.
« Gjenstander som varer så lenge som disse har gjort har en verdi i seg selv. »Axel Meyer, besiktiger og ekspert ved Grev Wedels Auksjoner
Nå skal samlingen selges
Denne uken går gjenstandene under hammeren hos Grev Wedels Auksjoner, og ifølge besiktiger og ekspert Axel Meyer, har interessen i forkant vært over forventning.
– Vi ser at gjenbruk er veldig i tiden, og at det er blitt moderne å kjøpe gammelt, sier han.
– Gjenstander som varer så lenge som disse har gjort har en verdi i seg selv. De beholder funksjonen, lever over tid og kan av den grunn omsettes videre, legger Meyer til.
Stamnes og Meyer viser rundt i lokalet og prater i munnen på hverandre om stilarter, produksjonsmetoder og gjenstandenes stamtavle.
Det er tydelig at antikvitetene vekker en sterk lidenskap. Ikke minst har nærmest hvert eneste objekt en historie som må fortelles.
– Spesielt de tingene som har en dokumenterbar proveniens har en høyere verdi, sier Meyer.
En gammel papirlapp forteller om en kaffekannes liv på svenske gods og slott før arverekken sluttet og den ble solgt til en privat samler.
Andre ting er så gammelt at det ikke finnes noen dokumentasjon eller spor etter hvem som har laget dem. Kun stilarter og kvaliteten på håndverket gir dem kontekst.
Vel kurert
Sammen har Stamnes og Meyer plukket ut noen av de beste objektene av historiske urverk, speil og møbler fra 1700-tallet. Med enkelte innslag fra hundreårene som fulgte.
Med moderne øyne er det et utstillingsvindu for en tid som for lengst er gått i glemmeboken. Mange av de påkostede sølvgjenstandene er laget for oppbevare varer som kaffe og sukker – særdeles kostbare råvarer på den tiden – og forgylte parfymebrennere fra den tid de var nødvendige grunnet en generelt laber hygiene.
Gjenstandene har et overdådig utseende, men ble opprinnelig designet av hensyn til funksjon.
– Ta for eksempel lysekronene med alle sine prismer. De ble designet med det formål å reflektere mest mulig lys, sier Stamnes, som under restaureringen har satt inn små LED-dioder for å gjøre dem anvendelige.
Poenget med auksjonen er ikke å gjenopplive Toppen Bechs Herskapelig, men derimot å vise at 1700-talls antikviteter har en plass i det moderne hjem.
– Mange eldre antikviteter har såpass rene linjer at de passer sammen med det mer moderne. Det er ikke alltid man har funnet opp hjulet på nytt, men lånt stiluttrykk og trukket med seg historien. Noen av disse uttrykkene finner man igjen i moderne stilarter, forteller Meyer.
Mens enkelte av objektene bærer minimalistiske trekk man finner igjen i danske designklassikere, er andre maksimalisme på sitt beste. Eller verste, avhengig av smak.
Møysommelig utsmykkede kommoder, taffelur, blytunge senterbord produsert i kjerneved av mahogny og flerfunksjonelle skatoll som kombinerer skrivebord og oppbevaring, er noe av det som skal under hammeren. Litt IKEA, og masse pomp og prakt.
Prisene varierer fra 5.000 kroner for enkle sølvkandelabre til anslagsvis 350.000 kroner for det nevnte norske vegguret.
– I enkelte tilfeller er de ikke priset så langt unna det man må betale om man kjøper nytt. Og gitt kvaliteten på disse gjenstandene, vet jeg hva jeg ville valgt, sier Meyer.
Ur i valnøtt
I det klokken passerer timen klinger det i bord- og veggur i hele lokalet. Noen mer presist enn andre.
Blant samlingens ypperste juveler er klassiske franske, norske og britiske ur i valnøtt, marmor og forgylt bronse.
Kompliserte urverk som representerer siste rest av en bransje som ble utradert av sveitserne med inntoget av armbåndsuret.
Foruten formålet om å innrede eget hjem, er det unektelig mye interessant historie på utstilling.
Eksempelvis er et fellestrekk blant de britiskeproduserte urene er at de har et håndtak på toppen, som ifølge Meyer skyldes at urverkene ble klassifisert som mobile urverk og dermed kategorisert i en lavere skatteklasse.
Det samme gjelder speil. Dersom speilene var over en viss størrelse, ble produsenten beskattet strengere, som førte til at store speil ble delt i to.
– De forsto seg på skatteplanlegging også den gangen, ler Meyer.
For ordens skyld: Morten Stamnes har familiær tilknytning til en ansatt i Periscopus AS, som eier Hegnar Media.
