Allerede fra slutten av 1920-tallet var de sekssylindrede motorene som oftest drivkilden i Alfa Romeos svært begrensede personbilproduksjon. 6C-modellene lånte teknologien nesten rett fra selskapets dominerende racerbiler. Motoren ble utviklet gjennom 1930-tallet fra sin opprinnelige størrelse på 1,5 liter via 1,75 og 2,3 liter til nærmere 2,5 liter helt mot slutten av tiåret.
Problematisk introduksjon
Alfa Romeo 6C 2500 ble introdusert i 1939, det verst tenkelige tidspunkt, rett før krigen. Den ble tilbudt i mange ulike konfigurasjoner fra en Turismo basisutgave på 87 hestekrefter til en SS (Super Sport) med 105 hestekrefter i et kort chassis. I en drøy håndfull biler i konkurranseversjon ble ytelsene hevet ytterligere.
LANGTURSVOGN: De første 3.000 kilometerne på bilen ble kjørt på da den svenske importøren kjørte den hjem til Sverige i 1946. Foto: Finarte
Racingmotorene ble utstyrt med tre Weber-forgassere som hevet ytelsen til vel 140 hestekrefter, noe som skulle være nok til å hevde seg bra i så vel Mille Miglia og på Le Mans sammen med sin storebror 8C 2900.
Kort løpskarriere
Som for gatebilene ble racebilene levert som rullende chassis til egne karosserimakere. Våren 1939 ble tre 6C 2500SS chassis sendt til Carrozzeria Touring for å få lettvekts roadster-karosserier, og et chassis fikk et lukket karosseri tilpasset Le Mans. Påliteligheten var ikke på topp, så det ble ingen suksess til tross for ledelse underveis. Seier ble det heller ikke i det siste racet før 2. verdenskrig, Mille Miglia i 1940.
UNIKE LINJER: Carrozzeria Touring tegnet de helt spesielle karosseriformene, som er blant de første forsøk på å integrere skjermene og lyktene i et helt frontstykke. Foto: Finarte
Racingkarrieren til 6C 2500SS ble kort, for med krigens klamme hånd over hele Europa og verden for øvrig ble racingbilene stående pensjonert på fabrikken i vente på en snarlig slutt. Den kom ikke, og det fantes hverken ressurser eller interesse for å gjøre noe med dem.
Sivil produksjon under krigen
Mens nærmest alle bilfabrikker i Europa hadde lagt ned den sivile bilproduksjonen fullstendig for å vie hele kapasiteten til produksjon av forsvars- og krigsmateriell, klarte Alfa Romeo å ferdigstille noen få håndfull chassis av 6C 2500 hvert år under krigen.
EKSTREM HEKK: De svøpende linjene er tatt helt ut i hekken som er en karakteristisk Carrozzeria Touring-design. Foto: Finarte
Det var heller ikke mange av de gamle karosseribyggerne som kunne gjøre slike jobber under krigen, men Bertone bygde én og Pinin Farina og Carrozzeria Touring fikk de resterende. Touring hadde for øvrig måttet skifte navn til Turinga under krigen da det opprinnelig navnet var for engelskklingende.
Til Sverige
Chassis nummer 915207 forlot Alfa Romeo på selveste skuddårsdagen i 1944 for å kles opp hos Carozzeria Touring. Det skulle imidlertid gå over to år før den svenske Alfa Romeo-importøren Luigi Fallai tok turen ned til Torino og hentet den nye Berlinettaen og kjørte den hjem til Sverige. Samtidig bestilte han i hvert fall ytterligere to av bilene som var bygd under krigen, men som det ikke var noe marked for i et krigsherjet Europa. Sverige ble Alfa Romeos største eksportmarked i disse årene.
VAKREST: Tidligere Alfa Romeo-designsjef Walter de’Silva mente den var den vakreste Alfa Romeo under Mille Miglia i 2018. Foto: Finarte
Fem dager brukte Fallai på en 3.000 kilometer lang tur som også gikk innom Sveits, Frankrike, Belgia, Holland, Tyskland og Danmark og opp til Stockholm.
TOURING-SJEFEN: Carlo Felice Bianchi Anderloni hadde begynt i sin fars firma Carrozzeria Touring før krigen, og i 1948 overtok han selv ansvaret da faren døde. Her blant en serie Alfa Romeo 6C 2500 med Touring-karosserier på Villa d’Este i 2002. Foto: Ivar Engerud
Kunden som ventet på bilen hjemme i Sverige var bilfantasten Uno Ranch i Göteborg. Ranch var en god venn av Prins Bertil, og han hadde handlet med Bugatti før krigen og også importert Triumph motorsykler og biler.
Kun tre eiere
Vanligvis solgte Uno Ranch sine biler videre raskt, men denne Alfaen brukte han helt frem til 1965, da han satte den bort etter at vannpumpen hadde røket. Og der sto den helt frem til 1994 da Göran Vidfeldt overtok bilen og varsomt pusset den opp, med en viss teknisk gjennomgang over mange år.
I tide til Alfa Romeos 100-årsjubileum var bilen «klar», slik at Vidfeldt fikk vist den frem et par år før han ble for gammel til å kjøre bil. Da Vidfeldt døde i 2014 ble nederlenderen Ad Branderhorst tredje eier av den supersjeldne bilen. Branderhorst hadde allerede kjøpt og restaurert en annen av de tre krigs-Alfaene fra Sverige, en 1942 Alfa Romeo 6C 2500 Sport Touring Cabriolet.
KLAR FOR NY EIER: Bilen har kun gått 68.000 kilometer og er en skikkelig kjøremaskin etter motoroverhaling og teknisk gjennomgang. Den har allerede to Mille Miglia under beltet. Foto: Ivar Engerud
– Bilen var stort sett urørt med 61.500 kilometer på telleverket. Interiøret var nærmest perfekt, kun gulvmattene var slitt og skiftet. Vidfeldt registrerte eller kjørte aldri bilen etter at han pusset den opp. Den måtte gjennomgås fullstendig mekanisk, og jeg velger også å gjøre om på lakkeringen for å få en korrekt mørk blå med et hint av auberginerød, fortalte Branderhorst da vi møtte ham i 2015.
Spesiell opplevelse
Et par år senere var bilen klar, og i 2018 stilte han for første gang med den til start i Mille Miglia. Egentlig skulle han stille med Cabrioleten, som var brukt i racing tidligere, men den ble stjålet i Brescia med hele hengeren den sto i bare noen dager før starten.
Samtidig som politiet etterforsket det spesielle tyveriet, kjørte Branderhorst hjem igjen til Nederland og hentet denne, som fikk sin debut på langtur.
Da vi så vidt møtte paret i San Marino på vei sydover, var de mildt sagt fortvilet over tapet av sin andre Alfa, men heldigvis fungerte denne perfekt de 1.600 kilometerne tur/retur Roma. Underveis vant de også prisen for løpets vakreste Alfa Romeo, kåret av tidligere Alfa Romeo-designsjef Walter de’Silva.
Mysteriet med den stjålne Cabrioleten forble uløst i flere måneder inntil hengeren med innhold ble funnet på en avsidesliggende gård utenfor Brescia på vinteren 2019. Heldigvis uskadd.
Til salgs
Bilen har gått i to Mille Miglia-løp siden restaurering, og totalt blitt kjørt 6.500 kilometer siden restaurering, uten problemer. Nå har Branderhorst-familien bestemt seg for å slanke stallen, og denne unike bilen er hovedattraksjon på det italienske auksjonshuset Finartes onlineauksjon 28. – 30. oktober.
Hvis ikke du kjøper den kan vi kanskje håpe at noen i vårt naboland ønsker den tilbake til Sverige. Skal du by må du gå inn på finarte.it og regne med at du må ut med et sted rundt én million euro. Det er i hvert fall det auksjonsselskapet og eieren håper på.
