De seneste ukene har Nel fått masse oppmerksomhet på grunn av beskyldningene som er rettet mot deres største og viktigste kunde, Nikola. Det amerikanske selskapet som har store planer om å masseprodusere hydrogendrevne lastebiler, ble den 10. september beskyldt av Hindenburg Research for svindel.
I dagene som fulgte var både Nel- og Nikola-aksjen i fritt fall. Etter bare noen dager trakk også Nikolas gründer Trevor Milton seg som styreleder og forlot selskapet.
På Finansavisens konferanse Investordagene tirsdag sa Nel-sjef Jon André Løkke at de ikke er avhengig av Nikola for å lykkes:
– For oss er Nikola en kunde som bestiller utstyr, betaler sine regninger og fortsetter å bestille utstyr. Det må jeg forholde meg til. Jeg ønsker dem lykke til, og vi ønsker selvfølgelig at de skal lykkes.
– Vi er heller ikke avhengige av at Nikola blir en suksess, men det var en fin anledning for oss til å trykke på knappen og bygge ut kapasitet. Fremover skal det bygges ut mye fornybar hydrogenproduksjon basert på elektrolyse, og mesteparten av denne vil ikke være rettet mot transportsektoren, men mot industrien.
– Enorme mengder
Løkke mener Nikolas tidlige fremgang var en øyeåpner for mange, og at deres visjonære ambisjoner om hydrogendrevne lastebiler også har fått andre industrier til å bevege seg mot hydrogen. Og disse kundene har et behov for langt større volumer enn lastebilprodusenten.
Han viser til at Nel i dag er i ferd med å standardisere elektrolyseanlegg med en kapasitet på henholdsvis 20, 50, 100 og 250 megawatt (MW), og at de fleste anleggene til transportsektoren er i den lave enden av denne skalaen.
– De fleste anleggene til industrien derimot er i kategori 100 til 200 MW, eller større, sier Løkke til Finansavisen.
– Industrien er avhengig av enorme mengder hydrogen for å få til det grønne skiftet, legge han til.
Ifølge Løkke produseres det i dag rundt 70 millioner tonn hydrogen fra fossile energikilder, hvorav ammoniakkindustrien bruker cirka halvparten. I fjor sommer inngikk Nel og Yara et samarbeid for å redusere CO2-utslippene fra gjødselgigantens ammoniakkproduksjon.
Man kan ikke produsere CO2-fri stål med batterierJon André Løkke, Nel
Nel samarbeider også med svenske SSAB, LKAB og Vattenfall om å kutte utslippene fra stålproduksjon i Luleå. Og i Sør-Afrika har de inngått et samarbeid med Anglo America for å introdusere hydrogendrevne dumpere ved en gruve.
Ligge foran utviklingen
– I Norge er man veldig opptatt av batterier på grunn av elbilenes suksess. Men man kan ikke produsere CO2-fri stål med batterier. Hydrogen kan brukes til mye mer enn transport og biler, sier Løkke.
– Hvis vi tar for oss ammoniakkindustrien, så kreves det minst én gigawatt (GW) med elektrolysører, og kanskje så mye som 1,5 GW, bare for å dekke ett ammoniakkanlegg. Og det er ganske mange slike anlegg rundt omkring i verden.
For å ta unna den etterspørselen Løkke ser komme, bygger Nel ut produksjonskapasiteten. I Danmark har selskapet kapasitet til å bygge fyllestasjoner for hydrogen som er tre ganger større enn fjorårets globale etterspørsel.
På Herøya skal Nels fremtidige elektrolyseproduksjon ligge, og der har de lokaler med plass til fire produksjonslinjer og en samlet kapasitet på 2 GW. Den første linjen på 500 MW skal etter planen være i produksjon neste høst.
I fjor var verdensetterspørselen etter elektrolysører på 100 MW.
– Vi ønsker å ligger foran i utviklingen i stedet for å løpe etter markedet, sier Løkke.
Han viser til at EU på litt sikt har som ambisjon å ha elektrolysører med en samlet kapasitet på 40 GW, hvorav 6 GW skal være på plass innen 2024.
– Mange EU-land ønsker å gjøre seg uavhengig av å importere naturgass fra Russland og Norge. De ønsker å produsere sin egen gass basert på fornybar kraft, sier Løkke.
Halverer kostnadene
I 2019 hadde Nel samlede inntekter på 570 millioner kroner, og en bunnlinje på minus 270 millioner.
– Vil dere gå med overskudd før dere når full kapasitetsutnyttelse?
– Det er selvfølgelig en fordel å ha full kapasitetsutnyttelse, men ikke avgjørende. Den nye linjen på Herøya vil bli betydelig mer effektiv enn den lille manuelle linjen på Notodden vi har kjørt med så langt, sier Løkke, og legger til:
– Vi har sagt at vi omtrent vil halvere kostnadene med den første linjen på Herøya. Og når vi har bygget ut hele fabrikken med fire linjer, skal vi nesten halvere kostnadene en gang til.
