– Det er sannsynlig at det kan bli en boble, men jeg er ikke så bekymret. Det vil ikke stoppe det grønne toget, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets, som mandag deltar i en paneldebatt under Finansavisens konferanse Investordagene.

VIDEO: Du kan se debatten her: (saken fortsetter under videoen)

– Investorene kan tape mye, og det er en risiko for at noen selskaper ikke klarer seg. Avkastningen kan bli lavere enn mange drømmer om. Men dette er ikke kapital som ikke kommer til nytte. For å få gjennomført det grønne skiftet trengs det mye penger. Derfor er jeg ikke bekymret for en boble, forklarer han.

Dermed taler han blant andre investor Ketil Skorstad midt imot. I forrige uke uttalte Skorstad til Finansavisen at han tror aksjemarkedet står på tampen av en ny boble, drevet frem av «ESG-hysteri og retail-investorer på jakt etter raske penger».

– Det er livsfarlig nå, sa investoren, og varslet et børsfall på 90 prosent for mange grønne aksjer. 

Gode prosjekter overlever

Også Andreassens kollega, sjefstrateg Peter Hermanrud, har tidligere trukket frem frykten for en grønn boble. Men sjeføkonomen mener det er bra investorene putter såpass mye kapital inn i fornybare selskaper. Han avviser at det er en overinvestering som skjer.

– Kapitalbehovet for å bygge ut fornybare satsinger er veldig stort, det skal investeres i veldig mange solparker og vindparker de neste årene. Derfor skiller dette seg fra andre bobler, vi kan ikke få for mange hydrogenfabrikker med det første, sier han.

Han trekker frem jernbanefeberen i Storbritannia mellom 1830 og 1850, der oppfinnelsen av damplokomotivet resulterte i at det ble investert milliarder i svært mange nye jernbanespor, og IT-boblen rundt årtusenskiftet.

– Når aksjemarkedet forstår at vi står foran et skifte, er det bra det investeres mye. Gevinsten av at investorene går hodestups inn er gunstig for samfunnet. Med IT-boblen så vi at ny teknologi ble rullet raskere ut på grunn av massiv kapitaltilgang i både gode og dårlige prosjekter, der de gode prosjektene overlevde, sier han.

– Vi trenger for eksempel mange flere solparker og vindparker enn vi gjør i dag. Dermed skiller dette seg fra å bygge en jernbane for mye til Manchester, mener sjeføkonomen.

Jeg tror mange investorer kan bli skuffet fordi enkelte selskaper går i vifta. Men fra et samfunnsperspektiv er det ingen fare for overinvestering

Harald Magnus Andreassen, Sparebank 1 Markets

Har råd til å tape

Hvert år investeres mellom 500 og 800 milliarder dollar i oljenæringen. Skal nivået blir det samme innen fornybare prosjekter, påpeker Andreassen at det er mye kapital som trengs.

– Vi trenger massive investeringer i fornybare prosjekter, kanskje mer enn i olje og gass. Fornybare satsinger har et stort kapitalbehov, for det er dyrt å bygge opp. Men det er ofte billig å drifte, sier han.

Sjeføkonomen tror bobler i eiendomsmarkedet er langt verre for folk flest enn en boble innen bærekraftige aksjer.

– Når en spekulasjonsbølge i aksjemarkedet sprekker, er investeringene stort sett gjort av folk som har råd til å ta tap. Vi så store tap da IT-boblen sprakk, men det førte ikke til noen økonomisk nedtur. Det var ingen store samfunnsmessige konsekvenser, sier Andreassen.

Han åpner for at avkastningen ikke nødvendigvis blir så stor for selskapene som blir stående igjen, ettersom marginene blir lave. Men kapitalen blir langt ifra «sølt bort», mener sjeføkonomen.

– Jeg tror mange investorer kan bli skuffet fordi enkelte selskaper går i vifta. Men fra et samfunnsperspektiv er det ingen fare for overinvestering. Tusen blomster må få blomstre for at vi skal kunne se hvilke som blir stående, sier han.