– Jeg har, og har hatt, mange spennende biler, men jeg fikk lyst på «noe helt annet» enn Mercedes-Benz 300 SL og ulike Ferrarier. Så da denne 1904 Wilson-Pilcher kom opp på en Bonhams-auksjon i London for noen år siden ble jeg så fasinert av bilens teknikk og historie at jeg bare måtte ha den, sier Ross Brawn etter å ha fullført «London – Brighton Veteran Car Run» sammen med mer enn 400 biler av årgang før 1905.
En distanse på rundt 100 kilometer fra Hyde Park i London til Madeira Drive i Brighton i løpet av en hel dag. Forskjellen fra jobben som sjef i Formel 1 kunne knapt vært større, men det finnes en fellesnevner for jobben og hobbyen: Fasinasjon for teknikk og utvikling på fire hjul.
Fasinasjonen er drivkraften
Mandag fyller Ross Brawn 66 år, men han har ikke ventet til han nådde den alderen med «å gjøre hva han vil». Det har han holdt på med hele livet. Med en viss suksess kan vi vel fastslå.
Hans karriere innen motorsport begynte allerede i 1976 da han begynte hos March Engineering i Bicester, først som maskinoperatør, snart som mekaniker i deres Formel 3-team. Et par år senere ble han ansatt hos Patrick Head som maskintekniker for det nystartede Formel 1-teamet til Frank Williams. Hans interesserer og talent strakk seg imidlertid langt utover å være maskinoperatør, så han ble raskt involvert i forsknings- og utviklingsavdelingen og som aerodynamikkekspert i teamets vindtunnel.
– Det er rart å tenke tilbake på. Vi jobbet som i et vakuum på jakt etter data om hva som virket og ikke virket for å utvikle bilene. I dag er designprosessen foret med overveldende mengder av data og simuleringer, mens vi den tiden måtte operere langt mer empirisk og intuitivt: Prøve, feile og lære.
Et liv i racing
Etter kortere perioder i F1-teamene Haas Lola og Arrows gikk han til Jaguar og deres satsing innen sportsbilracing. Med mye F1-kompetanse innabords ledet han designteamet bak Jaguar XJR-14 som vant verdensmesterskapet for sportsbilracing i 1991.
Derfra bar det tilbake til F1, og de neste årene nøt team som Benetton og Scuderia Ferrari av hans kunnskaper som teknisk direktør i teamene, en periode hvor Brawn utviklet et nært vennskap til Michael Schumacher. Under Brawns ledelse vant Schumacher syv verdensmestertitler. Etter et velfortjent sabbatsår fra sporten i 2007 vendte Brawn tilbake som teamsjef for Honda i 2008.
Og da Honda på slutten av 2008-sesongen annonserte at de ville trekke seg fra F1, kjøpte likegodt Brawn hele teamet og døpte det om til Brawn GP for 2009.
Verdensmester
De færreste hadde nok troen på Brawn og hans førere Rubens Baricello og Jenson Button i deres debutsesong som team. Men med motorer fra Mercedes-Benz vant de både førermesterskapet med Jenson Button og konstruktørmesterskapet.
Det ble med det ene året i egen regi, for etter sesongen solgte Brawn teamet sitt til Mercedes-Benz, og han ble selv med videre som teamsjef i Mercedes GP. Det ble en litt mer blandet affære frem til han gikk av etter 2013-sesongen. Men på slutten av tiden hadde førerne, med Lewis Hamilton begynt å vinne litt.
Etter et par år til i kulissene ble Brawn i 2017 utnevnt som teknisk sjef for hele F1-sirkuset, en stilling han fortsatt innehar. Og vi hører ingen ting om hverken pensjonering eller å slå av på farten. Han er tross alt sjef i Formel 1, og der er det ikke mye rom for den slags.
Men noe fritid har han, og den brukes gjerne til fisking og lytte til musikk, eller der vi har møtt ham noen ganger de seneste årene: sammen med likesinnede bilentusiaster med sans for klassiske biler av alle slag.
Bred interesse
– Jeg kjøper biler jeg liker. Biler som interesserer meg, sier han lavmælt.
Til tross for sine 190 centimeter på strømpelesten og ruvende figur, er han langt fra fremfusende, men du skjønner at du bør lytte når han snakker. En autoritet.
– På 1970-tallet var det Lotus Seven og Elan, på 1980-tallet noen litt mer eksklusive Jaguarer og på 1990-tallet kjøpte jeg min første klassiske Ferrari, en 275 GTB/4. Det ble noen flere, en 250 GT SWB, en 1931 Invicta S-type fra en kompis, så et par Mercedes-Benz 300 SL, Ferrari 288 GTO og F40, samt Porsche 911 Carrera RS 2.7.
Spesiell historie
Høsten 2012 tikket det en SMS inn til Brawn fra Jeremy Cottingham i DK Engineering: «Vil du ha verdens beste SWB?»
– Jeg hadde allerede en ettertraktet aluminiumutgave som Eric Clapton hadde eid, så jeg tente ikke umiddelbart. Men da Cottingham fortalte at det var den bilen Stirling Moss vant Tourist Trophy-løpet på Goodwood i 1960 var saken selvsagt en helt annen. Jeg leste meg opp på bilens historie og ble bare mer og mer betatt. Ikke minst etter å ha tatt den i nærmere øyesyn, forteller Brawn.
Bilens eier, Nigel Corner, ønsket at bilen skulle forbli i England siden den var en så viktig del av Ferraris historie i landet.
– Se på bilen. Den har ikke én feil linje, uansett fra hvilken vinkel du betrakter den! Jeg viser den frem, men det blir ikke aktuelt å race den. Den er en av racerbilene som har greid seg gjennom en aktiv karriere uten å vrakes, så da skal den få lov til å slippe det i mitt eie, avslutter Brawn.
