Jager lakselus med strøm
Seafarm Development har brukt 40 millioner på teknologiutvikling og har en tidligere utelivskonge på laget. Nå skal selskapet holde lakselusen unna oppdrettsmerdene.


HJELMELAND, ROGALAND: – Lakseoppdrett på land er blitt en mega-hit. Målet vårt er å skape enda bedre bærekraft i den oppdrettsnæringen vi allerede har. Det er den næringen Norge har naturgitte konkurransegitte fortrinn i, sier Øivind Ekeland (51), tidligere utelivskonge, investor og arbeidende styremedlem i oppdrettsteknologiselskapet SFD, som står for Seafarm Development.
«Preventiv løsning mot lakselus er ikke lenger et håp – det er en realitet», skryter selskapet på nettsidene sidene, og presenterer som et Seafarm Pulseguard unikt forebyggende tiltak mot lakselus.
Jager lus med strøm
Enkelt forklart er Seafarm Pulseguard et strømgjerde som henger utenfor merdene i sjøen der laksen svømmer rundt.
– Mange blir skeptiske når de hører om kombinasjonen av elektrisitet og sjøvann. Det fungerer liksom ikke. Men siden 2009 har vi hatt et utviklingsløp med sikte på å kommersialisere og perfeksjonere teknologien i tett samarbeid med Nexans og Westcontrol, sier Stein Åge Davidsen (60).
Han har vært med som aksjonær og daglig leder siden 2009, og har snart 20 års erfaring i å jobbe med gründere og oppstartsbedrifter. Civit, IT Finans og Goya var noen av selskapene han var involvert i før han begynte i SFD.
Rundt 40 millioner kroner er gått med til utvikling av teknologien bak Seafarm Pulseguard.
Omtrent halvparten er investorkapital. Resten kommer fra offentlige midler, Innovasjon Norge og Forskningsrådet.
90 prosent færre lus
Selskapet kan vise til rundt 90 prosent reduksjon i lusepåslag som følge av strømgjerdebruken. Strømmen står ikke på konstant: Noe av hemmeligheten er at den kommer i pulser på 25 millisekunder på – 25 millisekunder av.
– Det gode med vår løsning er at den er grønn. Ingen kjemikalier er involvert, og den går på 30 volt, som er lavspenning. Dermed er ikke løsningen skadelig for dyr eller mennesker, sier Davidsen.
– Ikke minst er det en preventiv løsning som hindrer lusen i å feste seg på fisken. Alternativet er reaktive løsninger som rensefisk og skylling i vann. Det stresser fisken, øker dødeligheten og fører med seg store kostnader, sier Davidsen.
– Har dere knekket lusekoden nå?
– Ja, med tiden bør vi kunne gå for game changer-tittelen. Vi mener timingen er perfekt, og nå er vi klare for å vise at teknologien fungerer, svarer Ekeland.
Siden starten har selskapet hatt ett kommersielt salg. Første kunde er Gifas, som står for Gildeskål Forskningsstasjon og Salmon Center.
I gjennomsnitt koster strømgjerdet 1,5 millioner kroner pr. merd.
Fra uteliv til laks
Ekeland har tatt en uvanlig vei inn i oppdrettsbransjen.
Frem til våren 2019 eide han syv restauranter og puber i Stavanger, men så solgte han alt til danskene.
– Hvorfor gikk du fra uteliv til oppdrettsteknologi?
– Helsemessig er laksen et unikt produkt som utvikler seg til å få en stor plass i hjertet mitt. Det er litt det samme som å drive med mennesker, vi skal få laksen til å trives, svarer han.
Selskapet er nå i markedet for å hente mellom minimum 10 millioner i vekstkapital.
Ifølge Davidsen er selskapet i kontakt med både industrielle investorer og venture-kapitalmiljøer.
– Det er en konsulentgruppe som gjør innhentingen for oss i dag, ledet av Benjamin Bye, opplyser Davidsen.
Ved en emisjon i juni ble selskapet verdsatt til på 25 millioner kroner før emisjonskapitalen var kommet inn.
Selv om driftsinntektene så langt har vært små, er ambisjonene store: I 2023 er prognosen 344 millioner kroner i omsetning og 120 millioner kroner i resultat før skatt.
– Skal vedde på at Arctic Securities hadde likt å kaste seg på den casen, sier Ekeland halvt på fleip.
– Fortvilelse hos de store
– Hvilke mørke skyer ser dere i horisonten?
– Den største trusselen er tøffere regulering fra myndighetene. Det vil tvinge mer av næringen opp på land. Det er imidlertid store fordeler med oppdrett i sjøen. Sammen med andre løsninger kan vi øke bærekraften og verdiskapingen for laksenæringen.
SFD
| (Mill. kr) | 2019 | 2018 |
| Driftsinntekter | 2,5 | 1,5 |
| Driftsresultat | −3,1 | 2,2 |
| Resultat før skatt | −3,4 | 1,9 |
| Årsresultat | −3,4 | 1,9 |
| Eiere: Bengt Sverre Hagen (16,4 %), Harald Bredahl (7,0 %), Inger Irene Eritzland (6,8 %), Acerta (6,7 %), andre (63,0 %). |
– Hvordan er tilbakemeldingen fra store oppdrettsselskaper som Mowi, Lerøy og Salmar?
– Tilbakemeldingene viser interesse. Vi har kontakt med alle de store oppdretterne, og det er en fortvilelse over at de mangler verktøy som både holder dyrehelsen, kostnadene og dødeligheten i sjakk, svarer Stein Åge Davidsen.


