– Vi støtter regjeringens tanke om en boligsosial lov, men det er ingen lov alene som fjerner bostedløse og vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er virkemidlene det handler om, sier adm. direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Bård Folke Fredriksen.
Regjeringen la onsdag frem en ny strategi for sosial boligpolitikk, «Alle trenger et trygt hjem», som skal få flere inn på boligmarkedet. Det hårete målet er at det ikke skal være noen bostedsløse og at de 179.000 vanskeligstilte skal få komme inn på et allerede presset boligmarked. Ifølge seneste telling i 2016 var 3.900 helt bostedsløse i Norge.
– Det viktigste er at det bygges flere boliger, det må klargjøres nok byggeklare tomter. Tilbudssiden i pressområdene er avgjørende, også for vanskeligstilte, sier Fredriksen.
Vil utvide startlån
Den nye boligsosiale loven, som regjeringen vil ha på plass, endrer ikke mye fra i dag, erkjenner boligminister Nikolai Astrup (H). Han mener likevel at praksisen vil bli bedre.
– Det handler om å tydeliggjøre kommunenes ansvar. Det gir ingen rett til bolig, men vi tydeliggjør ansvaret, for praksis er veldig ulik fra kommune til kommune, sier Astrup.
Regjeringen burde gi startlån også til de med betjeningsevne, men som ikke får lån fordi de har for lav egenkapitalBård Folke Fredriksen, NBBL
Han varsler imidlertid noe skjerpede regler rundt boligsosial planlegging og visse krav til saksbehandling, klaging og tilsyn.
Av mer konkrete tiltak skal regjeringen gi flere startlån til familier. Totalt vil de gi 8.000 vanskeligstilte startlån på rundt 13 milliarder kroner neste år.
NBBL mener det er for lite.
– Jeg mener man også burde jobbet med å forebygge at folk ikke kommer inn på boligmarkedet. Regjeringen burde gi startlån også til de med betjeningsevne, men som ikke får lån fordi de har for lav egenkapital. Det kan være unge førstegangskjøpere eller nyskilte, sier Fredriksen.
Startlån fra kommunen kan gi de som ikke får lån i en vanlig bank opptil full finansiering av boligen.
–Undergraver forskrift
Kommunal- og moderniseringsministeren er ikke enig med sin tidligere partikollega i Høyre.
– Å gi startlån til nyutdannede med fast inntekt vil undergrave boliglånsforskriften. Da blir boligen 100 prosent lånefinansiert, og hvis boligprisene faller, setter vi de unge i en gjeldsfelle, sier Astrup.
I den nye strategien er det også planlagt et erfaringsnettverk med private utbyggere som skal dele nettopp erfaringer om kjøpsmodeller og leie-til-eie-modeller. Regjeringen vil videre gi flere lån til utbyggere av utleieboliger gjennom Husbanken.
Eiendom Norge er glad for tiltak, men peker også på det de mener er aller viktigst.
– Det offentliges ansvar for å sørge for at folk skal ha tak over hodet, det blir jo veldig mye større og vanskeliggjort av boligunderskudd i pressområdene. Mer boligbygging er tiltaket som samlet sett har størst virkning for de som sliter på boligmarkedet, sier adm. direktør Henning Lauridsen.
Støtte fra Astrup
Boligministeren støtter kravet om flere boliger, og mener kommunene må ta sitt ansvar.
– Jeg er helt enig i at det er behov for flere boliger. Her har kommunene et stort ansvar, særlig i pressområder. Det er helt avgjørende at tilbudet av boliger blir langt høyere her. I eksempelvis Oslo har vi sett at det har vært betydelig lavere tilbud av boliger i forhold til etterspørselen i flere år.
– Er dette viktigere enn å prøve å få flere inn i færre boliger?
– Vi må ha to tanker i hodet på en gang. Flere boliger vil frigjøre flere boliger også for de vanskeligstilte, så vi er helt nødt til øke tilbudet.
– I Oslo er det blitt 60.000 nye boliger de siste 20 årene, men 200.000 flere innbyggere. Når den gjennomsnittlige husstanden er to personer, betyr det at boligprisene går opp, fortsetter Astrup.
– Hvor mye betyr egentlig denne strategien da, i byer som først og fremst trenger boligbygging?
– Det betyr veldig mye for de vi makter å hjelpe. Det gir folk som ellers ikke hadde kommet seg inn på boligmarkedet en mulighet til det, sier statsråden.
