Har 900 millioner til oppkjøpsraid

Pelagia er Norges anonyme sjømatkjempe. Nå betaler selskapet 3,25 prosent rentepåslag for å ha 900 millioner kroner i tørt krutt til oppkjøp.

PublisertPubl. 16. des. 2020 11:04 | OppdatertOppd. 16. des. 2020 14:33
Article lead
SNUSER PÅ ASIA OG SØR-AMERIKA: – Hvis det kommer virkelig store oppkjøpsmuligheter kan denne obligasjonen være nyttig å ha, sier Egil Magne Haugstad i Pelagia. Foto: Anders Horntvedt

BERGEN: – Vi gikk ut i obligasjonsmarkedet for å ha handlingsrom på forhånd, hvis vi finner noe å kjøpe som er av interesse. Vi ser kontinuerlig etter muligheter for synergier eller for å utvide det vi allerede gjør, sier Egil Magne Haugstad (62), daglig leder i fiskeforedlingskonsernet Pelagia.

Pelagia er resultatet av en fusjon i 2014. Da gikk Norway Pelagic, Egersund Fisk og Welcon Invest sammen og dannet dagens konsern.

I dag er Pelagia én av verdens største produsenter av pelagisk fisk, som blant annet omfatter makrell og sild til humant konsum. 

Pelagia

  • En av verdens største aktører innen fisk med en produksjon på 1,4 milliarder kilo fiskeråstoff.
  • Råstoffet kommer enten fra direkte fangst og fiske nord i Atlanterhavet, eller som biprodukter/restråstoff fra annen fiskeindustri.
  • Selskapet har 25 fabrikker lokalisert i Norge, Storbritannia, Irland og Danmark.
  • Pelagia-konsernet har over 800 årsverk og omsatte for nesten 7 milliarder kroner i 2019.

I tillegg produserer selskapet fiskemel og fiskeolje til oppdrettsnæringen og dyrefôrindustrien, samt omega 3-basert kosttilskudd og halvfabrikata til farmasøytisk industri.

Hentet 900 millioner

Med Gustav Witzøe på eiersiden har Pelagia bygget opp en omsetning på nesten 7 milliarder kroner.

Selskapet holder normalt en normalt en lav profil i mediene, men i slutten av november brøt imidlertid selskapet radiotausheten. 

Pelagia Holding

(Mill. kr) 2019 2018
Driftsinntekter 6.986 6.443
Driftsresultat 650 443
Resultat før skatt 626 406
Årsresultat 547 370
Eiere: Austevoll Seafood (50 %) og Kvefi (50 %). Kvefi eies av Kverva (73,4 % og Egil Magne Haugstad (26,6 %).

Da fortalte Finansavisen at Pelagia var ute i obligasjonsmarkedet for å hente penger med hjelp fra DNB Markets og Pareto Securities. 

Obligasjonen er et usikret lån med fem års løpetid og en kupongrente på tre måneders Nibor, pluss en margin på 325 basispunkter, tilsvarende 3,25 prosent.

Det gir en rente på lånet på rundt 3,6 prosent.

I prospektet er 1,5 milliarder kroner angitt som maksimal låneramme, men pilen stoppet på 900 millioner kroner.

Pengene er imidlertid ikke sårt tiltrengte: Haugstad peker på at Pelagia allerede har finansiering til løpende drift og investeringer til vedlikehold og organisk vekst. 

– Praktisk å ha muligheten

– Hva skal dere egentlig med pengene?

– Det er en transaksjon vi foretar etter råd fra banker, og som vi gjør for å styrke det vi normalt gjør. Hvis det kommer virkelig store oppkjøpsmuligheter kan denne obligasjonen være nyttig å ha, men inntil da blir pengene dessverre brukt til å betale ned billigere lån med dette som er litt dyrere, svarer Haugstad.

Finner vi ikke noe, blir det for å betale ned gjeld og være tålmodige som gjedda i sivet
Egil Magne Haugstad, Pelagia

Han har jobbet i sjømatbransjen i rundt 20 år, og er både siviløkonom fra BI og sivilagronom fra Norges Landsbrukshøyskole på Ås.

HOVEDKONTOR I BERGEN: Pelagia omsatte for omtrent 8 millioner kroner i fjor, og har rundt 50 ansatte ved hovedkontoret. Foto: Anders Horntvedt

– Men pengene blir ikke brukt, det blir ikke til noen store sprell innenfor andre næring som for eksempel bergverk og bilsalg. Vi konsentrerer oss om fornuftig og effektiv drift innenfor pelagisk sektor, sier han.

Åpne for India og Latin-Amerika

– Dere ser etter oppkjøpsmuligheter som kan gi synergi?

– Vi har en markedsandel på rundt 40 prosent innenfor virkeområdet vårt i Norge. Da er det kanskje ikke så klokt å søke etter mer vekst der. Spørsmålet er hva vi kan gjøre for å tilføre virksomheten mer. Men finner vi ikke noe, blir det for å betale ned gjeld og være tålmodige som gjedda i sivet, svarer Haugstad.

Konsernet har hele 25 fabrikkanlegg i Nord-Atlanteren: 18 ligger langs norskekysten, mens resten er fabrikker i Storbritannia, Irland og Danmark.

– Vurderer dere oppkjøp på den amerikanske siden av Atlanteren?

– Vi er åpne for å se på alt fra India til Latin-Amerika, men vi har stor respekt for de kulturelle forskjellene og det å kunne påvirke driften positivt.

69 siders prospekt

Prospektet er på 69 sider, og er spekket med grafer, kart og tabeller. 

Skulle selskapet ønske å gå på børs, er i hvert fall mange arbeidstimer med research og jobbing i Excel og PowerPoint allerede unnagjort.

Børsnoterte Austevoll SeafoodAUSS eier 50 prosent av aksjene i Pelagia. Den andre halvparten eies av holdingselskap Kvefia.

I Kvefia kontrollerer Gustav Witzøes Kverva 73,4 prosent av aksjene, mens resten eies av Egil Magne Haugstad.

Gustav Witzøe er av Kapital rangert som Norges sjette rikeste person, med en formue på 33,5 milliarder kroner.

Witzøe sitter også som styremedlem i Pelagia.

– Skal dere på børs?

– Nei, det har vi ingen planer om. Eierne er veldig solide, og er i stand til å bistå selskapets utvikling for egen regning. Dessuten har vi solid kontantstrøm og evne til å betjene egne forpliktelser, svarer han.

Størst potensial i restråstoffer

Selskapet har tre markedsområder: 57 prosent av omsetningen kommer fra salg av produkter til menneskemat (food), 37 prosent fra dyrefôr (feed) og 6 prosent av omega 3-konsentrater til helsekost og kosmetikk (health). 

Haugstad peker imidlertid på at økonomisk betydning for konsernet ikke kan leses av omsetningen alene.

40 PROSENTS MARKEDSANDEL: Pelagia er underleverandør til norsk næringsmiddelindustri. Disse makrellfiletene fra fileteringsanlegget i Selje på Nordvestlandet blir trolig makrell i tomat hos Stabburet. Foto: Anders Horntvedt

– Alle de tre områdene er like viktige, sier han.

– På hvilken sektor har dere størst potensial for å vokse?

– Potensialet er helt klart størst på utnyttelsen av restråstoffene. Filetene og menneskematen er selvfølgelig kjernen i det vi gjør. Men muligheten for få ut høyere verdi fra restproduktene er veldig store. I det kan vi lage en spennende kompetanseindustri knyttet til alt det gode som ligger i fisken, svarer Haugstad.