Finansdepartementet ber Finanstilsynet vurdere justeringer i de nye risikovektene for eiendomslån.
Om det ikke er mulig, ber Finansdepartementet tilsynet vurdere å endre de øvrige kapitalkravene, pilar 2-kravene, for å hindre at mindre banker får urimelig vanskelige konkurransevilkår i møte med norske storbanker.
Finansavisen omtalte forrige lørdag Finanstilsynets rundskriv, hvor risikovekten for utlån til eiendomsprosjekter ble hevet fra 100 til 150 prosent. Dette ble oppfattet som en brå, og voldsomt stor, endring av både eiendoms- og finansaktører.
Konsekvensen vil både bli bråbrems for boligbygging og en kraftig konkurransefordel for større banker, hevder aktører i eiendoms- og finansbransjen overfor Finansavisen.
– Spillerom for justeringer?
Statssekretær Geir Olsen (V) i Finansdepartementet deler aktørenes bekymring for at konkurransevilkårene nå vris i disfavør av standardmetodebankene, i praksis de mindre sparebankene og mindre nisjebanker.
– Det er derfor vi har sendt Finanstilsynet dette brevet, hvor vi ber Finanstilsynet vurdere hvilket spillerom de har til å gjøre justeringer, sier Olsen.
– Vi ber Finanstilsynet vurdere innspillene som er kommet, både fra Nordic Corporate Bank og fra Finans Norge, som spør om endringen også skal gjøres tilbakevirkende ved at risikovektene økes også for låneengasjementer som allerede er inngått, sier han.
Senke andre krav?
– Hvis tilsynet mener at de har tolket alt rett, og ikke står fritt til å justere noe, så mener vi at de må se på tilpasningen i det øvrige kapitalkravregelverket. Vi peker på kapitalkravene under pilar 2, som tilsynet selv fastsetter, sier Olsen.
Pilar 2-krav er Finanstilsynets krav til kapital utover minstekrav og bufferkrav, og fastsettes for hver enkelt bank etter «samlet skjønnsmessig vurdering».
Eksempler på kapitalkrav under Pilar 2
KLP Banken - 1,5 prosent
Nordea Direct Bank - 1,7 prosent
DNB - 1,8 prosent
Sparebanken Øst - 1,8 prosent
BN Bank - 2,6 prosent
Lindorff Capital - 3,9
Krav til ren kjernekapital utover minstekrav og bufferkrav. Kilde: Finanstilsynet
I et brev til Finanstilsynet fredag viser Finansdepartementet til innspill fra Nordic Corporate Bank, Finans Norge og andre, og ber om at tilsynet klargjør situasjonen.
Departementet ber spesifikt Finanstilsynet se på «bankenes implementering av endringer i beregningsgrunnlaget og forholdet mellom risikovekter for slike engasjementer i standardmetodebanker og IRB-banker».
Departementet mener også det «kan være hensiktsmessig» at tilsynet vurderer andre reaksjoner, blant annet fra Finans Norge, som i en pressemelding spør om signerte salgskontrakter kan anses som ugjenkallelige avtaler. Kjernen her er hvorfor det ikke påvirker risikovekten for et lån om det på forhånd er solgt en høy andel av leilighetene i prosjektet.
Ingen utsettelse
Finansdepartementet viser til at Baselkomiteen har foreslått at man fra 1. januar 2023 skal kunne behandle lån lempeligere hvis det er høyt forhåndssalg eller egenkapitalandel i prosjektene.
«Departementet ser det som ønskelig at de nye kriteriene gjennomføres som EU/EØS-regler, slik at de kan gjøres gjeldende i Norge», avsluttes brevet.
Olsen er imidlertid klar på at det ikke er rom for at Norge venter på eventuelle nye regler fra 2023.
– Vi har undersøkt, og er kommet til at det ikke er rom for å avvente ikrafttredelsen, sier Olsen til Finansavisen.
Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen svarer i dag i et debattinnlegg på påstander og spørsmål fra Finans Norge, Norsk Eiendom, OBOS og NBBL.
