– Kapitalmarkedet i Norge, om vi sammenligner det med de andre nordiske og europeiske finansmarkedene, har alltid hatt et høyt emisjonsnivå. Nå ser vi imidlertid en klar dragning bort fra olje, annen ikke-fornybar energi og offshore, mot grønne, fornybare virksomheter og IT og biotek, sier adm. direktør Sindre Støer i Verdipapirforetakenes forbund.
I et innlegg skriver han at det er hentet inn omkring 24 milliarder kroner til de 54 selskapene som har gått på børs i år, enten Euronext Growth eller Oslo Børs’ hovedliste. Støer utelukker nedsalg i sitt regnestykke, og understreker at de 24 milliardene er ny, frisk kapital til disse selskapene.
Støer er åpen på at man kan diskutere om landbasert oppdrett av fisk er å anse som miljøvennlig, men i en bred definisjon av ESG, mener han at 44 av 54 nynoteringer i år kvalifiserer for den nye kategorien.
– Denne bølgen skyldes nok flere faktorer, hvor investorenes interesse absolutt må nevnes. Samtidig synes jeg det er viktig å nevne at noen av disse selskapene har vært mer modne enn andre når de går på børs. De henter ikke bare kapital i en tidlig fase, men i en fase der de kanskje skal gjøre oppkjøp eller andre betydningsfulle investeringer, sier Støer, og fortsetter:
– Og også i slike sammenhenger blir prisingen viktig, ettersom eierne typisk har takket nei til å stå for finansieringen selv, og må akseptere en viss utvanning.
Tror ikke ESG-bølgen vil ta slutt
– Hva så med «Den grønne boblen»?
– Blant årets 54 børsdebutanter er det flere nystartede selskaper uten lang historikk og de må kvalitetsikres. Her gjør investeringsbankene og meglerhusene sin del av jobben når de går gjennom selskapenes regnskaper, sier Støer, og legger uoppfordret til:
– Flere analyser av dagens prising på børs indikerer at aksjeselskapene er høyt priset. Særlig om vi ser på oppstillinger med ulike ESG-indekser og «ut»-aksjene, ser vi en høy prising av de grønne aksjene. Dette er ikke spesielt for Norge, da det så og si er kun en håndfull aksjer som har løftet hele den brede S&P 500-indeksen. Det er ingen tvil om at enkelte segmenter har en luftig prising.
– Og hva kan vi da regne med vil skje når nålen treffer boblen?
– Om vi ser for oss at vi får en kraftig markedskorreksjon, eksempelvis et fall på 20 prosent, vil antagelig aksjer som i dag er luftig priset fort falle 40–50 prosent, sier Støer.
– Om det så nødvendigvis er en ESG-boble, er jeg ikke så skråsikker på. Det ligger ikke akkurat i kortene at den megatrenden vil slutte.
Støer vil derfor ikke advare dagens investorer om høye kurser på børsen, men oppfordrer særlig de nye, mindre rutinerte aksjeinvestorene om å spre investeringene på minimum syv til åtte aksjer.
– Ny lovgivning vil tvinge sparekapitalen inn i de miljøvennlige alternativene. EU vil eksempelvis ha innrapporteringer fra 2022 fra alle profesjonelle fondsforvaltere om hvordan porteføljene er fordelt mellom miljøvennlige og ikke-miljøvennlige eiendeler. Det samme gjelder arbeidsgivere med mer enn 500 ansatte, som må rapportere hvordan omsetningen i selskapet fordeler seg, sier Støer.
