Det gikk ikke så mange ukene av 2020 før prognosene for året måtte kastes ut vinduet. Anslagene for veksten i fastlands-BNP lå i utgangspunktet på rundt 2 prosent, og de fleste økonomene trodde at Norges Bank ville holde renten uendret på 1,50 prosent og at den om noe ville settes opp.

Fasiten for fjoråret viser i stedet et fall i fastlands-BNP på 3 prosent og rentekutt til null. Sjeføkonom Jan Andreassen i Eika Gruppen var eneste økonom som trodde på rentekutt for tolv måneder siden, men ventet bare kutt til 1 prosent. Og det måtte en pandemi og største nedtur i økonomien i etterkrigstiden til for at rentekuttet fra Norges Bank i det hele tatt skulle komme.

SSB største hauk

Ved inngangen til 2021 tror alle på en kraftig innhenting i økonomien i år. Anslagene for veksten i fastlandsøkonomien ligger mellom 2,8 og 4 prosent i de 13 anslagene Finansavisen har hentet inn, og de fleste prognosene ligger over 3,5 prosent. 

De fleste legger seg tett på Norges Banks rentebane og spår første renteheving i mars 2022. Men Swedbank og Danske Bank Markets tror første renteheving kommer i september i år, mens SpareBank 1 Markets tror på fjerde kvartal i år (skjøvet fra tredje kvartal på grunn av virusmutasjonene). 

Les også

Tror Norges Bank-bom på bolig gir tidlig rentehopp

Det hjelper ikke å høre på hva Norges Bank selv spår om renten, mener Harald Magnus Andreassen, og spår renteheving innen ett år, kanskje i juni.

For anledningen er det SSB-forsker Thomas von Brasch som er den største rentehauken, med sin spådom om renteheving i juni. 

FØRST AV ALLE: Thomas von Brasch i SSB spår renteheving i juni. Foto: Jone Frafjord

– I våre prognoser er det lagt til grunn at aktiviteten tiltar markant først mot sommeren etter at store deler av befolkningen er vaksinert og smittetrykket har avtatt. Ettervirkningene av smitteverntiltakene vil likevel medføre at norsk økonomi forblir i en lavkonjunktur i flere år, ifølge von Brasch, som venter at økonomien er nær det normale først i 2022.

– Oppsvinget i økonomien kommer i år. Vi venter ikke at det kommer jevnt gjennom året, men fra omtrent påske, og så tar seg kraftig opp gjennom andre og tredje kvartal, sier Øystein Børsum, sjeføkonom i Swedbank. 

– Den kritiske forutsetningen – ikke bare for 2021-prognosene, men for helhetsbildet – er at vaksinen fungerer. 

Han har spådd renteheving i september siden i fjor sommer. 

– Det er basert på to viktige forutsetninger. Vaksinen fungerer, og gitt at den gjør det, er folk ikke bekymret for langsiktige konsekvensene og forbruket tar av som en rakett, sier Børsum.

– Og Norges Bank vil ønske å normalisere tidlig. Det var lenge et syn utenfor konsensus. Med den kraftige oppgangen i rentebanen til Norges Bank i desember er det blitt mye mer mainstream.

TROR PÅ SEPTEMBERHEVING: Dagens rente er ikke den rette for å stabilisere økonomien, mener sjeføkonom Øystein Børsum i Swedbank. Foto: Jone Frafjord

Normalisering av økonomien og hett boligmarkedet vil ligge under Norges Banks ønske om å heve renten når den tid kommer.

– Jeg tror juni blir for tidlig for Norges Bank. Jeg tror ikke oppsvinget begynner å feste seg før etter påske. Norges Bank har vært tydelige på ikke de ikke bare vil se utsikter til at veksten kommer, men også klare bevis på at den har kommet. Da tror jeg juni blir litt for tidlig. Men det er detaljer, sier Børsum om den nøyaktige timingen.

– Det viktige er at dagens nivå ikke er riktig rente for å stabilisere økonomien, og at Norges Bank har viljen til å gå alene. 

Pandemipregede prognoser

– Prognosearbeidet vil også for 2021 være preget av pandemien, venter sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

SPENT PÅ INFLASJONSEFFEKTER: Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets. Foto: Iván Kverme

–  Utviklingen i smittesituasjonen, parallelt med vaksineringen, vil være avgjørende for hvor raskt vi kan returnere til «business as usual». Et annet eksempel er at inflasjonen kan komme til å bevege seg på tvers av det tradisjonelle modeller estimerer, om det er slik at sterk etterspørselsvekst rettet mot næringer med høyere kostnader og større restriksjoner enn normalt ender opp med å føre til prishopp i deler av tjenestespekteret.

Hovedscenariet til Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets er å komme ut av coronaen med et investeringsnivå klart over trend, og at arbeidsledigheten også raskt kan falle til godt under normalen. 

KAN RASKT BLI MODEN KONJUNKTUR: Siden nedturen skyldes virus og ikke ubalanser, ble ikke den vanlige opprydningen gjort, påpeker Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets. Foto: Iván Kverme

– I så fall er vi raskt oppe i moden konjunktur igjen, fordi det ikke var noen skikkelig opprydding, ifølge Andreassen.

– Coronasmellen var den korteste nedturen i historien, og var ikke drevet av ubalanser i økonomien, men av et virus som slo oss ut. Så vi er nå på vei mot mer normale tider, også i prognosearbeidet, i alle fall når vi skal vurdere utsiktene fra 2. halvår i år.

Han tar imidlertid et forbehold om mutasjoner i viruset gir ytterligere utsettelse av normaliseringen.

Også etter virus og smittetiltak vil økonomien være preget av pandemien, spår sjeføkonom Torbjørn Eika i KS. Han viser blant annet til at mange bedrifter vil gå konkurs, oljevirksomheten har fått skattelettelser, rentenivået vil være lavt i flere år, tvungen sparing og endringer i jobbreisevaner.

– Vekstrater blir uansett «rare», spår KS-økonomen.

Tviler på heving

Jan Andreassen i Eika Gruppen skiller seg denne gangen ikke ut i rentespådommen for kommende år, men i spådommen om når Norges Bank setter opp renten.

Det blir neppe noen renteheving dette tiåret med overholdelse av handlingsregelen

Jan Andreassen, Eika Gruppen

– Det blir neppe noen renteheving dette tiåret med overholdelse av handlingsregelen for bruk av oljepenger, spår han, før forbeholdet kommer:

– Men sprenges regelen, med en kombinasjon av raus pengebruk fra det offentlige og svak kronekurs, kan vi få rentehopp i 2022 eller 2023.

TROR PÅ EVIG NULLRENTE:  Jan L. Andreassen, Eika Gruppen. Foto: Jone Frafjord

Jan Andreassen spår en underliggende inflasjon på bare 1 prosent i år, delvis drevet av at kronen styrker seg til 9,50 mot euro. 

I fjor spådde han eurokurs på 10,50 ved årets slutt, mens fasiten ifølge Norges Bank var 10,47 kroner (men på det verste i fjor kostet en euro over 13 kroner). De øvrige prognosene lå i intervallet 9,40–10,30 kroner.

Ved inngangen til 2021 ligger de øvrige europrognosene på 9,80–10,90 kroner.

Alenegang og kronen

I 2018–2019 hevet Norges Bank renten på egenhånd uten at kronen gikk sterkere.

– Jeg tror det var drevet av at utlendinger solgte seg ut av norsk sokkel. Exxon Mobil selger aktiva, Vår Energi kjøper dem. Den prosessen kan være over, sier Børsum i Swedbank.

– Men kronen kan fort være faktoren som begrenser rentehevingene.