Det har vært høylytt diskusjon mellom Finans Norge og en rekke banker på den ene siden og Finanstilsynet på den andre, etter at tilsynet kom med et nytt rundskriv om engasjementer som skal klassifiseres som høyrisiko etter standardmetoden. I praksis vil rundskrivet føre til at all finansiering av eiendomsutvikling vil klassifiseres som spekulativ, og tillegges en risikovekt på 150 prosent, i motsetning til tidligere 100 prosent.
Enkelte banker har imidlertid valgt å ikke følge dette rundskrivet til punkt og prikke og det kan nå få konsekvenser.
Kan gi pålegg om retting
Finanstilsynet vil ikke saksbehandle gjennom media, men på generelt grunnlag svarer tilsynet følgende på spørmålet om hva som vil skje med banker som ikke følger rundskrivet:
– Finanstilsynet legger til grunn at foretakene rapporterer i tråd med gjeldende regelverk, sier direktør for bank- og forsikringstilsyn Ann Viljugrein til Finansavisen.
Hun legger til:
– For det tilfelle et foretak ikke rapporterer i tråd med regelverket, vil Finanstilsynet be foretaket rapportere på nytt i tråd med regelverket, eventuelt om nødvendig gi pålegg om retting.
Stor uenighet
Finans Norge hevder at Finanstilsynet har gitt en av bestemmelsene en bredere anvendelse enn det EU-regelverket legger opp til, og at tilsynet har lagt til grunn en for streng fortolkning.
Dette ble anført i et brev til Finanstilsynet i desember i fjor, og videre fulgt opp i et møte mellom Finans Norge og Finanstilsynet i slutten av januar.
Nå har tilsynet sendt Finans Norge et svarbrev og det er ingen gladmelding til de berørte bankene:
«Finanstilsynet ønsker ikke å imøtekomme finansnæringens argumenter, og viser i stedet til kommende regulatoriske endringer i 2023 ved gjennomføring av ny Baselstandard», skriver Finans Norge i en pressemelding tirsdag.
– Vi vil nå ha behov for å vurdere denne saken nærmere, og dykke ned i de juridiske problemstillingene før vi kan gi ytterligere kommentarer på Finanstilsynets brev, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
– Trenger nå litt tid
Det nye rundskrivet skulle egentlig skape mye hodebry for nisjebanken Pareto Bank, som i hovedsak driver med eiendomsutvikling. Før banken skulle legge frem tallene for fjerdekvartal for to uker siden var det enkelte analytikere som spådde at kapitaldekningen ville falle med tre prosentpoeng som følge av de høyere risikovektene.
Det ville medføre at banken såvidt ville tilfredsstille minstekravene.
Overraskelsen var derfor stor da Pareto Bank la frem kvartalsrapporten. Rundskrivets effekt på kapitaldekningen var betydelig lavere, bare 0,5 prosentpoeng. Banken hadde innhentet egne juridiske vurderinger og lagt til grunn en ulik tolkning av regelverket enn Finanstilsynets rundskriv.
Pareto Bank har blant annet valgt å legge til grunn at eksponering som er dekket av bindende forhåndssalg ikke er ansett som høyrisiko, og er dermed klassifisert som foretakseksponering og tilordnet risikovekt 100 prosent. Det er ikke i tråd med tilsynets tolkning.
– Vi er kjent med brevet Finanstilsynet sendte Finans Norge i går. Vi trenger nå litt tid på å sette oss inn i innholdet i brevet, sier adm. direktør Tiril Haug Villum til Finansavisen.
Flere banker følger etter
Det er ikke bare Pareto Bank som legger til grunn en annen tolkning av regelverket enn Finanstilsynet. Mandag rapporterte SpareBank 1 Østfold Akershus regnskapet for fjerde kvartal, og der kom det også tydelig frem at banken var uenig med tilsynet.
«Banken er ikke enig i Finanstilsynets fortolkning av CRR-regelverket, og har også innhentet en juridisk vurdering fra ekstern part som støtter bankens syn. Bankens kredittpraksis for innvilgelse av kreditter til eiendomsutviklingsprosjekter stiller strenge krav til risikoreduserende tiltak i prosjektet, herunder krav til forhåndssalg, egenkapitalandel og lignende», skriver banken i kvartalsrapporten.
SpareBank 1 Østfold Akershus hadde foretatt en fornyet vurdering av risikoen i bankens eiendomsutviklingsprosjekter som medførte flytting av enkelte engasjementer til 150 prosent risikovekt. Effekten av dette på ren kjernekapital ble -0,5 prosent, ifølge banken selv.
«Ved en eventuell lov- eller forskriftsendring i Norge, og dermed en endret risikovekt for alle bankens eiendomsutviklingsprosjekter til 150 prosent, er det estimert at dette vil påvirke bankens rene kjernekapitaldekning ytterligere med -0,2 prosent», skriver banken i rapporten.
Åpner for vurdering i pilar 2
Det eneste positive som kan leses ut av brevet til Finans Norge fra bankenes ståsted er at Finanstilsynet nå åpner opp for at det vil se hen til forholdet mellom pilar 1 og pilar 2, og at endrede kapitalkrav i pilar 1 kan påvirke vurdert kapitalbehov i pilar 2. Det er nemlig noe Finanstilsynet avviste før jul.
– Finans Norge er opptatt av helheten i kapitalkravene for norske banker, og at innstramminger i pilar 1-krav må hensyntas i utmålingen av pilar 2-krav ved uendret risikobilde, sier Johansen i Finans Norge og legger til:
– Finanstilsynets brev forsterker også behovet for å vurdere andre pilar 1- endringer som kan styrke sammenhengen mellom standardmetodebankenes kapitalkrav og faktiske risiko, og dette mulighetsrommet bør myndighetene kartlegge. Blant annet bør standardmetodebankenes risikovekting av næringseiendomslån reduseres og tilpasses hovedregelen i EUs kapitalkravsforordning.
