Torsdag morgen la nisjebanken Pareto Bank frem fasiten for fjerde kvartal 2020, og adm. direktør Tiril Haug Villum kunne både melde om et sterkt resultat for fjerde kvartal og det beste årsresultatet for banken noensinne. Dette til tross for alle de spesielle utfordringer coronapandemien førte med seg.
– Vi er utrolig stolte over dette resultatet og vi har hatt fremgang på alle områder. Det er nesten så man må klype seg i armen, så vi er meget godt fornøyd, sier Haug Villum til Finansavisen.
Pareto Bank fikk i fjerde kvartal et resultat før skatt på 165,2 millioner kroner, opp fra 147,3 millioner i tilsvarende kvartal året før. Det resulterte i en egenkapitalavkastning etter skatt på 14,8 prosent.
Pareto Bank
| (Mill. kr) | 4. kv./20 | 4. kv./19 |
| Rentenetto | 191,0 | 180,5 |
| Sum driftskostnader | 40,9 | 36,1 |
| Nedskrivninger og tap på utlån | –1,5 | 4,7 |
| Resultat før skatt | 165,2 | 147,3 |
Men det var ikke bare bunnlinjen som var av interesse for markedet denne torsdagen. Det var stor spenning knyttet til hva Pareto Banks rene kjernekapitaldekning ville ende på.
Høyere risikovekter
Før jul presiserte Finanstilsynet i et rundskriv at lån til kunder som utvikler eiendom med intensjon om videresalg klassifiseres som eksponering med særlig høy risiko. De skal tilordnes en risikovekt på 150 prosent i motsetning til foretakslån som normalt har en risikovekt på 100 prosent etter standardmetoden.
– Konsekvensen er at det må settes av mer egenkapital til deler av eiendomsporteføljen. Dette førte til at kapitaldekningen ved utgangen av fjerde kvartal var vesentlig lavere enn ved utgangen av tredje kvartal, uten at det har vært en reell økning i kredittrisiko i bankens portefølje, sier Haug Villum.
Pareto Banks rene kjernekapitaldekning var 17,3 prosent ved utgangen av tredje kvartal 2020 og falt til 16,8 prosent ved utgangen av fjerde kvartal.
Det var altså en nedgang i ren kjernekapitaldekning på 0,5 prosentpoeng. Det er bare barnemat i forhold til hva enkelte analytikere hadde sett for seg.
Finansavisen har tidligere snakket med analytikere som ventet et fall i Pareto Banks rene kjernekapitaldekning på hele 3 prosentpoeng, og at banken så vidt ville tilfredsstille minstekravet på 14,2 prosent som følge av de økte risikovektene.
Egne juridiske vurderinger
– Hvorfor er effekten lavere enn mange hadde sett for seg?
– CRR-regelverket (kapitaldekningsregelverket journ.anm.) er veldig komplekst og rundskrivet til Finanstilsynet gir ikke alle svar, sier Haug Villum, og forteller at banken har innhentet uavhengige juridiske vurderinger og vært i dialog med Finans Norge.
– Vi har brukt mye tid på å finstudere regelverket for å forstå de nøyaktige konsekvensene.
Banken har gjort en fullstendig gjennomgang av eiendomsporteføljen, og identifisert kreditteksponering der kunden utvikler boligeiendom eller næringseiendom med intensjon om videresalg. Denne kreditteksponeringen er pr. årsskiftet tilordnet 150 prosents risikovekt. Eksponering som er dekket av bindende forhåndssalg er ikke ansett som høyrisiko, og er dermed klassifisert som foretakseksponering og tilordnet risikovekt 100 prosent.
– Det handler om debitors intensjon på finansieringstidspunktet. Dreier det seg om finansiering av et prosjekt eller en eiendom der debitor spekulerer i markedsrisiko, altså at man sitter åpent eksponert og tanken er videresalg, så definerer vi engasjementet som høyrisiko, sier Haug Villum.
– Dersom markedsrisikoen er lukket inn, gjennom bindende forhåndssalg, så anser vi dette som vanlig foretakseksponering, som skal ha en risikovekt på 100 prosent.
Går i mot Finanstilsynet
– Er Finanstilsynet enig i denne tolkningen?
– Vi har hatt god og tett dialog med Finans Norge i denne saken, og det er Finans Norge som har hatt dialogen med Finanstilsynet. Vår vurdering er at dette er i tråd med CRR-regelverket, som jo er rettskilden i Norge for øyeblikket, sier Haug Villum og legger til:
– Jeg opplever at det er en oppfatning i Bank-Norge at forhåndssalg på utbyggingsprosjekter er bindende.
Men her er Finanstilsynet uenig.
«Finanstilsynets presisering innebærer i praksis at all finansiering av eiendomsutvikling vil klassifiseres som spekulativ – uavhengig av om prosjektet er igangsatt uten noen form for bindende kjøpsavtaler eller det er inngått signerte og ikke-kansellerbare kjøpsavtaler», skrev Finans Norge i et brev til tilsynet før jul.
Ingen kommentar
Finanstilsynet vil ikke kommentere tolkningen Pareto Bank har lagt til grunn.
– Finanstilsynet viser til rundskriv 5/2020 om engasjementer som skal klassifiseres som høyrisiko og ønsker ikke å kommentere enkeltforetaks vurderinger spesifikt, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Jo Singstad i en e-post til Finansavisen.
Enkeltbanker og Finans Norge har i ulike kanaler kommentert Finanstilsynets rundskriv, og Finansdepartementet sendte et brev til Finanstilsynet, der tilsynet ble bedt om å besvare kommentarene.
– Finanstilsynet har lovet å sende Finans Norge ytterligere presiseringer i lys av departementets brev, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge, til Finansavisen.
Ingen krise
Investor Arne Fredly, som er nest største eier i Pareto Bank etter Pareto selv, var bekymret for lønnsomheten til banken som følge av de høyere risikovektene:
«Pareto Banks avkastning på egenkapitalen vil gå ned fra 15 til 12 prosent», uttalte Fredly til Finansavisens julepodcast.
Men så svakt kommer det ikke til å bli ifølge banken selv.
Banken varsler at ny praksis for risikovekting gjør at det må settes av mer egenkapital for deler av utlånsporteføljen. I tillegg vises det til at rentenivået er lavt, og at det fortsatt er usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen som følge av coronapandemien.
Banken justerer derfor lønnsomhetsambisjon fra 15 til 14 prosents egenkapitalavkastning etter skatt.
