– Jeg har vært kjempebekymret, er du gæren. Jeg brukte mye penger på hotellkjøp i 2019, og så kom corona rett etterpå, sier hotelleier og reder Thor Morten Halvorsen.
Han har vært ute flere vinternetter før. Hotellinvestoren kom fra USA til Norge da bankkrisen sto på som verst i 1988. Halvorsen var full av inspirasjon og skaperlyst, men hotellmarkedet var en trist affære.
«Ved inngangen til nittiårene skjelver Oslo-hotellene i grunnmurene. Overkapasiteten er stor og stadig flere hotellvinduer vil stå mørke. Markedet er i fritt fall, samtidig som 13 nye hotellprosjekter vil være ferdigstilt innen 1991.»
Dette skrev Aftenposten i juni 1989, og det kunne like gjerne vært skrevet idag, bare med enda større bokstaver.
Likevel gjorde svenskene for alvor sitt inntog i hotellmarkedet i Norge under bankkrisen. Mens mange norske hoteller slet, investerte svenskene milliarder og sto for stadig mer av den totale hotellomsetningen i Norge.
Norwegian Hospitality Group
Royal Christiania
Thor Morten Halvorsen ble med på den svenske invasjonen av hotellmarkedet i Norge. Han hadde med seg store visjoner i bagasjen etter åtte–ni år i USA og erfaring fra store hoteller med mye kapital, mange rom og ikke bare fokus på overnatting.
– Da jeg kom hjem, ble jeg litt desillusjonert. Vi bygde et kult hotell i Oslo, og jeg trodde det skulle fylles opp raskt med gjester, men markedet var ikke modent ennå, sier Halvorsen.
Den gangen var også hotellbelegget elendig, men det handlet om bankkrise, krakk og overetablering – ikke smittevern. Halvorsen var med på transformasjonen av det gamle OL-hotellet Viking Hotell fra 1952, som den svenske hotellkjeden Sara Hotel gjorde om til Royal Christiania. Hotellet var ved reåpning i 1990 Norges største hotell med 508 rom.
I Norge lagde man hoteller som var mest opptatt av julebord, forretningstrafikk om høsten og vinteren og familier om sommeren. Det fungerer ikke like godtThor Morten Halvorsen, Norwegian Hospitality Group
– Jeg var adm. direktør på hotellet som nå er blitt The Hub. Men det var først året etter at jeg kjøpte mitt første hotell, sier Halvorsen.
Hadde kun én million
Det var Triaden Hotel på Lørenskog som skulle bli Thor Morten Halvorsens start som hotelleier. Det fikk han svært billig i 1991, uten å sitte på de store midlene selv.
Thor Morten Halvorsen
– En kollega og jeg hadde bare 1 million kroner i egenkapital, mens hotellet kostet 50 millioner kroner. Vi fikk resten i lån av banken fordi de trodde på oss, sier Halvorsen.
Selv vil han ikke kalle summen en spottpris, men det skulle vise seg å bli et godt kjøp.
– I 1988 kostet det 130 millioner å bygge det hotellet. Det var ingen andre som hadde mulighet eller ville by 50 millioner og vi ga det banken forlangte i 1991, sier Halvorsen.
Langsom vekst
I årene som har gått har hotellinvestoren sakte, men sikkert, kjøpt flere hoteller, mens han har revet seg litt i rockehåret over at hotellbransjen i Norge er litt traust og kjedelig.
– Hotellene i USA var ofte destinasjoner i seg selv og ikke rene overnattingsbedrifter. De hadde konsepter som var attraktive. På samme tid i Norge lagde man hoteller som var mest opptatt av julebord, forretningstrafikk om høsten og vinteren og familier om sommeren. Det fungerer ikke like godt, sier Halvorsen.
Idag har 66-åringen syv hoteller rundt omkring i Norge, samt Strømstad Spa i Sverige og ytterligere ett hotell under bygging i Moss.
– Jeg har nok hatt en fordel av at jeg har vokst veldig sakte. Jeg har kjøpt hotelleiendommer når vi kan drifte dem. Det gjør jeg av erfaring fra varierende perioder i markedet.
– Den som stort sett blir skviset ut i kriser er driveren. Uansett hvor flink du er, vil du ikke få fortsette om du ikke har gjester. Du må ha kapital, og den er bundet til hotellene, som er slagskip på land.
– Bankene er mer positive til en hotelleier enn en skarve hotelldriver, sier Halvorsen.
Mye å lære
Han har hele sitt liv gjort som han ville, forteller han.
– Da jeg var ung, spilte jeg i band og reiste rundt. Jeg var glad i nattklubber og likte den underholdningsgreia, alle liker jo det, sier Halvorsen energisk.
På videregående bestemte han seg for å ta kokkefag, som var veien man måtte gå for å komme inn i hotellbransjen.
Du må ha kapital, og den er bundet til hotellene, som er slagskip på land.Thor Morten Halvorsen, Norwegian Hospitality Group
– Tidligere måtte du da ha fagbrev som kokk eller servitør og ha hotellfagskolen, pluss et antall år i praksis. Først da kunne du være ansvarlig for å drifte et hotell. Jeg trivdes som kokk, og fikk skryt av matjournalister da jeg jobbet på Coq d’or på West Hotel på Frogner, smiler Halvorsen.
Han var innom tanken å drive en egen restaurant, men fikk litt kalde føtter og gikk heller videre med drømmen om hotell. Halvorsen gikk Hotellfagskolen på 1970-tallet, og flyttet til USA for å lære av landet som virkelig kunne hotelldrift. Her tok han ytterligere utdannelse innenfor økonomi og ledelse.
– Hva har du tatt med deg fra USA?
– Det er nok kontroll og servicebiten. Og ikke minst kreativiteten. Det var mange spesialiserte og varierte hoteller. Jeg var blant annet økonomisjef på et Omni-hotell med 1.600 rom, og var med å bygge opp noen hoteller som hotellsjef, sier Halvorsen.
– Savner du USA?
– Jeg savnet det i flere år etter at jeg kom hjem. Det er jo et mye større hotellmiljø der, mye mer kapital, ingen grenser og mer innovativt. Men nå er jeg glad jeg kom hjem, og det er kona også, smiler han.
Milliardinvestering før corona
Coronakrisen har vært en berg- og dalbane for mannen bak Norwegian Hospitality Group – som for alle alle andre i reiselivsbransjen. Konsernselskapet Thor Halvorsen Holding leverte et rekordresultat før skatt på 21 millioner i 2019 og hadde driftsinntekter på 332 millioner.
2020 blir naturlig nok helt annerledes.
– 2019 var et fantastisk år, og 2020 så helt eventyrlig ut. Det var det også i januar og februar, innbookingene våre for resten av året var helt fantastiske, sier Halvorsen.
Hotellinvestoren kom ikke bare fra et 2019 med rekordinntekter, men også rekordutgifter, med to hotellinvesteringer på til sammen én milliard kroner. Fra før eide han Strømstad Spa, og i 2019 ville han tredoble spahotellene og kjøpte like godt både Son Spa og Farris Bad. Sistnevnte av Stein Erik Hagen.
– Jeg kjøpte Son Spa og Farris Bad til det jeg mener var gode priser. Jeg er ekstremt heldig som har disse hotellene, de var veldig dyre å bygge. Jeg tror det vil koste 1 milliard kroner alene, å bygge et nytt Farris Spa idag.
– Stein Erik Hagen gjorde et dårlig salg?
– Neida, han fikk det han forlangte, og det var ingen andre som ville betale, sier Halvorsen.
Mye gjeld
Kjøpene har riktignok gjort at Thor Morten Halvorsen har dirret litt ekstra i buksene. Farris Bad og Son Spa er i stor grad er gjeldsfinansiert og den totale gjelden for konsernet økte fra 311 millioner i 2018 til nesten 1,1 milliard i 2019.
– Man skjelver litt når man tar opp et slikt lån, og sover urolig lenge før og lenge etter. Men man vender seg til alt og strekker grensen hver gang, sier Halvorsen.
Selv om gjelden er høy og sikkerheten er tatt i de andre hotellene, mener han investeringene kan forsvares.
– Jeg mener jo at begge disse hotellene koster dobbelt så mye å bygge nye og har god beliggenhet og lang levetid, sier Halvorsen.
Thor Halvorsen Holding hadde en egenkapital på 43,3 millioner i 2019.
Regnskapet for 2020 er ikke klart, men hotellinvestoren ligger an til å gå i pluss, som er over all forventning.
– Avstanden mot det vi først fryktet har blitt kjempestor. Det blir ikke noe resultat å rope hurra for, men det kunne gått så mye verre, sier Halvorsen.
Sa opp «alle» i Strømstad
Erfaringer fra tidligere nedturer har vært til god hjelp for hotellinvestoren.
– Jeg har vært med så lenge at jeg har opplevd kriser før, og har erfaring med å takle dem. Jeg har jo ikke måttet forhandle med andre som eier, men jeg har hatt veldig fine diskusjoner med meg selv om hvordan vi skal komme oss gjennom corona, sier Halvorsen.
Det verste for hotelleieren har vært driften i Sverige. På Strømstad Spa og Resort er så å si alle sagt opp eller permittert.
– I Strømstad er det katastrofe. 155 personer er sagt opp eller permittert. Grensen er stengt, og jeg har tapt mange millioner her. Jo lengre tid det går, jo vanskeligere er det å bygge opp organisasjonen igjen. Fem stykker er igjen, sukker den ellers glade hotelleieren, som tydelig ikke liker å snakke om det svenske hotellet.
– Hotellekspertise i den byen er så å si fraværende, så vi har brukt langt tid for å få folk til å flytte til Strømstad for å jobbe der. De som er flinke finner alltid nye steder, og det vil ta lang tid å bygge opp denne ekspertisen igjen, sier Halvorsen.
– Hvordan har det vært å si opp så mange i Strømstad?
– Det har vært helt forferdelig, helt grusomt. Jeg kjenner jo de fleste, sier hotellinvestoren.
Holder åpent
– Denne bransjen er jo en av de hardest rammede. Har du noen gang under coronakrisen tenkt «hva er det jeg driver med, egentlig»?
– Ja. Jeg har vært kjempebekymret, er du gæren. Jeg kjøpte hoteller for mye penger i 2019, og så går det noen måneder før coronaen kommer. Jeg har betalt mye i lønninger hvor vi ikke har hatt noen gjester, forteller Halvorsen.
Foruten Strømstad Spa og Hotel Park Halden, har han forsøkt å holde de andre hotellene åpne så mye som mulig, til tross for lavt besøk.
– Vi har konkludert med at det lønner seg å holde åpent for blant annet å beholde de ansatte. Men det skal sies at det har vært mye opp og ned, og vanskelig å opprettholde motivasjon og glede, for både direktører og ansatte, sier Halvorsen.
Til tross for tunge tider, mener investoren at han har vært heldig som tross alt har mange opplevelseshoteller i stallen. I 2007 gjorde han nok et hotellkupp da han kjøpte eventyrhotellet Dalen Hotel i Telemark til 20 millioner kroner.
To år senere kjøpte han kanalbåten MS «Henrik Ibsen» til 1 krone. Skipet var langt fra i god stand, og hotellinvestoren har brukt minst det samme på å ruste opp skipet som på hele Dalen Hotel alene.
– Det som har vært avgjørende under corona er hva slags produkt man har. Jeg har ikke vært så avhengig av internasjonal trafikk, og folk har vært ivrige etter hoteller som tilbyr opplevelser, sier Halvorsen.
Konvertering
Coronakrisen har ikke bare medført tomme hoteller og kontorbygg, den har også sendt boligprisene til værs. Ved utgangen av februar var boligprisene i Oslo over 15 prosent høyere enn for ett år siden. Dette har vært medvirkende til at det i 2021 er vedtatt konvertering av tre ganger så mye kontorareal til boliger enn året før. Nærmere bestemt 62.000 kvadratmeter.
Det er også ventet at flere hoteller vil bli konvertert til boliger. Ett av dem er Thon Hotel Vettre i Asker, som Thor Morten Halvorsen eier sammen med Olav Thon.
– Det kommer nye hoteller hele tiden, og da må du bestemme deg for om du skal ruste opp eller finne på noe annet, sier Halvorsen.
Hotellet skal rives, men det skal etableres et nytt med omlag tre ganger så lav kapasitet, kombinert med de planlagte 150 leilighetene.
– Jeg tror mange andre hoteller vil følge etter og konverteres til boliger, sier hotellinvestoren.
Han har også forsøkt å konvertere Clarion Collection Hotell Park Halden, og håper å gjøre om hotellet til boliger på sikt.
Avskalling
Det er ikke bare manglende turisme som gjør det tøft for hotellene om dagen, men også et ikke-eksisterende kurs- og konferansemarked som ligger an til å bli permanent endret.
– Hvilke hoteller vil overleve corona?
– De som har evnen til å snu seg rundt og se etter nye markeder og endrede driftsmåter. Det blir nok en avskalling av de som ikke klarer dette, og da blir det alternativ bruk som for eksempel å konvertere til boliger.
– Ellers tror jeg det blir mange flere hotellkonsepter, flere ubemannede hoteller og andre med mer tjenester og service, sier Halvorsen.
– Hva slags hoteller tenker du på da?
– Jeg tror det blir flere av typen Dyreparken i Kristiansand og Bø Sommarland. Jeg tror man vil ha flere av de produktene man vanligvis har reist til utlandet for å få. Vi lager utlandet mer i Norge, og det er vel en kul utvikling?
– De som ikke følger med og ikke er riktig plassert, kan det bli verre for, sier Halvorsen.
Penger ingen drivkraft
Noen gigantiske overskudd er ikke Thor Morten Halvorsen vant med fra tiden som hotellinvestor, og det er heller ikke målet ifølge han selv.
– Jeg er ikke glad nok i penger til å drive hoteller som bare skal drive med innsjekk og utsjekk og være effektive, sier Halvorsen.
Det tok flere år før en slags normalsituasjon i 1994/1995. Nå tror jeg vi er tilbake i en normalsituasjon i 2024/2025Thor Morten Halvorsen, Norwegian Hospitality Group
– Jeg er ikke industrialisert i min tankegang, jeg er en gammeldags drømmende hotelleier som ikke driver med 100 hoteller og franchise og sånn. Store hotellkjeder ser mye mer på den rene avkastningen og det større maskineriet. Jeg kjøper ting med hjertet, som Dalen Hotel i Telemark, som har vært et kamikaze-prosjekt med besøkende fra hele verden.
– Du startet ordentlig i hotellbransjen i Norge under bankkrisen, er den sammenlignbar med coronakrisen?
– Det var jo nesten ingen gjester da heller, og det tok flere år før en slags normalsituasjon i 1994/1995. Nå tror jeg vi er tilbake i en normalsituasjon i 2024/2025, sier Halvorsen.
Det neste hotellet han skal åpne er i Moss i 2023, og da er han så godt som pensjonist, aldersmessig hvert fall. Noen annen karrière vil han ikke vurdere selv om bransjen er i en mørk bølgedal.
– Nei, dette er det eneste jeg kan nok om. Jeg har også sønnen min i selskapet, og han skal ta over etter hvert. Dette er gøy, skjønner du.
