– Den 12-månedersperioden vi nå nettopp har lagt bak oss savner sidestykke. Jeg har jobbet innen og med hotell siden 1983, og i den perioden har vi vært gjennom finanskriser, oljeprisfall, jappetid, SARS, askeskyer, svineinfluensa, Tsjernobyl og ebola. Covid-19 trumfer rett og slett alt dette, sier hotellrådgiver Peter Wiederstrøm i Wiederstrøm Hotel Consulting.
Det har ikke vært noen dans mot vår for hotellmarkedet, som i over ett år har vært preget av stengte dører, elendig belegg og uendelige kampanjer og ulønnsomme pristilbud. Med unntak av en overraskende god sommer ifjor, har mange hoteller ligget i respirator.
Ni av ti rom tomme
Verst har krisen rammet hoteller i Oslo, hvor ni av ti hotellrom har stått tomme i de verste periodene, og hotellbransjen som sådan har gått glipp av milliarder i inntekter.
– Når det gjelder rombelegg, altså kapasitetsutnyttelsen, er det store bildet at nedgangen er nærmest ufattelig stor. Jeg har gått tom for karakteristikker, så overveldende negativt er det.
– Variasjonene er riktignok store, fra Oslo og Gardermoen med rundt 70 prosents nedgang, til Haugesund med kun 12 prosents fall, sier Wiederstrøm.
Haugesund er blant annet blitt reddet av verftet Aibels behov for arbeidskraft etter at selskapet har vunnet flere kontrakter.
– I de andre store byene ligger nedgangen på mellom 40 til 60 prosent fra mars 2020 til mars 2021. Det viser tallene fra Benchmarking Alliance, sier Wiederstrøm.
Pristilbudene har vært mange, blant annet dagrom til et par hundre kroner og tre til femretters middag inkludert ved overnatting. I det store bildet har riktignok ikke prisfallet vært like dramatisk.
– Det er varierende hvordan dette har rammet romprisene. Trondheim har holdt prisene stabile, i Kristiansand har de faktisk økt etter en fantastisk god sommer, mens nedgangen i Oslo i snitt er på omlag 20 prosent. Vi sammenligner med tilsvarende periode ett år tilbake.
Milliardtap
– Går det an å anslå et tap for hotellbransjen?
– Kronebeløp her blir for unøyaktig, fordi enkelte hoteller ikke rapporterer inn tall. Men prosentmessig har vi en svært god pekepinn når det gjelder fall i hotellromomsetning, altså losjidelen av hotellenes inntekter. Her har nedgangen for de aller største byene vært fra drøyt 50 til nærmere 80 prosent. Det tilsvarer mange milliarder kroner. Og så kommer bortfallet av all annen omsetning i tillegg, blant annet møteromsleie, mat og drikke, sier Wiederstrøm.
Nå tror hotellrådgiveren at hotellene vil slite med å komme opp på gamle nivåer, og at man da eventuelt må gjøre store endringer på hvilke gjester man satser på.
– Jeg tror nok det vil komme en permanent nedgang i forhold til nivåene i 2019, både innen kurs og konferanse og yrkestrafikk nasjonalt. Innen ferie og fritid har jeg et stort håp om at Norge styrker sin posisjon i fremtiden.
– Men så spørs om den økonomiske knekken blir for utfordrende for en transformasjon nå, sier hotellrådgiveren.
Penger til forandring?
For forandring koster penger, ofte mye penger. Det er ikke bare bare å gjøre om et hotell til boliger eller forandre et konferansehotell til noe annet.
– Det blir spennende å se hvor godt hotellene er rustet til å renovere og på annen måte utvikle seg fysisk, med tanke på de enorme økonomiske tapene de har lidt det seneste året, og det er langt ifra slutt, sier Wiederstrøm.
– Hva tror du skjer med konferansemarkedet?
– Jeg kan vanskelig se at man kan unngå et betydelig fall i dette segmentet for hotellene. Mange bedrifter, og ikke minst offentlige virksomheter, har oppnådd store besparelser på reise- og møtevirksomhet uten at kvaliteten på den totale driften øyensynlig har falt så mye, sier hotellrådgiveren.
Derfor ligger det an til betydelig færre jobbreiser.
– Terskelen for å få godkjent en jobbreise blir nok høyere. Smittefrykt med hensyn til store forsamlinger kan nok henge litt igjen etter pandemien, men klimaavtrykk og bærekraft vil nok påvirke den delen av reisevirksomheten mer. Den teknologiske utviklingen innen elektroniske konferanseløsninger går også fort, selv om behovet for å treffes fysisk alltid vil være der, sier Wiederstrøm.
Mer fritid
Og med færre konferanser kan det bli enda flere fritidshoteller.
– Hotellene vil trolig utvikle seg mer enn tidligere. Hotellproduktene vil i større grad rettes mot ferie og fritid versus konferanse og yrke.
– Blir det mange færre hoteller, tror du?
– Veldig vanskelig å si. En naturlig følge av færre reiser er jo at antallet hoteller reduseres, og det kan gi utslag i både færre nye prosjekter og nedlegging av eksisterende. Dessuten er det nok på kort og mellomlang sikt utfordrende å få finansiert prosjekter. Vi bistår utbyggere, tomteeiere og investorer i nye hotellprosjekter, og merker at antallet nye prosjekter har gått ned det siste året, sier Wiederstrøm.
Ikke bare vil vi trolig reise mindre i forbindelse med jobb, men flytilbudet til og fra Norge er det ingen som helt vet hvordan vil se ut på andre siden.
– Innen hotell er man avhengig av et velfungerende flytilbud, og dette er en sektor som sliter, om mulig enda mer enn hotell. Hvor mange ruter og hvor mye setekapasitet vi kommer ut med i sluttenden her er uvisst, sier Wiederstrøm.
Fra rom til leiligheter
Thon Hotel Vettre i Asker er ett av hotellene som nå skal gjøres om til boliger, riktignok inkludert et lite hotell. Hotellrådgivere i Wiederstrøm Hotel Consulting tror det kan bli flere slike eksempler.
– Nå er det ikke veldig enkelt og billig å gjøre hoteller om til andre formål, men det er klart at slike endringer er aktuelle i noen tilfeller. Hotellkapasiteten er svært god og boligmangelen er stor. Salg av fritidsboliger knyttet til hotell- eller resortanlegg ser vi mange eksempler på, men da er vi ofte ute i distriktene. Sale-/leasebackmodellen som «herjet» innen resortanlegg i starten og litt utover på 2000-tallet var jo tuftet på denne finansieringsmåten.
– Leiligheter i kommersiell drift har jeg tro på fremover. Disse opererer side om side med hotellene, og er – etter hva jeg kan se – svært konkurransedyktige. De er også teknisk enklere å konvertere fra hotelldrift, sier Wiederstrøm.
