– Vi er ikke i tvil om at pandemien har endret hvordan nordmenn prioriterer ferie- og fritidsbudsjettene sine. Situasjonen det siste året har ført til ekstremt lite utenlandsreiser for en stor del av befolkningen. Hytta har for mange vært det eneste reelle alternativet for å komme seg bort, og det har utvilsomt påvirket salget av nye hytter, sier Olaf Olstad, daglig leder ved Norsk Hyttesenter.
Selskapet representerer 21 hytteleverandører som til sammen står for over 50 prosent av all nybygging i det norske markedet, deriblant Saltdalshytta, Leve Hytter, Hedda Hytter og Familiehytta.
Etter flere år med ganske små økninger, gikk kurven rett til værs i fjor.
Medlemmene har innrapportert en samlet salgsøkning på 28,5 prosent og 2.248 solgte hytter.
Økningen er den største noensinne.
Tror på varig effekt
– Tror dere dette vil fortsette når samfunnet åpner opp og folk kan reise fritt igjen?
– Det er ingenting som tilsier noe annet. Mye av redselen og uforutsigbarheten som har oppstått vil gjøre Norge mer interessant som ferieland, mener Olstad.
For de største og mest vellykkede aktørene er leveringstiden skjøvet langt ut i 2022Olaf Olstad, Norsk Hyttesenter
– Kan ikke dette være en døgnflue i en lengre historisk sammenheng?
– For de største og mest vellykkede aktørene er leveringstiden skjøvet langt ut i 2022, og vi opplever ikke at noen trekker seg selv om det er langt frem.
Ingen ekstrem prisvekst
Ifølge Eiendom Norge ble det totalt omsatt 8.916 hytter i fjor – en oppgang på formidable 35,8 prosent. Likevel ble ikke prisveksten så eksplosiv som man kanskje kan tro.
For i motsetning til hvordan det er i boligmarkedet i pressområder, mangler det ikke tomter å bygge hytter på. Fjellkommunene står nærmest i kø med reguleringsplanene, og i slike områder steg hytteprisene med 4,9 prosent i fjor.
I de typiske sommerhyttekommunene ved fjord og hav, der det er trangere om plassen, steg prisene derimot med 11,5 prosent.
– Det er ikke alltid så mye dyrere med en ny hytte i forhold til en eksisterende?
– Nei, ofte er det heller omvendt, litt avhengig av destinasjonen. Kjøper du en brukt hytte, kommer du dessuten til å være relativt misfornøyd med ganske mye. Jeg har selv arvet en hytte, og det ble til slutt mye dyrere enn å bygge nytt, hevder Olstad, som også kan smykke seg med tittelen generalsekretær i Norske Hytteprodusenters Forening.
Ikke større hytter
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) rommer den norske gjennomsnittshytta 96 kvadratmeter. Fullt så romslig er ikke snittet for de utleverte hyttene fra Olstads medlemsbedrifter.
– På Norsk Hyttesenter er snittet 86 kvadratmeter. Årsaken er at vi har noen aktører som retter seg til den lavere delen av markedet, sier han.
Omsetningsøkningen i fjor har ikke medført noen drastisk økning i størrelse eller standard for de nye hyttene.
– Det er ganske jevnt. Det vanligste er en grunnflate på 80–90 kvadratmeter, ofte med en hemsløsning på toppen.
– Frykter dere flere restriksjoner på hyttebygging i fremtiden?
– Det er et tema. Våre medlemmer må være observante på hvordan de bygger, og tilbakeføre marka rundt på skikkelig vis. Det er bare et stort pluss, sier Olstad.
Han viser til SSB, som har beregnet at bare 0,14 prosent av landet er berørt av fritidsboliger.
