BERGEN: – For oss er det teknologi det viktigste. Jeg vet at andre tidligfasemiljøer legger vekt på team. De sier at uten et godt team kommer du ingen vei, og så videre. Men vi trigger på teknologi, sier Erlend Skagseth, daglig leder i venture-fondet Sarsia Seed.
Finansavisen har tidligere fortalt om fondets drømmetreff i biotek:
Sarsia Seed har truffet blink i kreftvaksineselskapet Vaccibody og i BerGenBio, som prises til henholdsvis 22,8 og 2,7 milliarder kroner.
Sarsia Seed kom inn i begge selskapene selskapene på et veldig tidlig tidspunkt.
I BerGenBio var Sarsia med og diskuterte prosjektet allerede på laboratoriet ved Universitetet i Bergen.
I Vaccibody kom Sarsia inn på eiersiden da den kommende børssuksessen var verdsatt til 7 millioner kroner.
Senere har Sarsia deltatt i ni emisjonsrunder, og fortsatt sitter selskapet med rundt 1 prosent andel.
Starter med 2–3 millioner kroner
Siden oppstarten av Sarsia i 2006 er det blitt gjort 22 investeringer i fond nummer én, og den gjenværende porteføljen består av 12 selskaper.
Vi mener flere av disse selskapene har like stort potensial som Vaccibody og BergenBioJon Trygve Berg, Sarsia Seed
I tillegg til andeler i BergenBio og Vaccibody består porteføljen av Apim Therapeutics, Prophylix, Windsim, Coegin Pharma, Novel/ScreenCancer, Sorbwater Technology, Seafarm Solutions, MedStorm Innovation, Sea-Hawk Navigation og Aquiloz.
I fond nummer to ligger eiendeler i Pluvia, Serca Pharmaceuticals, Arxx Therapeutics, Caedo Oncology, Nisonic, Sonoclear, Heimdall Power, Trisense, SeaSmart, Xsens, Green Power Hub og Elekt.
Fondene investerer alt fra noen hundre tusen til 30 millioner kroner i hvert selskap, gjennom mange runder over mange år.
Den første investeringen i oppstartsfasen er typisk på 2-3 millioner kroner.
– Vi fant mye interessant
– Vi mener flere av disse selskapene har like stort potensial som Vaccibody og BergenBio, men det er umulig å si på forhånd hvem som lykkes, sier investeringsdirektør Jon Trygve Berg.
Felles for porteføljeselskapene er at de er teknologibaserte. Det skyldes Sarsias opprinnelse som prosjektutviklingsselskap ved Universitetet i Bergen i 2000. Da var oppgaven å snuse opp lovende teknologi fra forskningsmiljøene med sikte på kommersialisering, med finansiering fra eksterne investorer.
– Vi fant mye interessant i det biofaglige og medisinske miljøet ved Universitetet, sier Skagseth.
Startet med 333 millioner
Det første fondet ble satt opp i 2006, med 333 millioner kroner i tørt krutt. Da var oljedelen av Norsk Hydro, Equinor, Sparebanken Vest, BKK, Innovasjon Norge og DNB store investorer.
– Av dette fondet er mer enn 600 millioner realisert, og aksjonærene har allerede fått tilbake investert kapital med god avkastning. I tillegg er det potensielt betydelig verdi i gjenværende portefølje, sier Skagseth.
I henhold til internasjonale standarder, IPEV, er investorenes eiendeler fondet beregnet å ha en verdi på 1,05 milliarder kroner.
For investeringsteamet på syv personer mye av jobben om å holde seg oppdatert på hva som skjer i forskningsmiljøene.
– Vi har meget god kontakt med med forskningsinstituttene NORCE og SINTEF gjennom mange ko-investeringer og felles prosjekter over lang tid. Vi holder også regelmessige møter med kommersialiseringsavdelingene til de forskjellige universitetene i Norge, som kalles TTO-er, opplyser Skagseth.
70 prosent av investeringene i det første fondet har opphav i universitetene eller forskingsinstituttene.
– Én av våre siste investeringer, Caedo Oncology, har opphav i et doktorgradsarbeid gjort ved Rikshospitalet på slutten av 1990-tallet. Resultatene ble lagt i en fryseboks fordi industrien den gang ikke helt forsto hvordan dette kunne anvendes, men senere utvikling har vist at det kan ha potensiale for stimulering av immunforsvaret i forbindelse med behandling av kreft. Dette er den type prosjekter vi har kompetanse til å identifisere og bringe videre, opplyser Skagseth.
– Nettopp derfor er spesialiseringen på teknologi viktig. Vi ville ikke ha gått inn i Kahoot, for eksempel. Kahoot har lykkes med mye, men det faller utenfor vårt mandat siden det er ikke er et rent teknologiselskap, legger Berg til.
– Blir sittende forbi milepæler
I februar i år hentet Sarsia 90 millioner i en tredje oppfølgingsinvestering til sitt fond nummer to. Innskuddene fikk forvaltningskapitalen i fondet opp i 509 millioner kroner.
Nysnø, Stiftelsen Unifob og KLP var de tre største investorene i denne runden, som utelukkende tok inn kapital fra institusjonelle investorer.
– Den store endringen de seneste årene er at pensjonskassene virkelig er begynt å røre på seg. MP Pensjon har lenge satset på tidligfase, og de har fått til mye med sin modell med direkteinvesteringer. Det snur imidlertid opp-ned på bransjen at KLP er kommet inn. De har 800 milliarder kroner under forvaltning og vil virkelig kunne gjøre en forskjell. Det hjelper selvsagt at vi kan vise til god verdiutvikling over tid, sier Berg.
– Hvor lenge blir dere sittende i Vaccibody og BergenBio?
– Vi blir i hvert fall sittende forbi de kommende milepælene. Når selskapene har gjennomført pivotalstudier som gir markedsadgang og får et produkt i marked, vil ytterligere verdier komme tilsyne. Det kan skje i løpet av et år eller tre, svarer Skagseth.
