Landbruket, byggebransjen og lagernæringen har fått et fellestrekk: Robotene har gjort sitt inntog. Stadig flere selskaper velger å satse på robotisert teknologi for å ta del i den fjerde industrielle revolusjonen. Mens noen selskaper utvikler de faktiske robotene, benytter andre selskaper seg av roboter i produksjonen eller som et hjelpemiddel i den daglige driften.
Robotenes tiår har vært spådd mange ganger tidligere. Men nå ser det ut til at ballen har begynt å rulle.
Utvikler øyne til roboter
Det norske selskapet Zivid utvikler 3D-kameraer som fungerer som øyne til roboter. De gir roboter muligheten til å se, for å kunne gjøre mer avanserte oppgaver.
Et utvalg selskaper som har tatt robotisering inn i diverse bransjer:
– De fleste roboter er faktisk blinde, og gjør enkle oppgaver som de er programmert til. Men det er mange oppgaver som ikke lar seg gjøre uten syn. Noen roboter kan hente en kasse med varer og levere den til en plukkestasjon, men det er ofte mennesker som må bemanne disse stasjonene. For at roboter selv skal kunne plukke varene fra kassene, må de kunne se hva som er i kassen, sier Thomas Embla Bonnerud, adm. direktør i Zivid.
Oppstartsselskapet ble stiftet i 2015, og begynte med tre ansatte som etablerte seg i Startuplabs lokaler i Forskningsparken i Oslo.
– Selskapet kom som en spin-off fra SINTEF etter ti år med research, fortsetter Bonnerud.
Seks år etter oppstarten har Zivid vokst til 45 ansatte, og har kontorer i Nydalen, Austin i Texas, Seoul i Sør-Korea og i Xiamen i Kina. De første kameraene var ferdige og klare for markedet i 2017, og siden da har selskapet solgt mellom 400 og 500 kameraer.
– Det er helt åpenbart at bruken av roboter vil ta mer og mer over. Det er kun et spørsmål om tid.Thomas Embla Bonnerud i Zivid
– Markedet er i rask utvikling og antallet kunder vokser. På sikt vil vi selge 4-5.000 kameraer i året. Det er helt åpenbart at bruken av roboter vil ta mer og mer over. Det er kun et spørsmål om tid. Alle jobber jo mot «no hands involved» innenfor logistikk. Det handler ikke om å ta jobbene til folk, for robotene tenderer til å erstatte oppgaver som er tunge, repetitive og farlige. Samtidig genererer de masse nye jobber. Man trenger ansatte for å drifte og installere dem.
I fjor omsatte selskapet for totalt 15 millioner, mot 20 millioner året før.
– Vi hadde en voldsom vekstkurve, men 2020 var tøft. På denne tiden i fjor gikk jo det globale markedet i svart. Så vi har nok mistet et helt år med vekst, men ting begynte å endre seg i fjerde kvartal i fjor.
Nå er planen å doble omsetningen i 2021, til 30 millioner kroner.
– Vi har hatt en god start på året. Japan er blitt et viktig marked for oss. Vi har allerede kunder der, og vi skal åpne kontorer. Gjennom pandemien har vi sett at det er lettere å drive business der vi har lokale ansatte.
– Hvem er de største konkurrentene deres?
– Det er to andre store aktører innenfor logistikk i dag. Innenfor produksjon er det et slovensk selskap, et oppstartsselskap som Zivid, og et japansk selskap. De tilbyr store og veldig dyre kameraer. Våre koster mye mindre, er mindre i størrelse og lettere. Og vi mener det er helt på høyde med tanke på bildekvalitet og resultatet det gir kundene.
Ønsker mer internasjonalt samarbeid
I 2018 mottok Zivid både Norwegian Tech Award 2018 og Forskningsrådets innovasjonspris. Og i desember i fjor mottok de 16 millioner fra Forskningsrådet. Hilde Erlandsen, avdelingsdirektør i Digitalisering og IKT i Forskningsrådet, forteller at de gir støtte til mange selskaper som arbeider med roboter og automatisering.
– Mens den forrige automatiseringsbølgen ble ansett som en trussel for de ansatte i industrien, opplever flere digitaliseringsbølgen vi nå står overfor som nye muligheter.Næringsminister Iselin Nybø
– Robotisering bidrar til digitalisering, og det er også som regel en sentral brikke i et selskaps digitale transformasjon fra en næringssektor til en annen. Se for eksempel på DnB som med sine mange digitale tjenester i dag ligner mer på et IT-selskap enn en bank. På samme måte som Tesla har erklært at de ikke er en bilprodusent, men et IT-selskap, sier Erlandsen.
Forskningsrådets portefølje innenfor robotikk spenner vidt, fra industrielle til sosiale roboter, chatboter, publikumsroboter, veiarbeidere og vedlikholdsroboter. Erlandsen trekker frem effektivisering som en av hoveddriverne bak robotiseringen.
– Roboter benyttes også i helsevesenet, og som jordbærplukkere. Mange ser på roboter som skikkelig kult og mystisk, men de kan brukes til veldig mye. De kan både effektivisere saksbehandling og de kan etterligne menneskers bevegelser.
– Hva kan bedrifter gjøre for å vinne på den internasjonale konkurransearenaen?
– Vi kan ikke vinne over land som Kina. Det kan vi bare glemme, så vi må prøve å posisjonere oss på klokt vis overfor et globalt marked. For mange er jo det norske markedet for lite. Det er også veldig viktig at bedrifter samarbeider med miljøer i andre land. Det er naturlig at man ikke vil dele patenter for eksempel, men det er mange måter å samarbeide på. Det trengs mer samarbeid, og en bevisst holdning rundt det. Likevel skal vi huske på at innenfor visse sektorer stiller Norge i verdenstoppen. Både innen havbruk, maritim sektor og energifeltet er Norge svært gode når det gjelder roboter og automatisering, utdyper Erlandsen.
Robotene inntar ulike næringer
Landbruksroboten ved navnet Thorvald er en batteridrevet og selvgående robot. Roboten hjelper til med blant annet å høste gress og plukke grønnsaker. Den ble først utviklet av forskere og studenter i robotikkgruppen ved NMBU, og i dag står det norske selskapet Saga Robotics for videreutvikling og kommersialisering av roboten. Det er nå mer enn 30 Thorvald-roboter i drift fordelt på fem forskjellige land.
Det norske selskapet nLink har utviklet roboten Drilly. En robot som forenkler prosesser i byggebransjen ved å bore hull i betongtak. Selskapet holder til i Sogndal, er fire år gammelt og har fått den internasjonale verktøygiganten Hilti på eiersiden.
Selskapet No Isolation har som ambisjon å redusere sosial isolasjon, og sikter seg inn mot personer over 80 år i tillegg til barn og unge. For seks år siden begynte de å utvikle en liten robot som blant annet lar langtidssyke barn ta del i skolehverdagen. I fjor høst fikk No Isolation, med gründeren Karen Dolva i spissen, prisen Oslo Innovation Award av Oslo Kommune og Innovasjon Norge.
Det norske teknologiselskapet PPM AS leverer sentrale deler av styringssystemet til robotene til selskapet Nachi-Fujikoshi Corporation i Japan. Det er en av verdens største produsenter av industriroboter, og leverer til blant annet bilprodusentene Toyota, Honda og Nissan.
Rekordomsetning i 2020
Det norske selskapet Element Logic tilbyr robotiserte lagerløsninger, og er partner med robotselskapet Autostore.
– Autostore er leverandøren av hardware og softwaren som styrer robotene, som vi kjøper komponentene av. Og vi designer, konstruerer og integrerer softwaren til en løsning som optimaliserer ytelsen til kundens lager, sier Mats Bjerkaas, managing director i Element Logics norske virksomhet.
De har blant annet Boozt, XXL, Komplett og Jollyroom på kundelisten.
– Vi har fulle organisasjoner i Norge, Sverige og Tyskland, og nå bygger vi videre opp i blant annet Danmark, Storbritannia, Polen, Frankrike og Italia.
For Element Logic har pandemien ført til rekordomsetning i 2020. For første gang omsatte selskapet for over en milliard kroner.
– Vi har aldri hatt en så høy omsetning noen gang, og endte med 1,1 milliard kroner. Pandemien har definitivt vært til hjelp for vår del, med større fremvekst av e-handel enn vi trodde. Det har vært en kjempeboost. Samtidig var det en del usikkerhet knyttet til pandemien. Vi mistet nesten et kvartal med salg, men i ettertid har det nærmest eksplodert, utdyper Bjerkaas.
Oljeindustrien har en enorm teknisk kompetanse, og det kan brukes inn i robotmarkedet.Annette Anfinnsen i Robotic Innovation
Han tror veksten i bransjen vil fortsette i samme retning i tiden fremover.
– For å være konkurransedyktige i forhold til andre konkurrenter på markedet, er bedrifter avhengige av å effektivisere seg. Vi tror det er en varig konsumentendring at vi ser mer e-handel.
– Hvordan tror dere 2021 vil gå?
– Ambisjonen vår er å ha 30 til 40 prosent vekst på topplinjen. Det kommer primært på grunn av en organisk eksplosjon utenfor Norge, men etterspørselen i Norge øker også fordi markedet vokser og automatiseringsløsninger blir mer anerkjent.
Selskapet ble først etablert i 1985, men da handlet driften om mer tradisjonell arkivering og lager. Noen tiår senere er bedriften i bresjen av automatisering og robotiserte lager.
– Den gang var gründerne også tidlig fremme med å bruke software til å styre lagerløsninger, så visjonen har alltid vært fremtidsrettet i den forstand. Samtidig har det vært en kjempetung reise å introdusere automatisering i lagerbransjen, forteller Bjerkaas.
– Bryter ned myten om at robotene overtar arbeidernes plass
Næringsminister Iselin Nybø mener vi trenger et næringsliv som kan utnytte mulighetene som ligger i digitale teknologier.
– Dette inkluderer stadig mer avanserte roboter, men også flere andre digitale teknologier som for eksempel kunstig intelligens, 3D-printing og simulering. Robotisering muliggjør mer presis og mer effektiv produksjon, og kan frigjøre arbeidskraften til mer komplekse oppgaver.
Nybø trekker frem en fersk rapport fra det nasjonale rådet Topplederforum for digitalisering i industrien og SINTEF.
– De har nylig gjort et dypdykk i 33 av våre beste industribedrifter. Undersøkelsen viser at den norske modellen gir industribedrifter en uvurderlig drahjelp i digitalisering for økt konkurransekraft. Mens den forrige automatiseringsbølgen ble ansett som en trussel for de ansatte i industrien, opplever flere digitaliseringsbølgen vi nå står overfor som nye muligheter. Rapporten bryter sånn sett ned myten om at robotene overtar arbeidernes plass i norsk industri.
Vi kan ikke vinne over land som Kina. Det kan vi bare glemme.Hilde Erlandsen i Forskningsrådet
Næringsministeren forteller at automatiseringsgraden generelt er høy i mange deler av norsk industri.
– På flere områder ligger vi på topp i Europa, for eksempel innenfor landbruket, i industriklyngen på Raufoss-klyngen og i møbelindustrien.
– Hvordan kan Norge omfavne den fjerde industrielle revolusjonen best mulig?
– Undersøkelsen fra Topplederforumet viser at våre beste bedrifter har tatt i bruk og utforsker flere nye teknologier. For øvrig tror jeg at norsk industri må fortsette å leke med ny teknologi i småskala, samtidig som industrien i større grad må våge å drive med mer radikal teknologiomlegging. Det offentlige kan bidra gjennom godt utbygd digital infrastruktur, trenings- og samarbeidsarenaer for ny teknologi, som for eksempel Katapultordningen, og mer generelt ved å avlaste næringslivets kostnader i forbindelse med forskning og utvikling, utdyper Nybø.
Har laget en «flyplassguide»
Utenfor Stavanger holder Annette Anfinnsen til med selskapet sitt Robotic Innovation. Gründeren stiftet selskapet i 2017, og er selv faglært elektriker og automatiker som har jobbet i landbasert industri og oljebransjen.
– Jeg tenkte at det var kjempepotensial i denne teknologien, selv om det alltid er utfordrende å ta ny teknologi kommersielt.
Robotic Innovation leverer hovedsakelig mobile robotløsninger innen logistikk og transport, med roboter som blant annet kan frakte paller.
– Robotene er jo små kjøretøy som tar seg av alt av interntransport i en bedrift. All tid som brukes på å hente ting, kan robotene gjøre, sier Anfinnsen.
I tillegg har hun laget en servicerobot som kan hjelpe reisende med å finne frem på flyplassen. Høsten 2018 var roboten ved navnet Alexis ferdig integrert, og siden da har den beveget seg rundt på Sola flyplass.
– Det var et gjennombrudd for oss. Den er integrert mot heiser og sluser, slik at den kan følge reisende både mellom etasjer og mellom inn- og utenlandsterminal. Du kan velge språk på den, og så viser den vei til gate, taxfree eller toalett, forklarer Annfinsen.
– Nå arbeider vi primært mot industri, distribusjonslager, varehus og netthandel. Det er her markedet er og det er villighet til å betale, fortsetter hun.
Robotic Innovation har blant annet fått Norgesgruppen og Asko som kunder.
– Min opplevelse er at de norske kundene også ønsker lokale aktører. Vi ønsker å bygge norske arbeidsplasser rundt denne teknologien før utenlandske aktører kommer på banen.
Anfinnsen forteller at de har et mål om å doble omsetningen hvert år. I fjor gikk de fra to til fem ansatte, og i år er planen å utvide til ti.
– Og jeg har en ambisjon om å skape flest mulige arbeidsplasser som ikke er innenfor olje og gass, som er primærvirksomheten i vår region. Selv om den næringen nok kommer til å eksistere i mange år til. Oljeindustrien har en enorm teknisk kompetanse, og det kan brukes inn i robotmarkedet.
