Du står på Tivoli. Du løser billett til den halsbrekkende attraksjonen Himmelskipet. Du stiger ombord og får oppleve G-krefter i fri utfoldelse. Det snurrer og spinner på vei til himmels. Velger du da å gå av midtveis? Ta av sikkerhetsbeltet, reise deg opp og si: Jeg vil av!

Sannsynligvis ikke.

Men i aksjemarkedet er det nettopp dette vi gjør. Vi hopper av midtveis. Årsaken skal vi komme tilbake til.

For nøyaktig ett år siden kunne du lese artikkelen Bunnfiskeguiden på disse sidene i Finansavisen.

«Det er ti år siden forrige gang. Det kan bli ti år til neste gang. Denne sjansen får du ikke ofte», skrev vi om aksjemarkedet den 7. april 2020.

Artikkelen som sto på trykk 14 dager etter bunnen i aksjemarkedet forsøkte å finne svaret på hvorfor det er så naturstridig for hjernen vår å kjøpe aksjer på bunnen.

Vi er som dyr, vi liker ikke å gå mot flokken.

Les også

Bunnfiskeguiden: Slik kjøper du på bunn

Du har fått en ny mulighet. Aksjer selges til krisepris. Det er bare ett problem, hjernen din er ikke laget for å gå mot strømmen.

Hvis du mot formodning lot deg inspirere og kjøpte aksjer på bunnen sitter du kanskje med stor gevinst.

Og da står du overfor et nytt problem. Hjernen vår er ikke skapt for å sitte lenge med urealiserte gevinster. Det primitive i oss vil sikre seg.

SE ETTER VINNERE: Men hva gjør du når de leverer ellevill avkastning? Foto: Dreamstime

På innsiden av en vinneraksje

S&P 500 gikk 119-gangeren i de 50 årene fra 1968 til 2018. Det er lett å tenke at her var det bare å lene seg tilbake.

Men da undervurderer vi hvordan alt har en kostnad. En psykologisk kostnad. Det er volatilitet, frykt, tvil, usikkerhet og anger. De fleste dagene er ikke en fest.

Den rykende ferske boken «The The Psychology of Money» av Morgan Housel beskriver et eksempel.

Fra 2002 til 2018 leverte Netflix-aksjen en avkastning på mer enn 35.000 prosent. Men på 94 prosent av dagene ble aksjen handlet under en tidligere all-time high. Med andre ord, det var bare 6 av 100 dager som var en fest og som ga investoren overbevisningen om at dette var en vinneraksje.

Tesla er et ferskere eksempel på en vinneraksje som kan gi deg magesår.

For ett år siden sto Tesla-aksjen i 109 dollar. Denne uken sto den i 690 dollar. En typisk vinneraksje. En fantastisk reise, men en trøblete reise.

Ser du på en vanlig kursgraf ser du en aksje som peker oppover. Men underveis er det like mange nedturer. Turbulens hele veien.

Aksjeåret har bestått av 253 handelsdager. 124 dager har børsen stengt med en oppgang i Tesla-aksjen. Alt vel. Men 128 dager har børsen stengt med en nedgang i Tesla-aksjen.

Og enda verre blir det hvis du ser på all-time high. I likhet med Netflix-aksjen er det bare et mindretall av handledagene som byr på all-time high. På de fleste dager må investoren se tilbake på en høyere kurs i dagene eller ukene før.

Investorer har egne «mentale konti» for hver aksje.

Ellen K. Nyhus

Disposisjonen

Å selge en vinneraksje for tidlig er en av de vanligste feilene vi gjør som investorer.

På fagspråket kalles det disposisjonseffekten.

Denne synden ble forsket frem allerede på slutten av 1990-tallet. Etter å ha gått gjennom 10.000 aksjekontoer fant Terrance Odean (1998) ut at småsparere holder for lenge på investeringer som taper penger og samtidig har en tendens til å selge seg ut for tidlig i investeringer som stiger. Investorene viste gjennomgående en preferanse for å realisere vinnere, heller enn tapere.

Ellen K. Nyhus er professor i markedsføring ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder. Hun er Dr.oecon fra Norges Handelshøyskole (NHH) og forsker i skjæringspunktet mellom økonomi og psykologi.

Nyhus fremhever den såkalte disposisjonseffekten. Hun viser til Shefrin og Statman (1985) som bruker prospektteori for å forklare effekten.

– Man antar at kjøpsprisen brukes som referansepunkt, og at investorer har egne «mentale konti» for hver aksje. Dersom en aksje stiger i verdi, blir dette vurdert som en gevinst, og investoren blir risikoavers. Dette øker sannsynligheten for salg. Dersom aksjen faller i verdi, blir det vurdert som et tap, og investoren blir mer risikosøkende, sier Nyhus.

Sannsynligheten for at en investor holder på aksjen i håp om at aksjeprisen skal stige igjen, øker.

Det er tapsaversjon som gjør at vi begår disse vurderingsfeilene. Vi vil ikke tape gevinst, og vi håper at det som er tapt kan vinnes tilbake. Nyhus viser til at det er gjort flere studier som viser at disposisjonseffekten bidrar til svakere avkastning både for individuelle investorer og for aktivt forvaltede fond. Odean viste dette for småsparere, mens Singal og Xu fant en tilsvarende effekt i en studie av avkastningen til 2300 aksjefond.

FEILTRINN: Det er tapsaversjon som gjør at vi begår disse vurderingsfeilene, sier professor Ellen K. Nyhus.

Vinneren tar alt

Dette er ekstra dårlige nyheter fordi en investor er nødt til å ha noen av vinneraksjene i porteføljen, dersom han eller hun skal ha noe håp om å lande en akseptabel avkastning.

For å finne ut av dette henvender vi oss til investeringsdirektør Robert Næss i Nordea. Vi får ikke bare hjelp, vi får et helt lite forskningsprosjekt i retur.

Flertallet av aksjene på en børs gir elendig avkastning. Dårligere avkastning enn om du hadde puttet pengene i rentemarkedet.

Professor Hendrik Bessembinder ble verdenskjent da han publiserte forskning som bekreftet dette, for noen år tilbake.

– Selv om det hørtes revolusjonerende ut og skaket en hel finansverden så er det egentlig bare ren matematikk, skriver Næss og forklarer:

Den enkle forklaringen er at en aksje ikke kan falle mer enn 100 prosent, men den kan stige uendelig mye. Avkastning på aksjer følger derfor ikke en normalfordeling.

– Aksjeavkastningen ligner mer på en lognormalfordeling og den kjennetegnes ved at det er noen få som gjør det veldig bra, forklarer Næss.

Finansavisen fant det samme da vi i fjor gikk gjennom hvordan det hadde gått med alle børsnoteringene fra 2010 til og med 2019.

150 selskaper ble notert på børs i perioden. Nesten halvparten hadde levert en negativ avkastning. De nye selskapene hadde gått på børs med en markedsverdi på 417 milliarder kroner. Samlet steg markedsverdien med 158 milliarder kroner. Men ett eneste selskap sto for 43 prosent av økningen i markedsverdi. Og det var storebror Gjensidige.

– I praksis betyr dette at du trenger å eie vinneraksjene for å oppnå god avkastning, skriver Næss.

Glem kostprisen på aksjen så fort som mulig

Robert Næss

Han har nettopp oppdatert avkastningstall for alle tilgjengelige norske aksjer og amerikanske for flere tiårsperioder.

Dersom du hadde kjøpt hele børsen via et indeksfond så ville du hatt en solid årlig avkastning (Figur 1). Selv om 8,3 prosent ikke virker så imponerende for Norge så blir det tross alt 122 prosent over ti år og det knuser renteinvesteringer. Dersom du hadde valgt en helt tilfeldig aksje så ville du havnet på medianavkastningen.

– Det vil si at selv om utfallsrommet var stort i tiåret så ville du ende opp med en avkastning på ynkelige 0,7 prosent i året om du hadde sortert alle aksjene etter avkastning og valgt den i midten. Det ble litt bedre i tiåret før, men likefullt langt dårligere enn børsen, kommenterer Næss.

Den samme tendensen finner Næss i USA. Der ga medianaksjen bare 5,9 prosent, som var det halve av markedet.

– Dette viser at om du bare velger en helt tilfeldig aksje så ligger du dårlig an.

Det er heldigvis lett å fikse dette. Investeringsdirektøren i Nordea påpeker at dersom du kjøper et stort antall aksjer eller litt i alle aksjer så ender du på gjennomsnittsavkastningen (Figur 2) og den er god.

Hva skjer med porteføljen din dersom du tar ut vinneraksjen? Her har Næss sett på på amerikanske aksjer i 2020.

– MSCI USA innbefatter knappe 600 aksjer. Samlet avkastning var imponerende 20,4 prosent i fjor.

Men hva skjer om du går glipp av de aller beste. Næss har satt opp en tabell som viser dette (Figur 3). Hvis du ikke eide Apple falt den til 17,6 prosent. Dersom du heller ikke hadde Amazon så kom du ned i 15,7 prosent. Dersom du ikke hadde de ni aksjene i listen her så havnet du ned i ensifret avkastning. Det viser at enkeltaksjer betyr noe.

MÅ IKKE MISTE VINNERE: Samlet avkastning for MSCI USA var i fjor på imponerende 20,4 prosent. Men tar du ut vinneren faller den dramatisk, viser Robert Næss i sitt regnestykke. Foto: Iván Kverme

Hva gjør du?

Når man så har denne kunnskapen. Hva betyr dette? Hvordan skal en investor forholde seg.

– Det er fristende å si at du skal lete etter vinneraksjene. Det mener jeg er feil. For det vil bety at du går etter et fåtall selskap som er karakterisert av høy risiko.

Mange vil være uenige, de mener kanskje at de nettopp er istand til å finne vinneraksjene.

– Det kan så være, men jeg tror ikke på det. Vi har alle en selektiv hukommelse. Når vi tenker tilbake så er det åpenbart at Google er best og at Apple skulle bli til noe stort, skriver Næss.

Selv har han ikke selektiv hukommelse når det kommer til 18. mai 2012. Hans egen sønn hadde bursdag og han måtte skynde seg hjem. Likevel ble han sittende på jobb, til børsene i USA åpnet og han fikk solgt ut Facebook-aksjene som han hadde fått tildelt i emisjonen før børsnoteringen.

– Jeg tegnet kun fordi den var hot og da ville jeg være først ut siden den var så dyr. Jeg fikk min gevinst og aksjen kollapset. Jeg var kjempefornøyd i lang tid over å være en av de få som hadde tjent penger på Facebook. Men, det snudde. Og at aksjen har syvdoblet seg, den så jeg ikke det komme.

Den enkle løsningen, mener Næss, er å investere bredt. Da får man med seg hele avkastningen i markedet. En kjøper både vinner- og taperaksjer, men summen blir grei.

Dette viser også en annen ting. Du skal ikke bruke tid på å finregne hvor mye du har tjent på de ulike aksjene. Det beste av alt er å forsøke å glemme hva du betalte for aksjen.

– Glem kostprisen på aksjen så fort som mulig, skriver Næss og fortsetter:

– Jeg er blant dem som tror at man skal fokusere på verdsettelse. En kraftig kursoppgang kan bety at aksjen er altfor høyt priset. Det er derfor verdt å sjekke aksjer med god kursutvikling.

En god kursutvikling trenger ikke tilsi at man bør selge: En av de beste aksjene i Norge i nyere tid er det lille IT-selskapet Bouvet som har steget med vel 4.000 prosent siden de kom på børs i 2007. Kursoppgangen har kommet via god avkastning på kapitalen og da er den ifølge Næss ikke forrykende dyr i dag.

Det samme kan man kanskje ikke si om Tesla, som har steget enda mer uten å ha støtte i inntjeningen.

Støtte fra professor

Karin S. Thorburn er professor i finans ved NHH og bekrefter at det finnes forskning som viser at retailinvestorer foretrekker å selge vinneraksjene, der de kan realisere gevinst, heller enn å selge taperaksjene.

Det er farlig når man ser på hvor avkastningen faktisk kommer.

– Hvis man ser på børsene som helhet så er det som regel noen få aksjer som gjør det ekstremt bra. En studie viste at bare fire prosent av alle amerikanske aksjer mellom 1926 og 2016 slo en investering i en (nærmest risikofri) Treasury bond, mens 96 prosent av aksjene gjorde det dårligere. Derfor er det ekstremt vanskelig å drive aksjeplukking, skriver Thorburn.

– En liten gruppe aksjer drar som regel en veldig stor andel av børsverdiene.

Når du sitter på terrassen i vårsolen sammen med din livsledsager denne våren kommer kanskje spørsmålet opp: Du, vi skulle ikke solgt litt aksjer da, de har jo steget så mye?

Da bør du ta en lang og rolig slurk av rosévinen. Myse litt mot solen og spørre: Vil du ha ny hytte? Da er svaret ja. Men vil du fortsette å ha pengene i aksjemarkedet? Da kan svaret være nei.