I rapporten «Navigatøren» spør sjeføkonom Kjetil Olsen og hans kolleger i Nordea Markets om økonomien, primært i USA, har tatt for mye Møller’s tran.
– Og du mener vel egentlig det?
– Nei, vi vet ikke ennå, sier Olsen.
– Veldig mye er veldig annerledes enn etter finanskrisen, men det vi ser er i hvert fall at den amerikanske finanspolitikken er på steroider.
Olsen tror det meste av økonomien vil komme seg opp i stående av seg selv, når først vaksinene er tilstrekkelig utbredt og smittefaren er dempet mye.
– Det har vært konkurser blant restauranter og i andre bransjer, men dette er aktivitet som vil poppe opp av seg selv når pandemien er over. Det har vært smittevern og frykten for smitte som har holdt aktiviteten nede, og det som har vært stengt har vært det som gir folk glede, sier Olsen.
– Dette kommer tilbake, og det kommer tilbake også om det ikke hadde vært stimulanser.
– Klassisk overoppheting
Nå har husholdningene økt sin sparing tilsvarende 10 prosent av BNP.
– Dette er en buffer som vil bli brukt i stor grad, og som kommer i tillegg til finanspolitiske stimulanser på 30 prosent av BNP. Derfor kan rekylen bli ganske kraftig.
– Hadde det vært politisk eller økonomisk forsvarlig å ikke gi stimulanser, og heller satse alt på at ting ble bra når vaksinene hadde gjort sitt?
– Nei. Men det vi peker på er muligheten for at Fed forregner seg. Vi kan få noe vi ikke har hatt på ganske lenge, en klassisk overoppheting.
– De siste ukene har markedets inflasjonsforventninger og lange renter trukket litt ned. Tar markedet feil her?
– Markedet tror at verden vender tilbake til situasjonen slik den var før pandemien. Vi tror at verden kommer et stykke forbi den tilstanden, sier Olsen.
Tror Fed må ta i
– Jeg kan være enig med Fed i at mye av inflasjonsoppgangen på kort sikt vil være forbigående. Jeg er heller ikke uenig i at Fed har midler til å håndtere inflasjonen på lengre sikt, om den viser seg å bli høyere enn ventet, sier Olsen.
– Tvert imot er det nettopp det jeg peker på, utsiktene til at Fed vil måtte bruke mer innsats på å holde inflasjonen nede.
– Hvor høye renter venter du?
– Vi har ikke noen punktestimater, men på lang sikt vil lange renter ligge nær nominell BNP-vekst. Etter finanskrisen har de ligget klart under.
– Så hvis amerikansk BNP-vekst når 4-5 prosent, så må vi vente lange renter i samme område?
– Det er i hvert fall risiko for at det kan gå ganske sterkt.
Olsen er ikke overbevist om at økte langrenter vil gi et aksjekrakk.
– Deler av aksjemarkedet vil få problemer, som tech og det grønne segmentet, som har vært basert på forventningen om lave renter lenge. Men hvis rentene stiger fordi økonomien har fått høy fart, vil ikke aksjemarkedet totalt sett måtte få store problemer.
