Utlånsrentene kan bli unødvendig høye i Norge

Finanstilsynet har sendt et utkast til rundskriv om IRB-modeller (IRB: Internal Rating Based, red. anm.) på høring til Finans Norge. Saken bør interessere flere fordi det kan bety høyere utlånsrenter for bankenes kunder. Rundskrivet omhandler hvordan Finanstilsynet vil opptre i forbindelse med sin godkjenning av bankenes interne modeller (IRB), som for de større bankene måler det risikobaserte beregningsgrunnlaget for kapitalkravene.

Roar Hoff. Foto: Bankenes sikringsfond

Finanstilsynets utkast innebærer at norske banker på flere viktige områder vil få et høyere beregningsgrunnlag, og dermed også høyere kapitalkrav, for samme risiko enn hva som vil gjelde for utenlandske banker i Norge. Dette er uheldig av flere grunner:

• Det innebærer økt behov for ansvarlig kapital, noe som igjen vil innebære høyere priser på utlån til kundene. Dette vil primært ramme utlån til næringslivet. For kassekreditter til små og mellomstore bedrifter kan endringen utgjøre en mulig økning i utlånsrenten på om lag 0,7 prosentpoeng. Det er en endring som er så stor at det burde påkalle interesse fra NHO og andre næringslivsorganisasjoner.
• Kapitaldekningen vil bli mindre sammenlignbar mellom norske og utenlandske banker. Den ekstra ansvarlige kapitalen som norske banker må holde og som medfører økt soliditet, vil bli skjult for investorene. Bankene vil derfor ikke nyte godt av bedre innlånsbetingelser som ellers ville kunne følge av den styrkede soliditeten.
• Norske banker vil få en svekket konkurranseevne målt mot de utenlandske bankene som allerede har 35–40 prosents markedsandel på utlån til foretak i Norge.
• EUs tilsynsmyndighet på bankområdet, EBA, har omfattende prosesser for å harmonisere bruken av IRB-modeller og risikovektingen på tvers av banker og land. Siktemålet er å skape like konkurransevilkår. Det har skjedd gjennom fastsetting av «guidelines» som i detalj fastsetter hvordan IRB-modellene skal være. Finanstilsynets rundskriv representerer et avvik fra denne harmoniseringen.

En særnorsk, streng fastsettelse av beregningsgrunnlaget, vil ikke kunne gjøres gjeldende for utenlandske banker

EUs regelverk for kapitalkrav for banker ble formelt gjort gjeldende for norske banker fra 31. desember 2019. Dette innebar noen lettelser i kapitalkravene. Finanstilsynet uttrykte i den sammenheng at de for å opprettholde kapitalnivået i norske banker ville bruke godkjenning og oppfølging av IRB-modellene som et av flere virkemidler. Solide banker er noe alle ønsker, så isolert sett bør Finanstilsynets initiativ ønskes velkommen, eller?

Les også

Sikker som banken?

I First Veritas har jeg har valgt å avstå fra å investere i banker, forsikring og inkasso, skriver fondsforvalter Thomas Nielsen.

Overgangen til EUs regelverk er allerede kompensert for gjennom at norske myndigheter har fått gjennomslag i EU for at selve kapitalkravene skal være høyere enn i andre land. Den såkalte systemrisikobufferen er blitt økt fra 3 til 4,5 prosent. Et viktig poeng er at denne økningen trolig vil oppnå såkalt resiprositet i EU/EØS slik at utenlandske banker også må holde ekstra kapital for sine norske engasjementer. Det sikrer likere konkurransevilkår.

En særnorsk, streng fastsettelse av beregningsgrunnlaget, vil ikke kunne gjøres gjeldende for utenlandske banker. EBA gjennomfører årlig sammenlignende analyser av risikovekting i europeiske banker basert blant annet på data for felles kunder i bankene. Dessverre er offentliggjøringen av disse analysene gjort på en slik måte at det er umulig for bankene selv eller aktører i kapitalmarkedene å bedømme om det er systematiske forskjeller som skyldes godkjenningspraksisen i ulike land. Dette burde det være åpenhet rundt.

Les også

Sanner mot Baltzersen - vil ha lettere krav til småbankene

Enten må de nye risikovektene for eiendomslån justeres, eller så må Finanstilsynet senke kapitalkravene for småbankene, mener Finansdepartementet.

EBAs retningslinjer for IRB-modeller er svært detaljerte og en del av et regelverk som er uttømmende med få nasjonale valg. Finanstilsynet har uttrykt at det vil følge retningslinjene. Det foreligger en omfattende juridisk betenkning fra banknæringens side som påviser at Finanstilsynets rundskriv kan være i strid med EUs regler. Uavhengig av om det er tilfellet eller ikke, vil det være bedre for norske interesser at risikoen i norske banker måles på like fot med hva som gjelder i andre land. Meteren bør være like lang i Norge som ellers i verden.

Roar Hoff

Høyskolelektor II ved Senter for Finansregulering ved Handelshøyskolen BI