I forbindelse med årets finansmarkedsmelding, har Finanstilsynet og Norges Bank avdekket at flere banker ikke har noe tilbud om kontanthåndtering for sine kunder. Flere banker mener de ikke har plikt til å tilby kontanter, og at deres kunder ikke etterspør dette.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) slår i meldingen fast at dette er noe bankene plikter å tilby.
Derfor går det samtidig med meldingen et brev til Finanstilsynet med beskjed om å finne en ordning. Tilsynet skal utarbeide et utkast til en forskrift om kontantplikten.
Den enkelte bank må enten sørge for å ha kontanthåndtering selv, eller ha et samarbeid med andre som kan stå for innskudd og uttak av kontanter for banken.
Et kontantfritt år
Dette kommer omtrent samtidig med Norges Banks tredje delrapport om digitale sentralbankpenger (DSP). Norges Bank bekrefter at behovet for å etablere en digital løsning er økt gjennom et coronaår, hvor det i praksis har vært bortimot umulig å bruke kontanter.
– En lav og fallende kontantandel i betalingen er en del av motivasjonen. Nå har kontantbruken falt ytterligere, og det styrker motivasjonen, sier visesentralbanksjef Ida Wolden Bache til Finansavisen.
Fallende kontantbruk: Og det øker behovet for digitale sentralbankpenger, mener visesentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Are Haram
– Men Norges Bank har ingen planer om å slutte å tilføre kontanter, understreker hun.
Cash-frie kommuner
Undersøkelsen fra Norges Bank og Finanstilsynet for finansmarkedsmeldingen viser at det i enkelte kommuner ikke finnes noe kontant-tilbud utover muligheten til å ta ut cash i forbindelse med varekjøp i butikk.
Finanstilsynet varsler at bankene trolig vil trappe ned sine kontanttjenester ytterligere de neste årene.
Samtidig er et tilbud om «kontanttjenester i butikk» under arbeid i regi av Vipps.
Strammer inn forbrukslån
Regjeringen registrerer at den tidligere sterke veksten i forbrukslån har bremset opp. Samtidig øker misligholdet fortsatt, og det uroer Finansdepartementet.
Regjeringen varsler at også lån med sikkerhet i bolig og kjøretøy skal inn i gjeldsinformasjonsloven. Det kan også bli aktuelt å innlemme folkefinansieringsplattformer i gjeldsregistrene.
Nei til bonuspoeng.
Neste skritt blir å ta tak i «tilleggsfordeler» som enkelte forbrukslån-aktører tilbyr. Dette gjelder blant annet rabatter, bonuspoeng eller forsikring ved bruk av for eksempel kredittkort.
Finansdepartementet mener at enkelte slike fordeler hører logisk sammen med kredittopptak, mens andre helst bidrar til å gjøre det vanskeligere å få oversikt over priser og vilkår.
Derfor kan det bli aktuelt å regulere slike tilleggsfordeler, blant annet i markedsføring og ved å nekte ulike former for fordeler.
