– Vi har teknologien, godkjenning fra myndigheter og kundene, og vi har produksjonsanlegget til å komme i gang. Jeg tror dette vil vise seg å være en god investering etterhvert som selskapet for alvor tar fatt på industrialiseringen, sier John Andersen, styreleder i Norsk Titanium.
Torsdag morgen ble det klart at selskapet søker om opptak til handel på Euronext Growth. Planen er at aksjen skal kunne handles på børsen fra og med 18. mai.
Norsk Titanium har utviklet teknologi for å 3D-printe flykomponenter i titan, som er et hardt, sterkt og dyrt metall.
– Selskapet er i ferd med å industrialisere en disruptiv teknologi som vil redusere kostnadene for flyindustrien, sier Andersen.
John Andersen er gjennom Scatec Innovation investert med rundt 400 millioner kroner i Norsk Titanium, innbefattet et kapitaltilskudd det går inn med nå.
Scatec Innovation er nest største aksjonær i selskapet med rundt 25 prosent av aksjene, mens investeringsfondet Aljomiah Group, som har base i Saudi-Arabia, eier nesten halvparten av selskapet.
Skal hente 414 millioner
I forbindelse med børsnoteringen er selskapet i markedet for å hente opp mot 414 millioner kroner gjennom en emisjon.
Emisjonskursen gir en verdsettelse av selskapet på nær 2,1 milliarder kroner før penger den nye kapitalen er blitt hentet inn. Pengene skal brukes til vekstmuligheter og generelle selskapsformål
Flere selskaper har allerede tegnet seg for aksjer i emisjonen:
* Norsk Titanium Cayman Ltd. (Aljomaih Group) – aksjer til 41 millioner kroner
* NTI Holding AS (Scatec Innovation AS) – aksjer til 41 millioner kroner
* Disruptive Innovation Fund, L.P. (Rose Park Advisors) – aksjer til 41 millioner kroner
* Johan H. Andresens Ferd har også tegnet seg aksjer til 83 millioner kroner. Avtalen er gjenstand for diverse vilkår.
HOLDER TIL TIDLIGERE MILITÆRLEIR: Norsk Titanium har utviklingssenter på Eggemoen utenfor Hønefoss. Foto: Anders Horntvedt
– Globalt ledende
Finansavisen besøkte selskapets hovedkontor på Eggemoen utenfor Hønefoss i september 2019. Anlegget er selskapets senter for teknologi- og produktutvikling.
«For et utrent øye ser delene som kommer ut av maskinene i industribygget temmelig hjemmesnekrede ut. De fremtidige flydelene ligner pølser av halvveis flytende materiale som har størknet oppå hverandre», skrev vi da.
Inntrykket fra våre legmannsøyne er imidlertid ikke det avgjørende her: Etter 3D-printingen blir delene maskinert til virkelige flydeler.
– Vi har vært gjennom en fase med teknologiutvikling og kvalifisering hos Boeing og Airbus, som er blant de mest krevende kundene i verden, sier Andersen.
Selskapet omtales som «teknologisk globalt ledende» i luftfartssektoren og har samarbeid med blant andre Boeing, Airbus, Spirit og Leonardo.
Produksjonen av flydeler kommer imidlertid til å foregå ved selskapets anlegg i Plattsburgh i den amerikanske delstaten New York.
– Fundamental teknologiutvikling
– Hvem bør investere i Norsk Titanium?
– De som skal investere er de som ser verdien av å komme inn når vi nå for alvor går i gang med industrialisering. Nå som vi for alvor tar fatt på industrialisering vil vi også appellere til et bredere sett av investorer, svarer Andersen.
– Siden starten har selskapet hatt over 850 millioner i driftsunderskudd, og bedriften har holdt på siden 2007. Hva er det som er så vanskelig?
– Primært to ting. Det ene er at vi har foretatt fundamental teknologiutvikling med røtter norske metallurgitradisjoner. Det andre er at jobben med å kvalifisere teknologi hos kundene har vært krevende, svarer han.
3D-PRINTER FLYDELER: Selskapet har kontrakter med Airbus og Boeing. Foto: Anders Horntvedt
– Finansiert frem til 2024
Planen er å omsette for mellom 300 og 350 millioner dollar i året når fabrikken i Plattsburgh produserer for fullt.
– Når skal dere levere overskudd?
– Det vil fortsatt ta noen år, i hvert fall tre til fire år fra nå. Men selskapet er godt finansiert frem til 2024.
– Hvordan er dere blitt påvirket av corona?
– Den har ikke påvirket oss så voldsomt direkte, men pandemien har rammet kundene hardt. I det hele tatt har Boeing hatt tre krevende år. Først kom problemene med Dreamlinerne, så var det 737 Max, og deretter gikk de rett inn i covid-19. Det har vært en krevende tid å komme inn som ny leverandør, rett og slett fordi Boeing har hatt mye annet å tenke på. Det positive er at samarbeidet er blitt utvidet.
– Hva vil du si til småspareren som blir avskrekket av de tapene dere har hatt, og som samtidig er usikker på verdien av flykontraktene?
– Jeg legger ikke skjul på at det utviklingsløpet vi har vært gjennom har vært kapitalkrevende. Men må erkjenne at det krever en stor grunnlagsinvestering for å komme inn som ny og ledende leverandør til flybransjen. Nå bør man se de industrielle mulighetene som ligger der, sier han.
STYRELEDER: Styreleder John Andersen jr. Foto: Iván Kverme
