Det er 14 år siden dagens eiendomsmeglingslov ble vedtatt. Det seneste halvannet året har et eget utvalg nedsatt av regjeringen jobbet frem et forslag til en ny lov som kan få store konsekvenser for de som kjøper og selger boliger.
– Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) ble jo stiftet i 1932 nettopp for å få på plass en eiendomsmeglingslov. Loven har tjent oss godt, men nå trengs det endringer, sier adm. direktør Carl O. Geving.
Formidlingspåbud
Den lovendringen som vil bety mest for boligkjøper, selgere og eiendomsmeglere er hvorvidt det skal være lov å kuppe boliger eller kreve at bud ikke blir formidlet til andre, ved såkalte hemmelige bud.
Som Finansavisen tidligere har omtalt, har eiendomsmeglingsutvalget vurdert både et forbud mot kupping og mot hemmelige bud. Geving vil ikke røpe hva utvalget har landet på, men om NEF har fått gjennomslag, vil kupping i realiteten opphøre.
– Det vi har foreslått er at man som boligselger skal få trekke seg fra et kuppebud, selv om man har akseptert det, frem til budfristen klokken 12 dagen etter første visning. De andre interessentene skal få vite at et bud har fått en foreløpig aksept av selger, sier Geving.
– Da er det jo ikke kupping lenger, men et vanlig bud?
– Ja, budgiver er bundet, men selger kan trekke seg. Vi mener at budene skal formidles og at man skal få muligheten til å godta høyere bud.
– Slik vil dere også forby hemmelige bud?
– Ja, vi ønsker ikke at man skal kunne holde bud hemmelige i en budprosess, sier Geving.
Etter det Finansavisen forstår, er det debatten om hemmelige bud som har vært en av de vanskeligste for utvalget. Her vil det antagelig komme flere dissenser.
Vanskeligere for advokater
I mandatet til eiendomsmeglingsutvalget heter det også at de skal skal vurdere om advokater fortsatt bør kunne drive eiendomsmegling i kraft av sin advokatbevilling. Her kan det komme regler som gjør det umulig for mange advokater å selge boliger.
– Vi ønsker å styrke kompetansekravene. Det vil si krav om utdanning og spesialisering. Vi ser at det ofte glipper for advokater som ikke driver med dette til daglig, sier Geving.
– Vil dere kreve eiendomsmeglerutdanning for alle advokater som vil selge bolig?
– Nei, det er å dra det for langt, men det må stilles egne krav. Dette handler om spesialjus, sier Geving.
Videre vil han at eiendomsmeglingsloven skal være mye mer nådeløs mot de som har mistet lisensen.
– Disse personene må forbys å være eiendomsmeglere. Det er altfor lett i dag å unngå dette, ved å fortsette å jobbe som eiendomsmeglerfullmektig og bare lene deg på en ansvarlig megler for å kunne fortsette som før.
Eiendomsmeglingsutvalget
Koblingssalg
Et annet hett tema som har sendt eiendomsmeglerkjedene ned i skytterkravene, er påstandene om koblingssalg. Store banker som DNB og Nordea har sine egne meglerkjeder, og andre meglerkjeder påstår at de sender kundene mellom seg, slik at det i praksis er vanskelig å velge en annen bank eller en annen megler.
– Vi forventer at man klargjør koblingsforbudet i den nye eiendomsmeglingsloven. Det skal være åpen konkurranse for å sikre meglerens integritet, sier Geving.
– Er det mange koblingssalg det har vært vanskelig å bevise?
– Vi erfarer at det forekommer kobling. At forbrukere blir satt under press til å velge en bestemt megler har vi grunn til å tro, basert på mange innspill og dokumentasjon. Vi kan ikke slå fast at det skjer i stor grad, men det er gråsoner, og forbudet må klargjøres, sier Geving.
Fjerner mistenkeliggjøring
Privatmegleren er er eid av Nordea. Meglerkjeden ønsker en slik tydeliggjøring velkommen, selv om den – som de andre bankeide kjedene – avviser at ulovlig kobling forekommer.
– Jeg opplever at beskyldninger og antagelser ikke kan bevises, Vi ønsker klare retningslinjer på hva som er lov eller ikke lov. I dag kan det tolkes noe. Det kan være fint om det blir tydeligere, og da slipper vi mistanker, sier adm. direktør Grethe W. Meier.
DNB Eiendom ser ikke det samme behovet.
– Jeg synes regelverket er klart. Vi skal behandle DNB som en hvilken som helst annen bank. At det er banker bak flere eiendomsmeglerkjeder et kvalitetsstempel. De kan kan hjelpe til i dårlige tider, sier adm. direktør i DNB Eiendom, Terje Buraas.
– Så dere må få lov å sko dere på hverandre?
– Ja, men det må være full åpenhet. Man skal ikke tvinge noen til å bruke det ene eller det andre, sier Buraas.
Hos EiendomsMegler 1 mener de det allerede har gått for langt.
– Jeg ser ikke hvordan dette skal bli strengere. I dag er det jo nesten slik at bankene anbefaler en annen meglerkjede enn sin egen, fordi de er så redde for kobling. Skulle det komme forslag om forby bankene å eie eiendomsmeglerkjeder, ville det vært helt vilt, sier adm. direktør Kent Victor Syverstad i EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus.
Finansdepartementet skriver følgende i sitt mandat til eiendomsmeglingsutvalget:
«...videre er det på bakgrunn av at stadig flere eiendomsmeglingsforetak eies av banker, mye som tyder på at samarbeid mellom bankenes utlånsvirksomhet og meglertjenestene har blitt tettere.»
Utvalget var ferdig med sitt arbeid i mars, og legger frem sin innstilling for Finansdepartementet 1. juni.
