I fjor hamstret norske husholdninger trevarer, isolasjon og andre byggevarer for å pusse opp boliger og hytter. I år er etterspørselen enda høyere, samtidig som byggevarebransjen sliter med dyr frakt og med å få leveranser.
Dermed øker allerede høye byggevarepriser i rekordfart, samtidig som lagrene tømmes enda raskere.
Tre på rad
For såkalte OSB-bord, som typisk brukes som underlag i veggene bak panelet, er vårens prisutslag ekstremt.
– Først fikk vi 9 prosent prisøkning 1. mai. Så kom varselet om 25 prosent prisøkning fra 1. juni. Nå har vi fått varsel om nye 23 prosent fra 2. juni, sier Dag Tønsberg, innkjøpsansvarlig i trelastkjeden Thaugland Trælastforretning.
Det gir litt over 67 prosent økning på så vidt over en måned. Totalt hittil i år, inkludert de varslede økningene, er disse prisene opp 82 prosent.
Opp 89 prosent
– Det er høy etterspørsel i Norge, øvrige Europa og i USA. Da coronapandemien kom, valgte flere produsenter å senke produksjonen ut fra prognoser om lavere etterspørsel, men det viste seg å være feil, forklarer Tønsberg.
Tønsberg viser også til barkebilleproblemer i Canada og Europa og dyrere frakt.
– På toppen av det hele, var finske produsenter stanset av en streik på fire måneder, som varte til mars i fjor, fortsetter han.
– Vi ligger nå rundt 20 prosent opp i omsetning i år, og det etter 10 prosent økning til rekordomsetning i fjor. Rundt halvparten av omsetningsøkningen skyldes økte priser og resten økt volum.
Prisene på trelast har hatt fire store justeringer bare siden i fjor høst. Først økte prisene 10 prosent fra 1. november, nye 15 prosent fra 1. februar og 20 prosent fra 1. april, før nå leverandører flest har varslet 25 prosent prisøkning fra 1. juni.
Det gir 89 prosent prisøkning fra slutten av oktober til starten av juni.
– På trelastbørsen i USA er prisene firedoblet på ett år. Det var riktignok fra lave nivåer, men jeg er sikker på at mye av denne prisøkningen vil vise seg varig, sier Tønsberg.
– Trodde de fablet
– Når skjønte du at prisene på byggevarer ville stige merkbart i 2021?
– I desember 2020. Da varslet Moelven ekstraordinære prisøkninger, og det lå mellom linjene at det ville komme flere, sier han.
– Jeg trodde de fablet, da de snakket om 25 prosent prisøkning, men det gjorde de slett ikke.
Med tre-fire tosifrede prisøkninger på et halvår, skulle man tro at byggevarer presser norske inflasjonstall i været. Det gjør de ikke.
Promille-effekt
I den norske varekurven som konsumprisindeksen måles ut fra, utgjør sekkeposten «varer og tjenester for alminnelig vedlikehold av bolig» bare 6,5 promille. I tillegg inngår økte byggevarekostnader direkte og indirekte i posten «vedlikehold og reparasjon av bolig» med 1,5 promille.
– Hvis man for enkelhets skyld sier at alle prisene på varer i disse postene i konsumprisindeksen fordobles, så snakker vi om 0,04 prosent økt inflasjon, sier makroøkonom Dane Cekov i Nordea Markets.
– Men det vi ser, handler ikke bare om byggevarer, understreker han.
– Vi har en lignende situasjon for blant annet halvledere, med store leveranseproblemer. Det vil slå ut i økte priser på en rekke produkter, også innen husholdningselektronikk, venter Cekov.
– Og vi har flaskehalser i transporten, som påvirker mye av norsk import. På toppen av det, ser vi økte priser på en rekke metaller, og høyere energipriser. Oljeprisen passerte tirsdag 70 dollar fatet. Når restriksjonene lettes, kan det trekke oljeprisen videre opp.
– Varig høyere inflasjon
For norsk inflasjon blir mye av utslagene dempet av at kronen ser ut til å styrke seg videre.
– Men for norsk inflasjon vil også lønnsveksten bety mye. Oppgjøret ser ut til å ende ganske moderat, men vi skal også gjennom lokale forhandlinger. Det er et sterkt ønske om reallønnsvekst i år.
Cekov tror at etterspørselsbidraget fra sjekkene fra Joe Biden til amerikanske husholdninger vil miste kraft utover året, men andre elementer av de gigantiske stimulansepakkene vil fortsatt trekke prisene opp:
– Pakkene som er lansert kan trekke opp etterspørselen i opptil åtte år, og det kan gjøre at vi går inn i en periode med høyere inflasjon enn vi har sett de siste tiårene.
