Med en selvpustende femliters V8 under panseret skiller LC 500 Convertible seg positivt og dramatisk ut fra sine Lexus-søsken. Disse har nemlig en sær hybrid drivlinje med en trinnløs girkasse under panseret og vekker ikke den største begeistringen blant bilentusiaster flest.
Noen liker riktignok bilene for designet, som har tatt seg kraftig opp de siste årene. Andre setter pris på at bilmerket er en fast vinner i kvalitets- og kundeundersøkelser over hele verden. Høyt komfortnivå er det også mange som liker mens flere kjøper miljøargumentet «selvladende hybrid», som holder forbruket nede.
Glem WLTP
Sistnevnte kan du bare glemme ombord i en LC 500 Convertible, spesielt hvis du bruker bilen slik den fortjener, med hyppige gasspådrag og mye gromlyd. WLTP-tallene sier 1,16 liter pr. mil i gjennomsnittlig forbruk, men oppnår du dette har du bommet fullstendig.
Når du koser deg med V8-eren med høyere forbruk og større CO2-utslipp, kan komforten likevel nytes. Kvaliteten bør ikke betviles og designet er det bare å applaudere, spesielt i fargen Structural Blue med seks lag lakk, komplettert med hvitt skinninteriør.
Noe blått skinn og andre designelementer får du også, mens utformingen av både førermiljø, seter, dører og andre detaljer er helt magisk.
Først vil blikket danse over lakken, den store, karakteristiske spindelvevgrillen, det lange panseret, det skrå vinduet og de skarpe frontlyktene. Deretter vil de store, tofargete felgene, tredimensjonale baklysene og elegante hekken med to store eksosrør og sorte kontrastdetaljer gi deg tårer i øynene. Slik de fleste forbipasserende også har, mens de overøser bilen med komplimenter.
Japanske fremmedord
Åpner du de lange dørene med håndtak kopiert fra Jaguar og Aston Martin, får øynene flere fargerike og lekre linjer i forskjellige skinnkvaliteter å gli over. Nydelige sømmer, aluminiumsdetaljer, sportsratt med girhendler og et tøft instrumentpanel er det bare å like.
Infotainmentsystemet med deres merkelige, haptiske berøringsflate og kronglete skjerm med avleggs grafikk viser at Lexus har et forbedringspotensial. Japanske ingeniører og markedsførere er tilsynelatende mer opptatt av Omotenashi, Takumi og Motomachi, men resultatet er stort sett veldig bra.
Når du så synker ned i de dype, myke, klimatiserte setene savner du nesten ikke mer justering enn det lille du får. Trykk på starknappen og de 477 hestekreftene våkner spent til liv med høy tomgang de første sekundene. Sett den litt kronglete girspaken i Drive, grip rundt det deilige sportsrattet og du er klar for å putre av gårde mens du tar stofftaket ned eller opp i fart på få sekunder.
Variert vellyd
Når solen skinner på nesen, vinden rusker i håret og fuglene kvitrer i ørene er det bare å sette kursen mot et sted langt unna. Komfortnivået er overveldende og blir du lei av virile småfugler kan musikken fra et oppgradert Mark Levinson-anlegg smøre øregangene, eller enda bedre, du kan kommunisere med Hr. Sugemotor.
Vri da først på det kule hjulet på høyre side bak rattet hvor du kan velge mellom et utall kjøreprogrammer, selv om forskjellene på bilens oppsett og dens oppførsel er små. Tøffere lys i turtelleren, litt kjappere gassrespons og hissigere girkasse merker du, men styring, understell og stabilitetsprogrammet VSC endres ikke. Sistnevnte kan delvis liberaliseres med et eget hjul på venstre side bak rattet og systemet inkluderer såkalt Active Cornering Control, hvor indre hjul bremses lett i svingene.
Ved rolig gasspådrag hører du bare en rolig og dyp buldring fra den store motoren, som har nok moment til det meste, selv på lave turtall. Med litt tålmodighet, kick-down eller et napp eller to i venstre girhendel får bilen et turtall som viser den fra sin beste side. Når du passerer 4.000 omdreininger eksploderer lydbildet i et crescendo som ikke gir seg før du passerer 7.000 omdreininger med god margin.
Titrinns automat
Har du dristet deg litt oppover i de totalt ti girene i den såkalte Direct Shift automatkassen blir hastigheten fort så høy at du dessverre må besinne deg. Da må du i stedet benytte bremsene som takler den relativt tunge bilen godt. Både opp og ned sjalter bilen så raskt du ber den om, og med en liten momentomformer og stort register for låsing har Lexus lykkes med denne girkassen.
Elektronikken tilpasser seg i tillegg kjørestilen din og kan bli i overkant aggressiv for kjøring på offentlig vei, men det avhjelpes elegant med høyre girhendel. Lar du elektronikken gire ned for deg ved aggressiv kjøring, gjør girkassen det så høylytt at de nevnte småfuglene trolig trekker sydover før tiden og du er klar for neste sving og akselerasjon.
Det du da vil savne er den stramme og stive følelsen i styring og understell fra en tysk eller britisk sportsbil, selv om styringen er variabel og stabilisatorstag montert. Karosseriet beveger seg mer opp og ned ved akselerasjon og nedbremsing, slik at du i større grad må planlegge hvis du vil ta en sving i høyt tempo.
Bilen kan leveres med et aktivt stabilisatorstag på bakakselen og coupeen dessuten med bakhjulsstyring, men testbilen krenger mer enn du setter pris på hvis du virkelig har dårlig tid. Det blir derfor en mer duvende følelse enn det du ønsker i en ekte sportsbil, men bilens mange andre gode egenskaper veier lett opp for det for dem som ikke så lett får horn i pannen.
Få konkurrenter
Kjører du slik rådyr, politi, medtrafikanter og passasjerer ønsker vil igjen bilen vise seg fra sin beste side. Du kan fortsatt holde et høyere tempo enn de fleste, men la dine Porsche-, AMG- og Aston Martin-venner sjekke inn før deg, når du lykkelig og utvilt sjekker inn på Lærdalsøren eller et annet hotell i enden av en norsk landevei.
For uten de europeiske konkurrentene, som egentlig ikke er det, er Ford Mustang GT V8 en mer aktuell konkurrent. Med en ganske lik drivlinje er den hakket strammere og betydelig rimeligere enn LC 500. Den gir imidlertid ikke i nærheten av den samme kvalitetsfølelsen som Lexus og komfortnivået er betydelig lavere.
Helautomatisk klimaanlegg for både kupé, seter, luftskjerf og ratt er en fiffig detalj, mens den lille plastskjermen mellom nakkestøttene bak holder litt vind ute av kupeen. I høyere hastigheter vil trolig en vindavviser over baksetene komme godt med, spesielt fordi baksetene er så trange at de egner seg best til bagasje. Du kan nemlig få bruk for mer enn de 149 literne i hekken.
Mindre sportlig
Konklusjonen er dermed at Lexus LC 500 Convertible er en smellvakker, kjempekomfortabel laaaangturbil som mangler sportsligheten fra konkurrentene. Et minus for infotainmentsystemet, et pluss for Mark Levinson-anlegget, kudos for kvaliteten, ovasjoner for interiøret og ikke minst et rungende hurra for V8-eren under panseret.
Det er nemlig mye som tyder på at tiden er i ferd med å kjøre fra store selvpustende bensinmotorer, men det er gøy så lenge det varer.
Lexus LC 500
Motor: 5,0 liter V8
HK/kW/Nm 477/351/540
0-100 km/t: 5,0 sekunder
Toppfart: 270 km/t
Egenvekt uten fører: 1.985 kg
L/B/H: 477/192/135 cm
Forbruk: 1,16 l/mil
CO2-utslipp: 265 g/km
Bagasjerom: 149 liter
1.751.600 kr
Design
Motor
Interiør
Infotainment
Plass
Kjøreegenskaper
Det skal godt gjøres å lage noe vakrere, også i denne fargekombinasjonen.
Dritlekker utforming med mye skinn og greit med utstyr, samt klønete berøringsflate.
Komfortabel og kapabel, men ikke så stram som europeiske sportsbiler.
Ikke raskest, men med taket nede og vakker V8-lyd er fartsfølelsen deilig.
Baksetene redder det bitte lille bagasjerommet og flott foran for alle under 1,90.
Rimeligere enn de fleste med en solid dose luksus og deilig lyd.
Vakker og toppløs GT-cruiser, men mangler det stramme og sportslige.
