Siden desember i fjor har brev og utspill gått som ping-pong-baller mellom Finansdepartementet og Finanstilsynet om risikovekter for finansiering av eiendomsprosjekter.
I et ferskt brev fra departementet til tilsynet blir nå sannsynligvis siste ord sagt.
Pareto Bank nektet
Pareto Bank er blant bankene med høyest andel utlån til eiendomsprosjekter. Pareto Bank har imidlertid vært en sta bank, og har ikke føyd seg etter tolkningen i Finanstilsynets rundskriv. I stedet innhentet banken egne juridiske vurderinger og nektet å endre praksis.
Ved utgangen av første kvartal hadde Pareto Bank en ren kjernekapitaldekning på 16,8 prosent, men dersom Finanstilsynets tolkning hadde vært lagt til grunn, ville ren kjernekapitaldekning ha vært på rundt 15,3 prosent. Ved utgangen av første kvartal hadde Pareto Bank et minstekrav til ren kjernekapitaldekning, inklusiv pilar 2-kravet, på 14,2 prosent.
Nå kan adm. direktør Tiril Haug Villum i Pareto Bank puste lettet ut.
– Vi er glad for å se at Finansdepartementets konklusjon sammenfaller med vår, de øvrige standardbankenes og Finans Norges vurderinger av hvordan finansiering av eiendomsprosjekter skal behandles, sier Villum til Finansavisen.
Pareto Bank var opp over 4,5 prosent intradag på en ellers flat Oslo Børs onsdag.
Forhåndssalg avgjør
Finansdepartementet er i hovedsak enig med Finanstilsynet i hvordan høyrisikoengasjementer skal behandles etter kapitalkravsregelverket, men mener det er mulig å legge til grunn en annen vurdering av hvilke engasjementer som skal regnes som høyrisiko, blant annet i lys av den redegjørelsen Finanstilsynet har gitt for praksis i EØS.
«Når låntaker har inngått juridisk bindende kjøpsavtaler som dekker mer enn halvparten av engasjementsbeløpet, mener departementet at prosjektet som utgangspunkt ikke vil kunne anses å være «med sikte på videresalg med fortjeneste», det vil si at låneengasjementet i slike tilfeller bør gis risikovekt 100 prosent. Dette synes å sammenfalle med den forståelse som er lagt til grunn av tyske myndigheter», skriver departementet i brevet.
En som har reagert sterkt på de økte risikovektene er sjef og bankgründer Erling Astrup i nisjebanken Nordic Corporate Bank.
– Vi burde kanskje rose finansministeren for at han skar gjennom - til slutt. Men skaden er allerede gjort. I et halvt år, og helt unødvendig, handlet norske bankers egenkapital og gjeld på ufullstendig og asymmetrisk informasjon. Departement og tilsyn svekker den finansielle stabiliteten de er satt til å styrke, sier Astrup til Finansavisen.
Omstridt rundskriv
Finanstilsynet fastsatte i desember i fjor i et rundskriv hvilke typer engasjementer som skal regnes som høyrisiko etter det europeiske kapitalkravsregelverket for banker, og som dermed skal ha høyere kapitalkrav etter standardmetoden for kredittrisiko.
Finanstilsynet legger til grunn at all finansiering av utvikling og bygging av fast eiendom som er gjort med sikte på å videreselge med fortjeneste, skal risikovektes med 150 prosent. Finanstilsynet lukket samtidig døren for lavere risikovekt selv ved høyt forhåndssalg, høy egenkapitalandel i prosjektet eller omfattende forhåndsbetaling av deler av kjøpesummen.
En rekke banker og Finans Norge steilet, og mente at Finanstilsynets fortolkning gir en konkurranseulempe for mindre norske banker, og kan medføre dyrere finansiering av eiendomsprosjekter.
– Finansdepartementet har lagt stor vekt på vurderinger fremlagt av Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) og praksis i andre EU-land. Departementets konklusjon sammenfaller med de vurderinger Finans Norge har fremmet, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Seier til bankene
– Vi synes Finansdepartementets konklusjoner er både fornuftige og rimelige. Konklusjonen er positiv for banker som bruker standardmetoden, både med hensyn til deres kapitalposisjon og også for lønnsomhet i en viktig sektor, sier bankanalytiker Joakim Svingen i Arctic Securities.
– Som vi har fremhevet før, er det Pareto Bank som vil få den største fordelen, men konklusjonen fra departementet er også støttende for SpareBank 1 Sørøst-Norge, SpareBank 1 Helgeland, SpareBank 1 Ringerike Hadeland, SpareBank 1 Østfold Akershus og andre standard-banker, sier han.
Analytikeren vurderer også konklusjonene som støttende for de mange små og mellomstore boligutviklerne, som nå kan påregne normal tilgang til kreditt og sannsynligvis til omtrent samme pris som før.
– Sist, men ikke minst, fjerner dette ethvert grunnlag for å legge til høyere finansielle kostnader på toppen av allerede høye boligpriser, og som sådan bør det bidra til mer stabile utsikter for boligkjøpere, sier Svingen.
