Det nye rundskrivet tydeliggjør tilsynets praktisering av IRB-regelverket for norske banker. IRB-metoden innebærer at risikovekter og kapitalkrav for kredittrisiko beregnes ut fra bankens egne estimater for risikoparametere, og slike modeller benyttes av de større bankene i Norge for å beregne kapitalkrav.
Finans Norge mener det nye rundskrivet ikke samsvarer med det samlede EU-regelverket for IRB-metoden, og bransjeorganisasjonen mener derfor at rundskrivet bryter med norske EØS-forpliktelser.
Flere brudd
Finans Norge mener det er avgjørende at risikomålingen av norske banker fullt ut samsvarer med EUs fullharmoniserte regler.
– Gjennom EØS-avtalen er IRB-regelverket fullharmonisert, og det nasjonale handlingsrommet for tilpasninger av krav er svært begrenset, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
– På hvilken måte bryter det nye rundskrivet med norske EØS-forpliktelser?
– Etter vår vurdering innebærer rundskrivet, og når man vurderer samtlige elementer i dette, flere brudd på det samlede EU-regelverket. Som et enkelt eksempel angir tilsynet en nedre grense for misligholdssannsynlighet for boliglån på engasjementsnivå på 0,2 prosent, mens det etter kapitalkravsforordningen er en nedre grense på 0,03 prosent. Men avvikene er altså ikke begrenset til dette, sier Johansen.
Johansen påpeker videre at Finansdepartementet allerede har fastsatt betydelige kapitalkravsskjerpelser i forbindelse med innlemmelsen av EUs kapitalkravsregler i EØS-avtalen, og at Finansdepartementet og Finanstilsynet må opptre koordinert i innretningen av bankenes samlede kapitalkrav.
– Norske banker er avhengig av stabile, forutsigbare og harmoniserte rammebetingelser. Lik risikomåling av samme risiko er nødvendig for å skape like konkurransevilkår og for at markedsaktørene skal kunne sammenlikne kapitaldekningen på en meningsfull måte på tvers av banker og land, sier han.
Forsvarlig kapitalkrav
– Etter EU-regelverket skal tilsynsmyndighetene påse at IRB-modellene beregner et forsvarlig kapitalkrav som gjenspeiler risikoen i bankenes porteføljer. Tilsynsmyndighetene kan etter dette regelverket stille krav til bankens modeller, sier direktør for bank- og forsikringstilsyn i Finanstilsynet, Ann Viljugrein.
– Finanstilsynet ønsker gjennom rundskrivet å gi bankene veiledning om kravene som stilles til IRB-modeller, og om Finanstilsynets forventninger og tilsynspraksis. Rundskrivet viser også til forventninger som EBA (Den europeiske banktilsynsmyndigheten journ.anm.) har kommunisert i retningslinjer og utkast til tekniske standarder. Rundskrivets del om boliglånsmodeller er en oppdatering av et rundskriv fra 2014, sier Viljugrein.
Rundskrivet har ikke vært gjenstand for en ordinær høring, men i praksis har Finans Norge vært høringsinstans. Tilsynet fremla et første utkast i januar i fjor og et andre utkast i mars i år. Begge ganger har næringen gitt grundige innsigelser med utgangspunkt i gjeldende EØS-regler, påpeker Finans Norge.
– Finans Norge er invitert til å gi innspill til rundskrivet i to runder. Ettersom rundskrivet gjelder Finanstilsynets praksis for oppfølging av bankenes IRB-modeller, og ikke er et regelverksforslag, har ikke rundskrivet vært gjenstand for offentlig høring, sier Viljugrein.
Går til Sanner
Finans Norge har tidligere understreket at det er Finansdepartementets ansvar å påse at slik regulering gjennomføres i Norge i tråd med EØS-avtalens lojalitetsplikt. Problemstillingene som rundskrivet omtaler er dessuten detaljregulert i det samlede EU-regelverket for IRB-metoden, påpeker Finans Norge.
Finans Norge mener at rundskrivet er overflødig, og at det dessuten er villedende fremfor veiledende hva gjelder gjennomføring av nye IRB-krav fra Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA).
– Finans Norge vil nå følge opp saken overfor Finansdepartementet. Denne saken er av stor betydning, ikke bare for de større norske bankene, men også for deres kunder og norsk næringsliv. Departementet bør nå ta stilling til rundskrivets innhold sett opp mot norske EØS-forpliktelser, sier Johansen.
