– Vi kommer sannsynligvis raskere ut av denne krisen enn veldig mange andre land. Vi har flere bedrifter med oss ut av krisen, vi har en økonomi som er mer balansert. Kanskje har vi et lite konkurransefortrinn akkurat nå, sier adm. direktør Ole Erik Almlid i NHO.

– Det er kanskje forunderlig, men dette har jeg brukt tid på og lest meg opp på: Jeg er mer optimistisk på vegne av norsk næringsliv nå enn for to år siden, før coronaviruset.

Hydrogen, batteri, havvind

Teknologiskiftet i norsk næringsliv er enormt, mener han.

Les også

NHO mener støtteordningene traff godt

Coronastøtteordningene traff der de skulle og hindret konkurser og oppsigelser, ifølge adm. direktør Ole Erik Almlid i NHO.

De siste dagene har Almlid besøkt industribedrifter i Mo i Rana, Herøya, Kongsberg og Arendal.

– Alle de fire miljøene forteller om at det er skjedd et kjempeskifte, sier han.

– Det som er veldig viktig er at EUs Green Deal og EUs Recovery Plan gir veldig klare signaler til norsk næringsliv. Det gjøres milliardinvesteringer uke for uke nå. Du ser det på hydrogen. Du ser det på batteri. Du ser det på havvind.

Men det haster med offensiv satsing på eksportnæringene, mener NHO. Ifølge en Menon Economics-rapport for NHO, LO og Eksportkreditt er utviklingen i norsk eksport dårlig.

Les også

Dårligst i verden?

– Faktum er at hvis vi ikke jobber veldig raskt nå, så taper vi mot bedrifter i EU, sier Almlid.

Vil ha balanse før olje

Arbeiderpartiet går inn i valgkampen med mål om å øke eksporten med 50 prosent på ti år.

– Gir det mening å tallfeste økningen i eksport på den måten?

– Ja. Jeg tror på å sette mål. Da har vi noe å måle mot. I vårt veikart har vi mål om utenrikshandel i balanse, det forutsetter økt eksport.

– Balanse i utenrikshandel utenom olje?

– Ja.

– Hvorfor? Er det ikke naturlig at land med olje og gass har lavere eksport av andre varer?

– Nei. Det synes jeg ikke. Vi må ha en eksport som er bredere. Hvis vi tar de riktige valgene i næringslivet og det offentlige nå, kan vi i 2030 ha en omsetning i batteriverdikjeden i Norge på 90 milliarder kroner. Det betyr 30.000 arbeidsplasser, sier Almlid.

– Det kommer til å skje mye på hydrogen, batteri og havvind.

Havvind vil være sist av disse, men også havvind vil være lønnsomt i 2030

Ole Erik Almlid, NHO

– Alle disse investeringene i hydrogen, batteri og havvind: Det hadde vært fint hvis de var lønnsomme også?

– Etterspørselen etter batteri kommer mye raskere enn man tror. I 2030 er behovet for batterikapasitet 450 GWt i Europa. Vi er ikke i nærheten av å produsere det i dag. Lønnsomheten er der i batteri, og vil komme mye sterkere, sier Almlid.

– I hydrogen og havvind vil det ta noe lengre tid. Havvind vil være sist av disse, men også havvind vil være lønnsomt i 2030, litt avhengig av om den er bunnfast eller flytende. Men du må gjøre investeringer nå for å få glede av det. Det er typisk businesslogikk: Du ser potensialet, og investerer. Og så får du gevinsten. Når Equinor vil bruke 400 milliarder på fornybar til 2030, er ikke det til tross for business; det er business.

– Det sammenlignes ofte med den statlige rollen i oppbyggingen av oljeindustrien. Men det var en etablert næring med påregnelig grunnrente. Hva har havvind å skilte med?

– Noe er likt, noe er forskjellig. Hva er fortrinnene her? Vi har vind, både på land og til havs. Vi har fornybar kraft som vi kan bruke inn i produksjonen av for eksempel batterier. Vi har nærhet til havner. Og vi er en vertsnasjon som er veldig trygg. Så mange av fortrinnene vi hadde med oljen, som var ekstreme, har vi også nå, men vi har dem ikke så ekstremt, sier Almlid.

– Hvor store subsidier trenger disse næringene?

– Ofte får vi høre at det tas fra statskassen, men det er så mye mer enn det, sier Almlid.

Relaterte utgifter til forskning, yrkesfagsutdanning, samferdsel og infrastruktur er ikke subsider, mener han.

Statnett og NVE må også investere i sentralnettet for å få strømmen dit den skal, understreker Almlid.

– Det er minst like viktig som å putte statlige penger inn i prosjekter. Men i noen sammenhenger er det også riktig. EU har investert 6,1 milliarder euro direkte i etablering av batterifabrikker. Det vi sier er ikke at vi skal ha masse subsidier, men at vi skal ha samme vilkår som europeiske konkurrenter.

For første gang på veldig lenge er det mulig å få diskutert næringspolitikk i valgkampen

Ole Erik Almlid, NHO

– Betyr utbyggingen av infrastruktur for strøm at industrien skal betale mindre for strøm enn husholdninger og bedrifter ellers?

– Nei. Det vi snakker om her,er spleiselag der kostnadene blir delt mellom brukerne.

Næringspolitikk i valget

– For første gang på veldig lenge er det mulig å få diskutert næringspolitikk i valgkampen. Det er vi veldig glade for, sier Almlid.

– Vi synes det er veldig bra at politikerne kappes om å levere mest mulig av fremtidig næringsutvikling i Norge. Men det er på tide også.

– Er Solberg-regjeringens skattelettelser siste åtte år viktige skritt i riktig retning, eller en forspilt sjanse som ikke kommer igjen på lenge?

– Godt spørsmål. Mange skattegrep de siste åtte årene har faktisk virket veldig positivt for norsk næringsliv. Så vil nok noen si at det burde vært enda mer kutt i satsene i formuesskatten. I det store og det hele har det vært gode grep, men vi håper konkurransen om å levere et mest mulig konkurransedyktig skatteopplegg til private bedrifter og eiere kommer til å prege valgkampen.