Overrasket over tregt arbeidsmarked
Selv med høy arbeidsledighet, sliter amerikanske bedrifter med å få tak i folk. Det kan holde inflasjonen oppe, frykter sjeføkonom Andrew Hollenhorst i Citi Research.
Publisert 1. jul. 2021 14:49
Det fleksible amerikanske arbeidsmarkedet er en viktig grunn til at oppsvinget kommer tidligere og sterkere i USA enn i Europa, mener Andrew Hollenhorst, sjeføkonom for USA i Citi Research.
– Men det overraskende nå er hvor raskt vi har sett flaksehalser og mangel på arbeidskraft. Restauranter må betale sign-on-fees for å få folk, noe vi aldri har sett før. Og det mens vi fortsatt har 7,5 millioner færre sysselsatte.
Sliter: Mens enkelte kjemper for å få opp minstelønnen, må store deler av tjenestesektoren i USA betale ekstra for å få tak i folk. Foto: NTB
Hollenhorst håper at arbeidskraften raskt vil flytte til sektorer som skriker på ansatte.
– Men det skjer ikke så fort som vi håpet. Noe skyldes nok at alle skal åpne samtidig, noe at mange fortsatt er redd for smitte og noe at vi fortsatt har ekstraordinær barnetrygd og arbeidsledighetstrygd. Jeg tror derfor det vil se mer normalt ut gjennom vinteren, men til nå har jeg blitt overrasket.
Produktivitetsgevinst
– Vil flytting av arbeidstakere øke produktiviteten, og nok til at USA på lang sikt får en slags gevinst?
– Det er i hvert fall en engangsgevinst i produktivitet. I pandemien har det vært mye innovasjon, som nye måter å betjene kunder i restaurantene, men om produktivitetsveksten fortsetter, er mer usikkert.
Denne våren har president Joe Biden jobbet for å doble minstelønnen fra 7,50 til 15 dollar.
– Det kommer samtidig med at lønningene uansett stiger. Men her er forskjellene store. I New York er lønnsnivået allerede godt over 15 dollar timen for nesten alle, sier Hollenhorst.
– I regionene med lavere levekostnader og mindre stramme arbeidsmarkeder, kan høyere minstelønninger skade aktiviteten.
Fed-endring i høst
– Du forventer at tapering, altså nedtrapping av Feds støttekjøp, begynner i år?
– Vi tror det skjer helt på slutten av året. Nå er vi i juli. Vi har Jackson Hole-møtene i august og rentemøter i september og så to til ut året. Det er ikke mange muligheter igjen til å endre politikken, sier Hollenhorst.
– Arbeidsmarkedet vil avgjøre. Fokuset til nå har vært på tilbudssiden, med ekstra barnetrygd og dagpenger, men dette vil bli avviklet i år. Det virker mer og mer som en situasjon der Fed våger å sette i verk tapering.
Frykter markedsreaksjoner
– Hva kan Fed gjøre for å hindre at tapering og senere rentehevinger gir store markedsutslag?
– Under denne, dype, nedturen, skjønte alle at det ville bli behov for en veldig ekspansiv pengepolitikk, som ville måtte vare lenge, mener Citi Research’s sjeføkonom.
– Det overraskende er hvor fort oppsvinget har kommet, og Fed begynner gradvis å forberede på tilstramming, konstaterer han.
– Før tapering starter, vil Fed komme med klare signaler. Så vil tapering pågå en stund, og først etter det blir det snakk om rentehevinger. Men markedene pendler fra regime til regime, fra dueaktig til haukete Fed, så Fed kan ikke gjøre stort mer enn å varsle endringer gradvis og tydelig.
Hever i 2022
Hollenhorst mener det ikke er så stor forskjell mellom Feds rentesignaler, der medianen av renteprognosene tilsier to hevinger i 2023, og markedsforventningene, som tilsier renteheving sent i 2022.
– Det mangler bare en person før medianen fra Fed endres fra 2023 til 2022, understreker han.
– Jeg tror renten blir hevet i desember 2022. Det er konsistent med hva markedet venter, og det er lite sannsynlig med renteheving noe før, for først må tapering signaliseres, påbegynnes og fullføres. Dermed må det tidligst bli i andre halvdel av 2022, slår Hollenhorst fast.
– Fed mener at inflasjonen mest av alt er forbigående, slik at inflasjonen neste år er tilbake på målet eller kanskje til og med under. Vi tror at inflasjonen vil holde seg litt over målet i 2022.
Fortsatt steile fronter
Det første halvåret av 2021 har gitt en enda mer ekspansiv finanspolitikk, men uten at Biden har klart å få republikanerne med på endringene.
– Disse splittelsene preger hele landet og går mellom partiene og delvis innad i partiene, og vil gjøre brede flertall vanskelig.
Derimot tror Hollenhorst at de to partiene fortsatt vil være enige i handelspolitikken.
– Hvordan ser amerikansk økonomi ut om ett år?
– Situasjonen vil være veldig annerledes fra nå. Vi er midt i en historisk sterk gjenåpnings-fase, men vi vet ikke hvor mye av det vi ser nå som vil vare. Vi vet at mye av den sterke veksten er knyttet til gjenåpningen. Om ett år er vi trolig på mer varige nivåer i tjenestekonsumet, tror Hollenhorst.
– Men vi vet ikke om det fortsatt vil være mangel på arbeidskraft i mange sektorer. Jeg tror at vi vil ha fått bort noen flaskehalser, som på halvledere eller i byggebransjen, men drar vi med oss noe av de økte inflasjonsforventningene? Det er det store spørsmålet.