MOLDE: – Vi ønsker ikke å gjenta et år med 17 millioner kroner i minus på bunnlinjen. Samtidig satser vi nå for fullt på internasjonal ekspansjon. Vi investerer betydelig for å oppnå de sterke vekstambisjonene, men i fjor var det mange ekstraordinære kostnader i forbindelse med oppkjøp og andre prosesser, sier Odd Arne Kristengård, daglig leder i Maritech.

Milliardverdier går nå gjennom Maritechs systemer, nærmere bestemt 70 prosent av den norske sjømateksporten på over 100 milliarder kroner. 

Selskapet beskriver seg som verdensledende innen digitale løsninger til sjømatnæringen, og har blant andre Lerøy LSG, Grieg GSF, Seaborn, Coast Seafood, Nergaard og SalMar SALM på kundelisten.

– Har investert tungt

– De seneste årene har vi investert tungt i teknologi, både for å modernisere tilbudet vårt og for å dekke hull i verdikjeden, forteller Kristengård.

Til tross for høy markedsandel, gode tider i sjømatsektoren og økt omsetning har det ikke vært noen grunn til å feire marginene i Maritech.

Selskapet økte omsetningen med 37 prosent i fjor, men i 2019 og 2020 har selskapet hatt minus 30 millioner kroner i resultat før skatt til sammen.

Det kommer etter tre oppkjøp:

* Programvareselskapet Timpex, som leverer softwareløsninger til bedrifter som opererer innen logistikk, transport og fortolling.

* IoT-selskapet Lillebakk, som delvis ble kjøpt i 2017, og 100 prosent i 2020. 

* Sortland-selskapet EDI-Systems, som kom inn i 2020. Selskapet er markedsleder innen løsninger for tredjepartslogistikk for fryselager i Norge. 

– Oppkjøpene er ledd i strategien vår om vekst gjennom utvidelse i verdikjeden, funksjonalitet og geografi. Lillebakk-teamet tilfører oss svært god kompetanse innen automasjon og IoT, mens Timpex styrker oss på logistikkprosesser, som er en meget viktig del av verdikjeden i sjømatsektoren, sier han. 

– Underskuddene skyldes at vi har investert veldig tungt i teknologi, både for å modernisere tilbudet vårt og for å dekke hull i verdikjeden. I tillegg koster det å integrere tre selskaper og å strømlinjeforme prosessene, sier Kristengård.

– Var det planlagt at Maritech skulle gå med underskudd i fjor?

– Til en viss grad, men fjoråret ble tøffere enn planlagt. Vi har lagt om forretningsmodellen, fra salg up front til abonnementsbaserte ordninger. Det har en kortsiktig effekt som har gått ut over likviditeten, sier han.

– Det har vært behov for støtte knyttet til oppkjøpene, blant annet juridisk hjelp. Tallene sier noe om ambisjonene, og om hvor fort vi ønsker å komme til målet, utfyller Thomas Brevik, finansdirektør i Maritech.

Les også

– Kanskje det viktigste gjennombruddet for lakseindustrien

Aquabyte har fått gjennomslag fra myndighetene til å bruke kamera og kunstig intelligens til å overvåke lakselus.

– Håper å tjene penger i år

Rundt 90 prosent av omsetningen i Maritech er programvare- og konsulentinntekter. Selskapet har 115 ansatte i Norge, Nord-Amerika, Chile og på Island.

Rundt 10 prosent av inntektene i Maritech kommer fra salg av sensorene og utstyr til datafangst, vekter og etikettskrivere, resten er programvareinntekter og konsulenttjenester.

– Når skal dere tjene penger?

– Håpet er at vi skal gjøre det allerede i år, men vi kommer i hvert fall til å se sorte tall i regnskapet for 2022, sier Kristengård.

Les også

Summa og Longship går sammen i lakse-tech

– Vi har kunnet velge og vrake, sier Longship-partner Bernt Østhus. Nå går private equity-selskapet Summa inn på eiersiden i Nofitech – sammen med Longship.

Andresen på eiersiden

Private equity-forvalteren Broodstock Capital hadde sitt første fulle driftsår i 2017, og allerede samme år kjøpte investeringsselskapet 52 prosent av Maritech.

I Broodstock er Johan H. Andresens Ferd største investor. Prisingen av Maritech skal ha vært et tresifret millionbeløp.

Formelt har selskapet forretningsadresse på Averøy, fem mil nordøst for Molde. Det skyldes selskapets opprinnelse, den gang selskapet het Averøy Dataservice.

– Selskapet har vært innom mange typer virksomhet, blant annet med å lage bompengesystemet til Atlanterhavsveien. Utover på 1990-tallet spisset selskapet seg inn mot sjømatnæringen, sier Kristengård.

70 prosent av all norsk sjømateksport går nå gjennom selskapets systemer.

– Hvordan ser selskapet ut om fem år?

– Det ligger et enormt globalt potensiale innen sjømat-teknologi. Om fem år skal vi ha en omfattende distribusjon via partnere internasjonalt, og samtidig være fullstendig skybasert.

Les også

Lakse-rakett håper å få Witzøe som investor

Etter 15 års erfaring med mobilt internett og sensorprodukter brøt Jørn-Roar Pedersen opp og startet eget selskap. Nå gjør han suksess med havbruksnæringen som kunde.