Fiskeoppdretternes revolusjon

Svingende kilopriser og eksportkvantum preger laksenæringen. Utfordringene står i kø. Samtidig strømmer milliardene til for å innovere fremtidens lakseproduksjon.

Publisert 23. jul. 2021 21:20
Article lead
MANGEDOBLING: 6. juli presenterte regjeringen sin nye havbruksstrategi. Den skal legge til rette for en mangedobling av sjømatnæringen innen 2030 og 2050. Foto: Jon Heine Toftegaard

– Det er ingeniørkunst man nesten ikke skulle tro var mulig, sier Tor Magne Madsen.

Han er salgs- og prosjektdirektør for FishGLOBE som eksemplifiserer innovasjon i oppdrettsnæringen. Det handler ikke lenger bare om åpne merder, men om lukkede løsninger både på land og i vann.

Vi besøker de i Erfjord utenfor Stavanger, hvor et anlegg er i drift på en konsesjon for forskning og utvikling.

Norske lakseoppdrettere har ikke sittet stille det siste året. Med en høy laksepris, og nyvinninger på teknologifronten har investeringene i 2021 vært enorme.

– Markedet er på bedringens vei. I tiden fremover kan vi nok forvente oss et fortsatt godt marked, takket være begrenset tilbudsvekst. De høye lakseprisene vil nok vedvare for både 2022 og 2023, forteller lakseanalytiker i DNB Markets, Alexander Aukner.

VENTER HØYERE LAKSEPRISER: Analytiker Alexander Aukner i DNB Markets tror sjømatsmarkedet blir bedre i år. Foto: Ivan Kverme

Lakseåret 2021

Blant framstøtene i årets fiskeoppdrett er landbaserte anlegg. Flere landbaserte fiskeoppdrettsselskap henter penger på Oslo børs, og laksegiganter øyner nye oppdrettsmetoder.

Viking Aqua bygger Norges største landbaserte anlegg til fem milliarder kroner. Peder Bruce, daglig leder i Viking Aqua, tror fiskeindustrien er ved en korsvei.

– Jeg tror fiskeindustrien har vært konservativ i deres tilnærming til teknologi og innovasjon i lang tid. Vi ser nå en stor endring, hvor nye aktører utfordrer næringen slik vi kjenner den.

Han peker på foring, lyseteknologi, overvåkning og AI som nyvinninger i bransjen.

– Vårt mål er å bygge verdens mest innovative og bærekraftige fiskeoppdrettsanlegg, avslutter Bruce.

Grieg Seafood ble i år verdens første globale lakseprodusent til å investere i landbasert lakseoppdrett, som følge av et joint venture på vestlandet. I Tytlandsvik, på andre siden av fjorden på vei til FishGLOBE, ligger det landbaserte postsmolt-anlegget til Tytlandsvik Aqua. Årdal Aqua bygger i dag et tilsvarende anlegg ved siden av smelteverket i Sauda for produksjon av smolt. På eiersiden av både Årdal og Tytlandsvik Aqua står Grieg Seafood.

Vår strategi er å bygge i større markeder hvor det er betydelige transportfordeler ved å produsere lokalt
Joachim Nielsen

Atlantic Sapphire, den landbaserte oppdretteren med størst børsverdi i Norge, hentet nylig over en milliard kroner i en emisjon til deres landbaserte anlegg i Florida.

– De biologiske prestasjonene til Atlantic Sapphire, som er ansett som ledende på landbasert lakseproduksjon, vil være viktig for risikoappetitten for å investere i nye prosjekter fremover, spår Aukner.

SalMar lanserte i år en ny satsing på bærekraftstrategi. Under kvartalspresentasjon i midten av mai ble det klart at de hadde sikret grønn finansiering til 7.5 milliarder kroner.

– Minst mulig klimaavtrykk og bærekraftig havbruk er helt avgjørende for størst mulig verdiskaping på laksen og høy lønnsomhet, sa konsernsjef Gustav Witzøe under presentasjonen.

LANDBASERT: Produksjonsanlegget til Atlantic Sapphire i Florida. Foto: Foto: Atlantic Sapphire

Big in Japan

Blant de børsnoterte landbaserte lakseoppdretterne er Proximar Seafood. I året som har gått har de ikke bare gått på børs, men også signert kontrakt med entreprenøren Daiwa House. Kontrakten skal sikre bygging av landbasert fiskeoppdrett ved Mount Fuji, halvannen time unna Tokyo.

– Vår strategi er å bygge i større markeder hvor det er betydelige transportfordeler ved å produsere lokalt. Det er der vi er i dag, og byggingen har kommet godt i gang, sier konsernsjefen Joachim Nielsen.

NORSK FISK I JAPAN: Joachim Nielsen er konserndirektør i Proximar, og er positiv til innovasjonen innen fiskeoppdrett. Foto: Proximar Seafood

Nielsen peker på lakseprisen i Japan, og konsumentens preferanse og betalingsvilje for ferskhet og lokal produksjon som vesentlige faktorer i valg av beliggenhet.

– Vi har også vært bevisste på valg av lokalitet med tanke på langsiktig konkurransefortrinn for salg og markedsføring.

Første slakt ved anlegget vil være i andre kvartal 2024.

Én milliard innen 2028

Men det er ikke bare de store fiskene på landet som øyner muligheter i næringen.

Tilbake i Kilaneset i Erfjord får vi en omvisning av anlegget til FishGLOBE som ble satt i produksjon i 2019. I dag omsetter FishGLOBE for 75 millioner kroner.

– Vi opererer med et mål om én milliard innen 2028, sier Madsen.

Han forteller at anlegget potensielt løser flere problemer i lakseoppdretten. Anlegget er lukket med to harde barrierer som hindrer rømning og reduserer påvirkningen på økosystemet. Anlegget er autonomt, og kan flyttes med slepebåt. Med dypvannsinntak får anlegget en mer stabil temperatur året rundt, velferden til laksen kan lettere reguleres. Risikoen for sykdom og lus kan også minimeres.

– I dag produserer vi postsmolt fra 100 til 800 gram. Grieg Seafood tar så fisken på åpen tradisjonell lokalitet, sier Madsen.

Det blir nesten som å ha ekstra avgift på elbiler
Tor Magne Madsen

PATENTERT TEKNOLOGI: – Det er en patentert måte å levere fisk på. Vi bruker trykk slik at hele anlegget på ca 20 meter stiger opp til overflaten. Så trenges fisk rolig i bunnen gjennom en slange over i en brønnbåt, sier Madsen. Foto: Jon Heine Toftegaard

Konvensjonell vannbasert oppdrettslaks tar 16 til 18 måneder fra klekkeri til slakt. FishGLOBE reduserer tiden til ti måneder, noe som muliggjør to produksjonssyklus på to år.

– Det reduserer presset med lus og bioavfall betraktelig i den perioden. En lusefri barndom gjør fisken sterkere og mer resistent når den kommer i sjøen, forteller Madsen.

I tillegg til modellen på 3.500 kubikkmeter har de også to utviklingskonsesjoner. Én på 10.000 og én på 30.000. – Vi vurderer fremtidige prøver for å se om anlegget kan benyttes til matfisk, som er opp til 5 kilo, sier han.

Som avgift på elbiler

Landbaserte anlegg betaler ikke konsesjonene på samme måte som anlegg i sjøen gjør. 

– Hvis man skal bygge et landanlegg i dag betaler man null kr i konsesjon, mens vi må betale 180 mill for å ha tilsvarende i sjø. Det er uforståelig. Det blir nesten som å ha ekstra avgift på elbiler. Hvordan skal man stimulere til bærekraftig vekst da, spør Madsen.

– I dag tenker vi at de norske oppdrettsselskapene sitter på gjerdet og venter på en konsesjonsfrihet. Hvis de går til lukkede merder i dag, sier de egentlig at de ikke trenger konsesjonsfrihet. Dermed vil de heller vente og la det tvinge seg frem.

AUTONOM: FishGLOBE kan styre sine oppdrettsanlegg fra Stavanger. I teorien kan de styre anlegg i hele verden herfra. Foto: Hillevi Leknes

Madsen forteller at ved budsjettilbud i Skottland og Canada kan konsesjonene trekkes fra, noe som gjør at teknologien til FishGLOBE blir betydelig rimeligere enn landbasert utbygging.

– I Skottland er det ikke konsesjonsbelagt, men man betaler for utslippstillatelse for det du gjør. Vi har teknologi som kan samle opp det meste av sedimentert avfall, noe som gjør det attraktivt for dem.

Aukner fra DNB Markets mener vi kan forvente vekst i levering fra nye regioner, slik som øst i Canada og på Island.

– Norge og Chile er størst. De står samlet for rundt 75 prosent av markedet i dag, så en økning her og der vil nok ikke påvirke totalen for mye i dag, sier han.

Videre peker Aukner på at det vil komme en økning i tonn produsert. Da vil det være de store konvensjonelle produsentene i Norge og Chile som drar lasset, ikke ny teknologi.

– Det er mange små landbaserte prosjekter, men de fleste vil nok slite med å komme seg ut av startblokkene ettersom nye prosjekter må finansieres med en betydelig andel egenkapital i dag. De store aktørene vil ikke endre fra dagens konvensjonelle system før de ser at ny teknologi er verifisert. Først da vil de komme på banen, slik vi ser eksempel på i dagens elbilmarked, illustrerer han.

Fremtidens fiskesprell

Hvordan fremtidens fiskeoppdrett vil foregå er uvisst, men en blanding av landanlegg og offshoreanlegg med post-smolt og matfisk er trolig sannsynlig, mener Madsen fra FishGLOBE.

Hadde vi startet ti år tidligere ville vi vært konkurs i dag
Tor Magne Madsen

– En del skal offshore, slik at vi får mindre eksponering i fjordene hvor det i enkelte områder virker for tett. Og en del av det som i dag er i åpne skal over i lukkede løsninger, som vi er en del av, forteller han.

FishGLOBE kan plassere fiskeoppdrett i forhold som i utgangspunktet ikke er optimale, noe Kilaneset er et eksempel på.

– Det kommer til å være åpne merder i overskuelig fremtid. Mange steder er det helt greit, hvor det er næringsfattig vann, lite press på lus og sykdom. Hvis man skal ha vekst i områder som har utfordringer så er lukket en teknologi som lar seg godt utnytte, forteller Madsen.

ÅPNER NYE MARKEDER: FishGLOBE kan plasseres i kystområder som er uegnet for fiskeoppdrett. – Den er lett å flytte, forteller Madsen. Foto: Jon Heine Toftegaard

Nielsen fra Proximar mener at produksjonen til sjøs og til lands vil gå sammen inn i fremtiden.

– Særlig i markeder som er såpass langt borte som Japan og hvor transportkostnader knyttet til dagens import av laks er betydelig, er det et alternativ å legge det til lands. Det er et supplement til dagens produksjon i sjø.

– Vi følger innovasjonen tett når vi velger løsninger for hvordan vi skal vokse fremover, sier Nielsen.

Madsen peker på at timingen for FishGlobe har vært riktig. Teknologien og markedet møter hverandre nå, som følge av næringens utvikling og bevisstgjøring på langsiktig bærekraft for å overleve.

– Hadde vi startet ti år tidligere ville vi vært konkurs i dag. De neste ti årene kan vi vente oss mye spennende utvikling innenfor oppdrett, avslutter han.