– Hindrer raskere rentehevinger

Den sterke økonomien ville normalt fått Norges Bank til å fremskynde rentehevingene, men Kjetil Martinsen tror smitteoppblomstringen hindrer dette.

PublisertPubl. 1. sep. 2021 11:48 | OppdatertOppd. 1. sep. 2021 12:05
Article lead
Veiskille: Norge må enten svare med en tredje dose og nye restriksjoner eller erklære at covid ikke lenger er en folkehelsekrise, mener Kjetil Martinsen. Foto: Are Haram

De sterke økonomiske indikatorene gjennom sommeren ville i seg selv trolig fått Norges Bank til å varsle raskere rentehevinger ved rentemøtet i september, tror sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.

– Og jeg ville ment det var riktig, ut fra utviklingen i sommer, å heve rentebanen, sier han.

– Alle indikatorer peker på kraftig sysselsettingsvekst også i tredje kvartal, og BNP har kommet raskt tilbake. Norges Bank er nok blitt mer trygg på at pandemien ikke ga varige arr for den økonomiske aktiviteten.

Nye restriksjoner?

Nå mener Martinsen likevel at sannsynligheten for en ny og mer aggressiv rentebane er klart redusert. Årsaken er den kraftige smitteoppblomstringen.

Spørsmålet er om resten av gjenåpningen er kraftig utsatt eller kanskje til og med blir reversert. Utsiktene til at det skjer vil få Norges Bank til å avstå fra å endre mye på rentebanen nå, tror Martinsen.

– De har varslet en heving hvert kvartal frem til sommeren, når renten når 1,00 prosent. Det er en god plan. Men Norges Bank har ikke mye å vinne på å være skråsikker på at den gode utviklingen fortsetter, slik at rentehevingene fra 1,00 prosent og oppover rykker nærmere i tid.

Israelsk eller dansk løsning?

Martinsen tror smittehåndteringen i Norge står ved et veiskille.

– Erfaringene fra Israel og Storbritannia, som tidlig hadde fullvaksinert befolkningen, tyder på at det kan bli langt flere sykehusinnleggelser blant de eldre, sier han.

– Israelske sykehustall gir et dårlig varsel for Norge. Sammenhengen mellom smitte og sykehusinnleggelser blant de eldre er nesten helt lik som i vinter. Den største makrorisken for Norge fremover er om vi får kraftig økt press på sykehusene.

Et svar på dette kan være en ny runde med restriksjoner sammen med en tredje vaksinedose for de eldre og utsatte grupper, slik både Israel og Storbritannia har varslet.

Danmark har valgt motsatt vei. Etter 10. september regnes ikke lenger covid som en folkehelsekrise, og alle restriksjoner lettes.

– Så lenge smittetallene i Norge stiger som nå, er sannsynligheten for å velge en dansk løsning synkende. Først når vi er trygge på at sykehuskapasiteten ikke trues vil Norge vurdere å følge Danmark, tror Martinsen.

Venter milde restriksjoner

Han viser til at Danmark fikk en kraftig smitteoppblomstring i aldersgruppen 20–29 år i sommer.

– Det hang trolig sammen med fotball-EM. Men Danmark har senere fått smittetallene mye ned igjen.

– Vil en løsning med en tredje dose og nye restriksjoner slå ut i aktiviteten i Norge?

– Ikke i samme grad som restriksjonene vi har bak oss. Jeg tror at restriksjonene i så fall vil bli mindre strenge. Og de vil bli vurdert som midlertidige, slik at de ikke gir samme utslag i aktiviteten, sier Martinsen.

– For å ramme BNP-veksten må vi opp på samme nivå i restriksjoner som vinter med stengte restauranter og lignende, og det sitter veldig langt inne.

Vil holde igjen

– Vil Norges Bank nøye seg med å omtale økt smitteusikkerhet verbalt, eller vil også rentebanen bli endret ved septembermøtet?

– Smittetallene får implikasjoner også for rentebanen. Akkurat i dag vil nok ikke Norges Bank være trygg på å oppjustere rentebanen, slik jeg mener de økonomiske indikatorene i seg selv kunne forsvart, sier Martinsen.

– Dessuten ønsker nok Norges Bank svar på om takten i økonomien gjennom sommeren var vedvarende, altså om det først og fremst var litt raskere gjeninnhenting eller også en sterkere underliggende trend.