– Flere vil selge og da vil de boligene som blir igjen få en høyere leiepris. Da kan vi få det budrunder på månedsleien, slik som var tilfelle for noen år siden, sier forvalter i Brinkbygg, Morten Jensen.
Fersk statistikk fra utleieplattformen Husleie.no viser at leieprisene i Oslo steg med 4,9 prosent i august og leieprisene er 2,8 prosent høyere enn for ett år siden.
Snittprisen for å leie en bolig i hovedstaden er nå omlag 13.200 kroner. I landet forøvrig er snittprisen 9.700 kroner, en liten negang fra juli, men opp 2,7 prosent fra august i fjor.
Full fart i Oslo
Leieprisutviklingen i Oslo har under pandemien bremset opp, men er nå på fart oppover.
– På tross av økning i smittetallene gjennom august, er byen åpnet opp igjen. Folk innen hotell, restaurant og uteliv er igjen tilbake på jobb, og arbeidsinnvandrerne begynner å vende tilbake, sier daglig leder Kjetil J. Olsen i Husleie.no.
Sekundærboligandelen i hovedstaden har falt til rekordlave 16,4 prosent ifølge statistikk gjort for NEF og Ambita av Samfunnsøkonomisk analyse. Det er mye som nå taler for et enda strammere utleiemarked. Blant annet renteøkninger, fallende boligpriser og økt formuesskatt med ny regjering.
– Det er mange som har sekundærbolig de har leid ut for å få inn litt ekstra penger og for å plassere pengene sine og få verdiøkning. Hvis skattene går opp, vil flere selge og det vil bli mer trykk på de eksisterende utleieboligene, sier Jensen i Brinkbygg.
Eiendoms- og investeringsselskapet er eid av Knut Collett Mellbye og har 100 utleieboliger sentralt i Oslo, i tillegg til næringsbygg, blant annet til Plantasjen i Bergen.
– Det er heller ikke utleiebiten som gjør deg så rik, men verdiøkningen. Mange vil også selge for å sikre gevinst, og det kan skje ganske fort, slik at man ikke selger sammen med «alle» andre som vil selge den samme boligtypen, sier Jensen. At boligprisene i Oslo har falt fem måneder på rad kan også bidra til flere sekundærboligsalg.
Liten fortjeneste
Med mindre du har mange utleieboliger i dag, så er det begrenset hvor mye man sitter igjen med, sett bort ifra verdiøkningen om du har eid over tid.
– Det er dyrt å drifte en utleiebolig, det tenker ikke så mange på. Mye kan gå i stykker, og mye skal vedlikeholdes. Det er som å ha en bil, den må på service. Den må følges opp. Man må betale for elektriker, rørlegger, slitasje. Det er små marginer og det blir ikke mye igjen til utleier, sier Jensen.
– Du skal ha ganske mange utleieboliger for at du kan leve av det. Mesteparten av kostnadene som kommer fremover vil havne på leietager, det blir økte leier og det vil eksempelvis studenter ikke komme godt ut av. Jeg tror mange vil selge sekundærboligene sine, å finne seg noe annet å gjøre, fortsetter han.
Selv vil ikke Brinkbygg selge sine sekundærboliger, da de driver stort, men det er det flere andre som vurderer.
Husleie.no har gjort en undersøkelse blant sine brukere hvor 322 større og mindre aktører har svart, med alt fra én til flere hundre utleieboliger. Hver fjerde utleier svarer at de vurderer å selge boligen(e) hvis ligningsverdien øker og over 15 prosent vurderer det samme om formueskatten går opp.
Én av dem er Robert Osvik Aaen som har to utleieleiligheter i Bergen.
– Jeg vurderer å selge med både økt formuesskatt og økte renter, da finnes det bedre alternativer. Leiemarkedet kommer til å bli dyrere, men boligprisene kan falle, det er det eneste positive, sier Aaen.
Vil utrede boligskatt
Ved regjeringsskifte vil partier som Senterpartiet, SV, Rødt og MDG gjøre det enda mindre lukrativt å eie en bolig nummer to. De vil alle utrede muligheten til å se hva som kan gjøres med boligbeskatningen. SV og Rødt sikter mot å øke ligningsverdien til eller nærmere 100 prosent. Sammen med Arbeiderpartiet ønsker alle også å heve formuesskatten.
– Vi vil øke prosentsatsen fra 0,85 til 1. De som sitter på mange boliger vil merke det, og vil kanskje investere i andre ting, sier finanspolitisk talsperson i Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik.
Senterpartiet vil først og fremst gjøre det mindre attraktivt med sekundærboliger i pressområder i Oslo.
Rødt vil at ligningsverdien på sekundærboliger skal settes lik markedsverdien, mens SV vil at den skal opp fra dagens 90 prosent.
– Vi vil gjøre det mindre attraktivt å investere i boliger og vi vil gi kommunene mulighet til å skatte sekundærboligene mer. Det er behov for en opprydning i boligmarkedet totalt sett, og prisene er altfor høye også på utleiemarkedet, sier finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski.
– Hvis færre kjøper sekundærboliger, vil vel utleieboligene bare bli enda dyrere å leie?
– Prisnivået må ned, men det må gjøres med større innslag av ikke-kommersielle utleieboliger, som studentboliger, sier Kaski.
Samfunnsoppdrag
Husleie.no har over 50.000 utleierbrukere og mener at politikere fort glemmer at sekundærboligene er viktig for et velfungerende leiemarked.
– Utleiere utfører et samfunnsoppdrag og det er en misforstått fiendtlighet mot sekundærboligeiere. Myndighetene har ikke mange boliger til leie og da ligger samfunnsoppgaven hos de private og kommersielle utleierne. Mange har allerede solgt sine sekundærboliger fordi avkastningen er for liten, og seks av ti svarer i vår undersøkelse at det er ganske eller svært sannsynlig at de vil sette opp leieprisene ytterligere om formueskatten øker, sier Olsen.
