Test av ladbar Volvo:– 87 hestekrefter sliter med å flytte på to tonn bil
SOGNEFJELLET: Skandinavisk bilindustri har hatt noen lyspunkter, men kun Volvo overlevde, og med Volvo S90 i spissen gjør de det med bravur.


Saab, Think og kanskje den elektriske firehjulsmotorsykkelen Buddy kan regnes blant Skandinavias nedlagte bilprodusenter gjennom historien. Merker som Troll, Fossum og Geijer produserte kun noen håndfull biler, slik lastebilprodusenten Staværn også gjorde.
Vabis fusjonerte med Scania i 1910, som sammen med Volvo fortsatt produserer lastebiler. NEVS overtok restene av Saab, Zenovo og Koenigsegg lager superbiler, mens Volvo Personvagnar fortsatt holder koken, og vel så det.
Fra 1999 til 2010 var selskapet en del av Fords Premier Automotive Group (PAG) sammen med merker som Aston Martin, Jaguar, Land Rover, Lincoln, Mercury og Mazda. Flere av merkene ble forsøkt hevet i premiumsegmentet, men mislykkede synergier mellom flere av merkene bidro til oppløsning av PAG frem til Volvo ble solgt til kinesiske Geely i 2010.
Flaggskip
Da var merket allerede etablert som et premiummerke, men Geely har forvaltet det meget godt siden. Selv om Volvo også har fulgt Audi, BMW og Mercedes-Benz nedover i segmentene med mindre og rimeligere modeller. Den oppgraderte S90 er imidlertid et av Volvos flaggskip og som plugg-inn-hybrid er T8 dessuten et gunstig kjøp i Norge med gjeldende avgiftsregler.
Med en lengde på nesten fem meter, bredde på to og beskjeden høyde med overbygget trukket bakover, ser bilen lang, bred og lav ut. Elegante proporsjoner, lekre linjer og tøffe detaljer gjør også at det er fristende å snu seg etter den. Blant endringene er nye tåkelys, ny spoiler og nytt design på støtfangerne.
Enda mer fristende er det å sette seg inn i bilen med det Volvo selv omtaler som «Preget skinn og tekstiltrekk i ull-look med fiskebensmønster, inspirert av elegante dresstoffer». Du drukner ikke i skinn som i en Bentley og du finner litt plast, men polstrede materialer, girkule i Orrefors-krystall og trepaneler hever inntrykket. Belyste innstegslister, omfattende interiørbelysning, tykke tekstilmatter og solgardiner er også detaljer det er lett å like.
Trivelig
Setene er gode med omfattende justeringsmuligheter, plassen stor både i baksetet og bagasjerommet, lyden i Harman Kardon-anlegget er krystallklar, mens panorama soltaket åpner opp for både lys og luft. Infotainmentystsemet med Google-funksjoner kan forenkle bruken, og med litt øvelse er systemet intuitivt og omfattende. Det er med andre ord lett å trives bak rattet også før du begynner kjøringen, selv om den firkantede senterkoppen med kollisjonspute i rattet ser litt klumpete ut.
Når du så setter bilen i gir, etter å ha irritert deg over at du må først sette den i N før du kan sette den i D, er det bare å kjøre av gårde. Luftfjæringen på bakakselen og det adaptive såkalte 4C-understellet gjør hele tiden sitt ytterste for å dempe uønsket påvirkning og holde hjulene nede i bakken. Selv med 20-tommers felger med doble eiker og sort lakk er komforten på et nivå du forventer i en luksusbil.
Den todelte drivlinjen med en bensinmotor på forakselen og en elmotor på bakakselen er ikke offroad- og sportsbilentusiastenes drøm, men systemet fungerer tilfredsstillende i de aller fleste situasjoner.
Treg
En av de gangene det ikke gjør det er hvis du ønsker rask akselerasjon under elektrisk kjøring. 87 hestekrefter sliter med å flytte på to tonn bil, men når det kniper kobler den 303 hestekrefters bensinmotoren inn, om enn med litt forsinkelse.
Velger du å gå bort fra elektrisk kjøring i Pure med den litt klønete rullebryteren bak giret, kan du velge Hybrid, AWD eller Power. Disse er selvforklarende og gjør det du ber dem om under kjøring. Forbruket blir dermed lavt, fremkommeligheten god eller sportsligheten økt. Ikke sportsbil-sportslig med sin store størrelse og relativt høye vekt, men kjapp gassrespons og høyere gir merkes godt i Power. ESP har dessuten et Sport-modus, uten at bilen blir spesielt løssluppen av den grunn.
I AWD takler du bedre glatt underlag, og med mindre du skal gjøre noe dumt eller ulovlig vil bilen oppfattes som en firehjulstrekker med god fremkommelighet. Igjen uten å kunne leke overdrevent.
Rekkevidde
Hybrid optimaliserer kjøringen ut fra hvor mye strøm du har ladet på batteriet med en kapasitet på 11,2 kWh eller 59 kilometers rekkevidde, noe den klarer på en god dag. Forbruket stiger deretter sakte opp mot 0,7 liter pr. mil etter 50 mils kjøring. Inkludert en tur over Norges høyeste fjellovergang og mange krevende Vestlands-veier med møteplasser, forbikjøringer og bobiler.
Vurderer du konkurrentene har både Audi, BMW og Mercedes-Benz alternativer, men da må du velge biler med mindre effekt eller høyere pris. Sistnevnte har også en dieselhybrid, mens Peugeot har lansert en PSE-versjon som er mer sporty.
Volvo S90 T8 er derfor er trygt og konservativt valg som forsvarer skandinavisk bilindustri på en glimrende måte.
Volvo S90 T8
Drivlinje: 2,0 liter R4 T + elmotor 4x4
HK/kW/Nm (system) 390/288/640
0-100 km/t:5,1 sekunder
Toppfart:180 km/t
Egenvekt uten fører:2.019 kg
L/B/H:496/189/144 cm
Elektrisk rekkevidde 59
Forbruk:0,19 l/mil
CO2-utslipp:44 g/km
Bagasjerom: 500 liter
Hengervekt 2.100 kg
Fra 703 900 kr
Med utstyr 791.750 kr
Design
Komfort
Plass
Todelt drivlinje
Krever dobbeltgiring
Rullebryter for kjøreoppsett
S90 er en stor og elegant bil som oser av diskresjon.
Trivelig og brukervennlig uten de helt store krumspringene.
Komfortabel og trygg, men todelt drivlinje har enkelte begrensninger.
Treg på strøm, kjapp med begge motorene koblet inn.
Stor og romslig sedan.
Tøff konkurranse, men plugg-inn-hybrid er uansett gunstig i Norge.
Stor, elegant og komfortabel premiumbil uten de store høydepunktene.



