– Kapitalmarkedet er veldig sterkt. Trenden har fortsatt fra før sommeren. Det er veldig mye likviditet i markedet, og det er stor interesse fra investorer som ønsker å sette penger i arbeid, sier adm. direktør Christian Jomaas i Pareto Securities.

Siden nyttår har Pareto Securities gjort 200 transaksjoner i kapitalmarkedet, hvorav 91 er for egenkapital og 77 er gjeld. I tillegg er det gjort rundt 40 transaksjoner i eiendom og prosjektfinansiering.

Til sammen er det hentet 50 milliarder kroner i egenkapital og 65 milliarder i gjeld. Det har blitt gjort flest transaksjoner innen fornybar- og industrisektoren, men helse og teknologi er også godt representert. Skal vi tro Jomaas, er ikke festen over riktig ennå.

– Vi mener vi har masse å glede oss til utover høsten. Det kommer flere større transaksjoner, sier Jomaas.

Trangere nåløye

Siden kollapsen i kjølvannet av coronaviruset, har det kun gått en vei for aksjemarkedet. Nordiske og internasjonale børser har steget til nye toppnoteringer og markedet er meget sterkt.

Samtidig påpeker forvaltere og andre at det er adskillig færre aksjer som ser gode ut nå, enn for bare få måneder siden. Stemningen har også surnet på Euronext Growth, markedsplassen som har vært ansiktet utad for risikovillig kapital. 

Jomaas mener selskapene nå må jobbe hardere for å tiltrekke seg investorenes oppmerksomhet.

– Vi går fra gründerfase og eufori, til en industrialiseringsfase. Det kommer til å bli gjort mange egenkapitalinnhentinger i høst også, men markedet er mer selektivt. Det blir vanskeligere for umodne selskaper i en tidlig fase å få finansiering, sier Jomaas.

Equinor, Aker, Yara og Norsk Hydro har alle tatt store grep for å takle overgangen til en fremtid med færre utslipp. Det må også til, dersom man skal oppnå tilstrekkelig «trøkk» i det grønne skiftet.

– Det er krevende å utvikle ny teknologi. Vi ser at både vind og sol faktisk er konkurransedyktig på pris sammenlignet med fossile kilder, men det å ta frem nye grønne segmenter krever mye kapital og støtte. Da kommer de store industriselskapene på banen, sier Jomaas.

Euronext-ras

Mange av selskapene som ble notert på Euronext Growth i fjor høst og i våres har et ben innenfor fornybarsegmentet. Regnskapene kjennetegnes ofte av begrenset balanse og inntekter. Dermed er selskapene ofte avhengig av å hente penger i markedet.

Den gang var investorinteressen for nykommerne skyhøy og kapitalinnhentingene var så og si alltid overtegnet. Nå har pipa fått en annen lyd, og for mange av selskapene har tiden etter børsintroduksjonen vært et sorgens kapittel.

Etter at aksjene begynte å falle sent i første kvartal, har det blitt mer utfordrende å hente penger.

– Investorene ser at en del av disse selskapene fremdeles er i en tidlig fase. Det er krevende å utvikle ny teknologi. Det var en periode der alle noteringer gikk opp. Når man så får en korreksjon, er det naturlig at investorene blir mer selektive og kritiske, sier Jomaas.

Tar ansvar

– Er det visse selskaper som ikke burde vært børsnotert i det hele tatt?

– Det gir mange fordeler å være børsnotert. En del av selskapene i den aller tidligste fasen opplever opp- og nedturer. I en fase der det er flest nedturer, er det ikke bare en fordel å være notert. Ettersom det blir trangere å komme gjennom nåløyet til investorene, vil man se at mange av de mindre velger å gjøre en privat finansieringsrunde, uten å være notert. Slik kan de jobbe i fred og ro.

– Hvilket ansvar har dere overfor selskapene dere tar på børs?

– Vi er avhengig av, og lever av,  å gjøre gode transaksjoner. Vi følger opp alle kundene våre, også etter transaksjonene. Vi lever av å gi våre beste råd, og si hva vi mener hele tiden.

I lys av fallende selskapsverdier på Euronext Growth, har analysedekning og høye kursmål på nynoteringer vært i medienes søkelys. Avvikene mellom meglerhusenes kursmål og faktisk kurs har tidvis vært meget høye.

– Hva gjør dere for å ta vare på integriteten som tilrettelegger og meglerhus?

– Vi jobber med selskapene og vi tar opp dekning. Vi prøver etter beste evne å sparre med selskapene og publisere så gode analyser som mulig.

– Klarer dere å følge opp og selskapene i ettermarkedet?

– Ja, det gjør vi. Vi forsøker som best vi kan. Så er det også slik at det ved en del av disse selskapene er det ikke like mye å analysere og skrive om, som ved større selskap.