Kinas Lehman Brothers?
Evergrandes kollaps kan skape negative ringvirkninger i de globale finans- og råvaremarkedene. Den kinesiske eiendomsgiganten skylder over 2500 milliarder kroner.

Børsene har fått en trang start på uken, ikke minst i Asia der Hang Seng i Hongkong falt 3,3 prosent mandag. Den store synderen var igjen China Evergrande Group, som gikk tilbake 10 prosent. Eiendomsgiganten har vært i hardt vær den siste tiden, og handelen med selskapets obligasjoner ble stanset den 16. september.
Før helgen skrev Finansavisen at faren for mislighold av gjeld verdt mer enn 2.500 milliarder kroner nå er svært høy, og mange frykter en Lehman-lignende situasjon, med omfattende smitteeffekter og kanskje en ny finanskrise – i det minste i Kina.
Evergrande-krisen
«Evergrande skal etter planen ha tilbakebetaling på obligasjoner torsdag. (...) Selskapet har faktisk 30 dagers avdragsfrihet før mislighold kan erklæres offisielt, så denne historien vil trolig rulle videre», skriver senioranalytiker Jeffrey Halley i Oanda i sin oppdatering mandag.
I DNB Markets mener seniorøkonom Kelly Chen at likviditetsskvisen for Evergrande er en konsekvens av en villet boligpolitikk i Kina, som skal stramme inn på gjeldsveksten i denne sektoren.
«Samtidig er boligmarkedet, og særlig befolkningens formue og pensjonssparing i så stor grad knyttet til boligverdier, at det gir sterke insentiver for myndighetene til å gjøre sitt ytterste for å unngå boligpriskollaps. Om den sterke boligprisutviklingen tidlig i 2021 er noen indikasjon, er etterspørselen etter bolig i Kina fremdeles meget solid. Helt klart kan myndighetene trå feil i måten de velger å håndtere Evergrande på, men det gjenstår å se», skriver hun i meglerhusets morgenrapport mandag.
Gjeldstak og råvarer
Halley i Oanda forteller om en lang liste av «haier som sirkler rundt» børsene.
«Støyen øker også rundt USA om gjeldstaket. Det å øke gjeldstaket pleide å være en formalitet, men i et polarisert USA er ikke dette lenger tilfellet», skriver han.
I et debattinnlegg i Wall Street Journal advarte USAs finansminister Janet Yellen i helgen om at USA kan stå overfor en finanskrise som «kan forverre skadene av den vedvarende folkehelsekrisen» – og til og med skade USAs økonomi permanent – om politikerne nekter å øke gjeldstaket.
Videre faller råvarer tungt mandag, etter helgens utspill fra Kinas statsminister Li Keqiang om at landet vil bruke «markedsverktøy» for å stabilisere prisene.
«Jeg antar at dette betyr frigjøring av mer råvarer til hjemlige markeder fra Kinas strategiske reserver. Som en pristaker, og ikke en prissetter, er det dette Kina kan gjøre for å påvirke prisene på mellomlang sikt. Men når det kommer på en dag der likviditeten er lavere grunnet helligdager (i Asia, red. anm.), markedene er nervøse for en kaotisk Evergrande-kollaps og amerikanske renter og dollar har steget før rentemøtet i Fed, blir effekten overdimensjonert», skriver Halley i Oanda.
– Klimatiltak slår inn
Chen i DNB Markets trekker mandag frem at jernmalmprisen nesten har halvert seg fra toppen i mai i år, og er tilbake på 2019-nivåer.
«Jernmalm, sammen med kull, er de to viktigste innsatsvarene for å lage stål. Ved første øyekast kan det virke rart at stålprisene står omtrent på stedet hvil, mens jernmalmprisen korrigeres helt tilbake, og kullprisene stadig stiger til nye rekorder. Det kan kanskje virke som jernmalmprisen er kanarien, først ute med å merke at etterspørselen etter stål reduseres», resonnerer hun.
«Men like viktig er klimatiltakene som Kina nå gradvis er i ferd med å utarbeide. For stål har de kinesiske myndighetenes produksjonstak og effektiviseringskrav stor betydning, etter min mening. Jeg tror at vi nå ser effekten av målet om å bytte ut mer forurensende produksjonsmetoder med nyere («electric arc furnace»), der sistnevnte bruker vesentlig mindre jernmalm», fortsetter Chen.
Mørkerødt i Europa, USA
Hun peker videre på at klimamotiverte begrensninger på kinesisk innenlandsk kullproduksjon, politiske begrensninger på kinesisk import av australsk kull og skuffende vannkraftproduksjon har løftet kullprisene i Kina.
«Dette gir globale konsekvenser, ved å øke etterspørselen etter gass og spotprisene på asiatisk LNG-import. På marginen, i et stramt gassmarked slik det nå er i Europa, vil høye LNG-priser trekke opp gassprisen i Europa», skriver seniorøkonomen.
Børsuroen i Asia har smittet over på Europa, der toneangivende børser som tyske DAX og franske CAC 40 begge trekker ned over 2 prosent. Britiske FTSE 100 er ned 1,4 prosent. Her hjemme faller hovedindeksen på Oslo Børs 2,3 prosent til 1.115,85.
I USA peker mandagens futureshandel mot et kraftig fall fra start på Wall Street.

