Halvannet år etter at coronapandemien sjokkerte verden, venter OECD fortsatt bedring, men i langsommere tempo enn til nå. Den store forskjellen fra tidligere OECD-prognoser er at risikobildet nå er omtrent balansert.
Det kan bety at inflasjonen går fra å være forbigående, og håndterbar, til varig høyere. I så fall kan sentralbankene måtte stramme pengepolitikken tidligere.
BNP nå høyere
I sin halvveisoppdatering av Economic Outlook anslår OECD global BNP-vekst til 5,7 prosent i år og 4,5 prosent neste år.
Globalt BNP er nå over nivåene før pandemien, men i mange land mangler fortsatt mye. BNP ligger dessuten rundt 3,5 prosentpoeng lavere enn vekstbanen fra før pandemien.
Denne tapte veksten tilsvarer tapte inntekter på 4.500 milliarder dollar, eller omtrent et års normale globale BNP-vekst samlet sett.
OECDs vekstprognoser
| 2020 | 2021 | 2022 | |
| Verden | −3,4 | 5,7 (–0,1) | 4,5 (0,1) |
| G20 | −3,1 | 6,1 (–0,2) | 4,8 (0,1) |
| USA | −3,4 | 6,0 (–0,9) | 3,9 (0,3) |
| Eurosonen | −6,5 | 5,3 (1,0) | 4,6 (0,2) |
| Japan | −4,6 | 2,5 (–0,1) | 2,1 (0,1) |
| Storbritannia | −9,8 | 6,7 (–0,5) | 5,2 (–0,3) |
| Kina | 2,3 | 8,5 | 5,8 |
| India | −7,3 | 9,7 (–0,2) | 7,9 (–0,3) |
Prosent (endring fra forrige prognose). Kilde: OECD |
Deltavarianten har til nå hatt begrenset betydning i land med en høy andel vaksinerte innbyggere. I andre land er veksten presset ned, konstaterer OECD. Ferske aktivitetsindikatorer tyder også på klart avtagende fart.
Inflasjonsfaren
Samlet er råvareprisene nå 55 prosent høyere enn for et år siden. Spot-priser på containerfrakt er to–tre ganger høyere enn i fjor. Til sammen løfter dette inflasjonen med 1,5 prosentpoeng i G20-landene.
OECD venter at inflasjonstoppen blir nådd før jul i år. Da vil inflasjonen i G20-landene ha nådd 4,5 prosent. Ett år senere er inflasjonen 3,5 prosent, tror organisasjonen.
Årsgjennomsnittene for 2021 og 2022 blir imidlertid 3,7 og 3,9 prosent.
OECDs inflasjonsprognoser
| 2020 | 2021 | 2022 | |
| G20 | 2,7 | 3,7 (0,2) | 3,9 (0,5) |
| G20 - kjerneinflasjon | 1,0 | 2,1 (0,3) | 2,2 (0,3) |
| USA | 1,2 | 3,6 (0,7) | 3,1 (0,5) |
| USA - kjerneinflasjon | 1,4 | 3,1 (0,6) | 2,8 (0,2) |
| Eurosonen | 0,3 | 2,1 (0,3) | 1,9 (0,7) |
| Eurosonen - kjerneinflasjon | 0,7 | 1,4 (0,1) | 1,5 (0,4) |
| Japan | 0 | –0,4 (–0,5) | 0,5 (–0,1) |
| Storbritannia | 0,9 | 2,3 (1,0) | 3,1 (1,4) |
| Storbritannia - kjerneinflasjon | 1,4 | 2,1 (1,1) | 2,7 (1,1) |
Prosent (endring fra forrige prognose). Kilde: OECD |
OECD peker imidlertid på muligheten for at konsumveksten kommer raskere tilbake, for eksempel hvis vaksine-spredningen går raskere enn ventet. Det vil trolig utløse et raskere fall i spareraten, og dermed sterkere etterspørsel og vekst.
Men den økte konsumetterspørselen vil i så fall også løfte inflasjonen. Det kan få finansmarkedene til å forvente tidligere innstramminger fra sentralbankene, og dermed gi en rentedrevet oppbremsing.
Økt lønnsvekst?
Inflasjonsanslagene for 2021 er løftet spesielt mye for Canada, Storbritannia og USA – og Storbritannia og Canada skiller seg også klart ut i 2022, med 1,4 prosentpoeng høyere inflasjon enn i forrige prognose.
Kjerneinflasjonen i G20-landene ventes å ligge mer enn halvannet prosentpoeng lavere enn total inflasjon både i 2021 og 2022.
Dette er fortsatt høyere enn før pandemien, men tilbudssideproblemene ventes å avta gradvis, og OECD ser ikke for seg markant høyere lønnsvekst.
«En varig økning i inflasjonen fra de lave nivåene før pandemien vil trolig bare inntreffe hvis lønnsveksten tiltar betydelig», skriver OECD.
OECD viser imidlertid til at enkelte sektorer allerede opplever klart økte lønnstillegg, særlig i USA. Dessuten har organisasjonen merket seg tendenser til økt knapphet på kvalifisert arbeidskraft både i USA og Europa. Det er heller ingen grunn til å vente vesentlig lettere fraktmarkeder det neste året.
Inflasjonsforventningene har steget det siste året, men utenom i USA er de fortsatt moderate, mener OECD.
Må planlegge slutten
OECD mener sentralbankene må fortsette å gi gass, men etterlyser nå klare planer for når stimulansen skal reduseres. Dessuten må sentralbankene gjøre klart om de vil akseptere at inflasjonen kortsiktig overstiger de respektive inflasjonsmålene.
Det er også for tidlig å stramme betydelig inn på finanspolitikken, mener organisasjonen.
